Foredre vet ofte ikke hva som er best for deres barn

[___]

Barn er forskjellige og tåler ikke eller har godt av det samme, men å tro at vi foreldre bestandig vet hva som er best for våre barn, det er tull.

Akkurat som på andre områder er vi i stor grad påvirket av media og andre menneskers forventninger. Vi tar utgangspunkt i vårt egent forhold til foreldrene våre og hvordan vi selv ble oppdradd. De aller fleste her inne ønsker bare det beste for sine barn, men å vite hva som faktisk er det beste det er ikke lett.

Det er desuten veldig enkelt å finne undskyldninger for hvorfor man gjør ting som mn selv har lyst til og å neglisjere faresignaler.

 

Barn er tilpassningsdykktige og fungerer under mange forskjellige forhold. Det er ikke det samme som at det er det beste for dem. Hvis vi foreldre faktisk viste hva som var best for våre barn ville vi ikke hatt så mange stressede barn, så mange overvektige eller så mange bortskjemte ungdommer som er vant til at alt blir ordnet for dem. Det er veldig bra at det settes fokus på hva som faktisk er bra for barn, ikke bare på hva de kan greie seg fint gjennom.

[Gjest -<<-]

Men hva som "faktisk er bra for barn" varierer jo. Ikke bare fra barn til barn, men ut fra hvilket mål man har for oppdragelsen. En del av tingene som anses som skadelig for barn eller bra for barn er det nettopp fordi de er med på å forme hvordan barnet blir som voksen.

 

Noen vil kanskje mene det er ok å skjemme bort barnet, fordi barnet da blir vant til å stille krav og sikker på egen rett til å få viljen sin, og dermed kan bli en suksessrik næringslivsleder som voksen.

 

Noen vil mene at reising er glimrende for barn, fordi det vil gi dem økt kulturforståelse og kanskje språkkunnskaper til voksenlivet, mens andre fokuserer på farene man utsetter seg for.

 

Samfunnet har satt en standard minimumsgrense for hva som er tilstrekkelig omsorg - går man under denne kommer barnevernet inn i bildet. Resten er opp til foreldrene. Det er nemlig ingen andre enn foreldrene som til syvende og sist kan avgjøre hva slags mennesker de ønsker å produsere. "Faktisk," finnes ikke alltid.

 

Men det er selvsagt fint at man fortsetter å debattere dette, siden alle foreldre antagelig har godt av størst mulig refleksjonsgrad overfor menneskeformingsrollen de befinner seg i.

[___]

Jeg er helt enig med deg, problemet er bare at de fleste ikke reflekterer serlig mye på hvordan den oppdragelsen de gir barna påvirker ungene. Alