Ang dagens store tema: egoistiske foreldre.

[AneB]

Nå var hun psykologen som har satt fyr i gresset på Sommeråpnet og sier det barna vil ha av foreldrene sine er tid og tålmodighet.

 

Jeg skjønner ikke helt at man er nødt til å holde seg hjemme for å gi ungene dette? Er sånn det er blitt fremstilt syns jeg, at vi reiser for mye, spiser for mye ute, og ikke tar hensyn til barna våre.

 

I dag har det kommet frem at jeg er alt jeg ifølge denne psykolog-dama ikke skal være, og utrolig nok har jeg et supersosialt, blidt barn som sover natten igjennom og elsker at det skjer noe rundt henne... Hun sover hvor som helst, og finner roen overalt. Føler liksom ikke at jeg har mislykkes totalt...

 

[Frk. frustrert med alle de små]

ting har skjedd fort, fra å henge ved kjøkkenbenken til å henge i baren - brutalt sagt:) det kommer alltid sånne reaksjoner, men dagens mødre er dagens mødre. Vi jobber jo også mer, men det er det ingen som henger seg opp i...merkelig, men det er vi jo faktisk nødt til å gjøre for å overleve i dyyyyyyre Norge!!!

[Muffinsmamma]

Er enig med deg Ane B. Jeg har helt siden gutten ble født reist mye hit og dit, han har sovet mange ulike steder, vært med meg på kafë, osv. Han er også kjempesosial og lett å ha med å gjøre, uansett hvor vi er.

 

Jeg tror at det fins foreldre som setter sine egne behov foran barnas. Mener ikke at du er sånn. Men jeg tror det er mange som ikke ser barnas behov. Det kom til et punkt da jeg merket at det ikke var verdt å gå på kafé med sønnen min lenger. Merket at han ikke trivdes, og da gjorde jeg det sjeldnere. Tar heller med en kaffe og setter meg på en lekeplass så han kan treffe andre barn. For eksempel.

Jeg tror at man kan leve aktivt og "fritt" som foreldre. Man må selvfølgelig bare først se etter om barnet trives. Og det gjør jo ditt barn, så du skal ikke føle deg truffet av Sommeråpent!

Jeg treffer mange andre foreldre, og visse har barn de syns er "vanskelige". Jeg syns ofte at det er måten foreldrene gjør ting på som kan påvirke barnet til å blir vanskelig. Iblandt syns jeg vi voksne forventer at våre barn skal reagere som vi selv ville gjort, eller at de skal sitte stille og være greie bare fordi vi vil at de skal være det.. isteden for å se at de kanskje kjeder seg og er understimulert.

Var på IKEA her om dagen.. jeg er overbevist om at folk drar dit bare for å spse middag! Der kan man spise i ro mens ungene leker! Ganske genialt IKEA:)

[mamma tiL 1stor+2små]

Det som er vel hovedproblemet er at de har sett at barn blir mer uttrygge,har mer psykiske problemer etter at vi begynte å reise mye,gå mye ut osv,istenden for å være hjemme å ha kvalitetstid med barna der.

 

Mange barn reagerer nok og på å ligge på andre plasser,selv om foreldrene er med og hvis en stadig forflytter seg,kan dette plante seg i barna,det trenger jo ikke vise på dem når de er helt små,kanskje ikke før skolealder,ungdomskole,eller vidergående.Slik er det jeg har oppfattet dette.

 

Synes det er verdt å sette seg ned å tenke over hva ekspertene sier.Tenke over om det kan være det minste hold i det og ikke bare tenke at dette går sikkert greit,for hvis dette er sant,mister jeg mye av min frihet.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg tror det det er snakk om, er foreldre som drar med ungene på LANGE reiser, eller er ofte mye borte, med barnet eller uten. Alle barn er forskjellige, det finnes ingen fasit. Datteren min var null problem å reise med. Hun sov ikke hele natten, men det gjør hun fremdeles ikke alltid. Hun elsket å reise. Liker det fremdeles. Mine ene gutt tar det helt greit. Han er ikke overbegeistret, men han tilpasser seg, og så lenge mamma og broren er med, er alt greit. men lillegutten min, han hater det. han HATER å sove borte, og han blir ugrei av det. Vi bruker mellom to og tre dager på å venne ham til at vi ikke er hjemme. Så jeg tror man bare må føle på det en selv mener passer for barnet.

 

Men jeg er enig i at det er mange egoistiske foreldre. Det kan være at JEG er unormalt opptatt av barna mine og kanskje er litt av en hønemor. Men det vet jeg jo ikke. Akkurat der er jeg ikke så objektiv. Selvsagt mener jeg at akkurat det JEG gjør er det beste.

[Sjefsmegga]

Vel...vi som gjør det motsatte av å farte, reise og være borte fra ungene våre får jaggu høre det vi også...for vi har ikke noe "liv"...og ungene våre blir usoialiserte "mammadalter" kan det nesten virke som.

 

Uansett så regner jeg med at de fleste oppegående mennesker gjør det de føler er rett for ungene sine. Enten de reiser til Afrika eller blir hjemme i Norge for å feriere..

 

 

[AneB]

Enig bajamaja!

Når man merker at barna er utilpasse med det de blir tatt med på må man begynne å tenke og revurdere om man gjør ting for seg selv som ikke passer barnas behov.

 

[alvefrøken]

vel.....jeg er enig med denne psykologen.

[Frk. frustrert med alle de små]

jeg tror ikke barna har vondt av å være sosiale, jeg vil si det er mye verre for de som aldri får oppleve noen og bare er hjemme. Men enda en gang er jeg nødt til å påpeke det med at vi tilbringer mye tid på jobb. At noen barn er i barnehagen, skole/SFO fra 7.30 til 16.30 er ikke uvanlig....det er en konsekvens av at begge foreldrene er nødt til å jobbe mye for å få endene til å møtes.

Det er klart at det finnes noen som absolutt ikke ser barnas behov...bare sine egne, men det er ytterkantene og ikke "normalen"....tror jeg da.