bortskjemt unge!

[Anonym bruker]

jeg kommer til å legge ut dette innlegget anonymt. pga at jeg vet det blir mye reaksjoner.

jeg er stemor, for en gutt, han er seriøst verdens største plage. han slår,spytter,ødelegger ting, er tøff i munnen, kaller meg for ting! hans far sier ingenting, bare lar sønnen få gjøre som han vil! et barn skal da vel ha grenser? som å sitte rolig ved matbordet? spise det man får server? spise opp maten? ikke finne seg is uten å spør? ikke kaste ting ned trappen så andre holder på å dette? oppe til tolv halv ett de helgene han er her! jeg tar dette opp med samboeren min, han svarer at helger er kos, og da skal det ikke være leggetider!

det er utrolig hvor mange kameler man må svelge ved å være stemor! som at eksen hans står ute på gårsplassen her en time ved henting, for å la sønnen leke til han selv vil hjem. og da står hun å røyker, og tar sneipene sine rett i bakken, og hvem må plukke opp de?jeg...

unnskyld meg, men noen gang har jeg mest lyst til å be henne dra seg til helvete av min gårdsplass!

er det noe dere har gjort for å sette dere i større respekt hos barnet? hos barnefaren?

det må jo være regler her selv om det er ferie eller helg?

han sier han ikke vil bli storebror, at han hater babyen, slår mot magen min, og at han ikke vil se babyen hvis ikke faren hans kan ta med den til han og hans mor da den blir født! så kan de 4 være der med min baby! det er da vel ikke noe jeg skal respektere?

jeg syns det er vondt at oppførselen til gutten hindrer meg i å være glad i han...for det gjør det faktisk! gruer meg til hver helg han kommer! for det er et vannvittig ork!

men men....jeg har vel ikke noe jeg skulle sagt. og ut av det jeg har skjønt, så er det mye vi stemødre må finne oss i!

[Anonym bruker]

Skjønner du er fortvilet....

 

Men at barnet er bortskjemt og vanskelig er faktisk ikke barnets skyld.

Barn blir som man former dem,og det er det vi voksne som gjør.

 

Barnefaren må jo ta tak i dette.Og du må sørge for at han gjør det.

Det er trist å lese hvordan du opplever samværet med barnet,og det virker som om du og barnefaren kanskje burde se litt på hvordan dere ønsker det skal være?

Særlig siden dere nå også skal ha barn sammen.

 

At moren til barnet kaster sneiper på bakken burde da være et mindre problem?

Enten så ber du henne slutte med det,eller så får du be mannen din ta dem opp..verre enn det er det da ikke?

 

[Anonym bruker]

Hvor er barnefaren oppi alt dette? Sitter han hjelpesløst på sidelinjen og ser på? Da er han i så fall ikke mye til mann og ikke noe jeg ville fått barn med. Barn er nemlig produkt av sine foreldre, og er sønnen til din mann ufordragelig... Ja, da bør du skjønne hvor det kommer fra.

 

Det er urimelig å legge skylden på biomor, hun kan i svært liten grad bestemme hvordan sønnen deres skal oppføre seg hos far. Det er det dere som styrer. Jeg er ganske sikker på at biomor ikke godtar en slik oppførsel hjemme hos seg selv, og det trenger heller ikke dere å gjøre.

 

Ta tak i situasjonen, SAMMEN med barnefaren. Begynn med oppdragelsen og grensesettingen.

[Anonym bruker]

Uff uff det livet du lever må vikrleig være en tålmodighetsprøve.

Trist at du ikke fant det ut før dere valgte å få barn sammen, da ville rådet mit vært å bakke ut, finne nye veier å gå uten denne situasjonen.

For det er desverre slik at man velger både partner og dennes barn. Det kan aldri bli annerledes. man svikter ikke egne barn for en partner.sånn er det bare.

Etter det jeg har forstått venter du barn, da er det bare å gi deg råd om feks familie rådgivning sammen med paetner.

For du vil aldri klare å holde ut denne situasjoene om den ikke endres, når du i tillegg får et lite barn,.

 

Kan det være a5t denne gutten har adhd? Eller andre adferds problemer? Noen barn har utagerende adferd uten at det er kartlagt.

På den måten kan det være urettferdig å dømme barnet ensidig.

Lykke til, føler med deg.

[Anonym bruker]

alvorlig talt da kvinnemenneske!!

Ble skikkelig provosert da jeg leste dette..

 

Har du virkelig tenkt til å fortsette å stå på side linjen mens alt dette foregår?!

Har du virkelig tenkt til å la dette gå sin gang hver gang han er hos dere?!

Hva med å ta frem noen av de mange gravid hormonene som ligger på lur og gi både mann og barn en aldri så liten støkk så de kansje skjønner begge to at dette faktisk er uakseptabelt.!

 

Hadde det vært min mann som hadde latt sønnen sin oppføre seg sånn når han er her (er selv stemor og gravid) så hadde han vært pent nødt til å ta med seg sønnen sin og være en annen plass i samværs tiden.

For når han ikke er interessert i å ha et "normalt" stabilt familie liv med regler, konsekvenser eller belønning så hadde han heller ikke hatt noe der å gjøre, mener jeg.

 

Hvordan blir det med den nye baby`n?

Kommer ikke den heller til å bli satt grenser for av far?

 

Har dere diskutert hvordan dere vil ha det når den kommer?

 

En ting er ihvertfall sikkert far har da ingen grunn til å ta med den nye baby`n til eksen sin?!

Det hadde jeg aldri funnet meg i.

Og jeg hadde aldri latt stesønn få være alene med barnet 2 sek.

 

Ta vare på deg selv og barnet ditt.

Ikke finn deg i alt dette.

stå på ditt. Du har da stemmerett og rettigheter du også.

 

lykke til!

[~~DoraDora~~]

Absolutt enig med anonym over meg her...

 

Ikke finn deg i dette... Gi beskjed...

[smillas]

Det er en trist og skremt unge, som åpenbart er redd for hva som skjer nå og ønsker seg tilbake til den gamle familien sin. Han er sviktet av faren sin i denne situasjonen, og det ser ikke ut som dere har noen plan for å løse det. Det blir jo ikke bedre av at man skriker eller "setter støkk i" ungen som noen foreslår, det er jo bare å senke seg til barnets atferd: her må dere koble inn noen som kan snakke alvorlig med gutten, hvis dere ikke klarer det selv, og love ham trygge rammer selv om det kommer en ny baby og far hittil har vært ute av stand til å håndtere denne situasjonen. Det handler ikke bare om å sette grenser, men om å få barnet til å føle at det HØRER TIL! Det er deres oppgave å få til. Ikke støt ungen vekk, det er en forferdelig "legacy" for deg som voksen å ta med deg.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Denne gutten trenger profesjonell hjelp!!! Dette er ikke normal oppførsel og kan IKKE aksepteres.-Ikke minst med tanke på den kommende babys sikkerhet. Hadde jeg vært deg ville jeg bedt faren om å kontakte et familievernkontor eller en psykolog, ev. tipse PP-tjenesten på skolen slik at han får kyndig hjelp. Inntil det ville jeg dratt vekk de helgene som han kommer på besøk for å tydeliggjøre for din mann hvor vanskelig dette er og at det ikke er noe som bare kan "skure og gå". Jeg hadde ikke turt å ha en baby i samme hus som denne gutten og du fortjener en annen og mye bedre behandling. Ikke la dette fortsette!

[twoboys & a girl]

Godt å høre at noen sliter med det samme, bare på motsatt side.

Her er sønnen min hos barnefaren annen hver helg, vært mye krangling frem og tilbake for å få i gang en avtale. I så fall så når han er der så er han "på ferie" i følge faren. Han behandler han som en baby, har ingen konsekvenser, ingen faste leggetider, mye junkfood, godter ol. Har holdt på å få han tørr, men faren brukte før å ta på han bleie når han kom dit. Har fått han til å slutte med det, men han tisser seg ut hele tiden når han er der og når han kommer hjem. Faren unnskylder han hele tiden, det var kø.. Sønnen min er vant til kø, han går i bhg. Det tar ett par dager fra han kommer hjem til jeg får han tørr. Blitt mye verre nå når faren har begynt å ha han et par timer en ettermiddag i uka. Han er også mye frekkere og utadgerende når han kommer derfra, bhg har klaget flere ganger.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, har vært i kontakt med helsestasjonen, nicwalls og familievernkontoret. Sønnen min vil dit, men lengter hjem etter kun kort tid.

[Anonym bruker]

Dette er ikke kameler du må svelge fordi du er stemor, men fordi du er sammen med en idiot. Beklager ordbruken, men han svikter både deg, gutten og den lille som kommer ved å ikke gjøre noe for å trygge barnet og sette grenser for ham, ta hensyn til deg, og skape et klima hvor det er greit å få inn et nytt barn.

[Anonym bruker]

Anonym 13:17 8.08.2007

 

Denne gutten trenger nok ikke profesjonell hjelp. Du er på villspor.

 

Barnet trenger trygge, stabile rammer. grensesetting og sist men ikke minst masse KJÆRLIGHET og OMSORG!

 

Det burde fikse situasjonen.

 

Barn som ikke trives i situasjonen har en tendens til å oppføre seg både utagerende og oppmerksomhetssøkende. Syes det stemmer ganske godt i denne situasjonen.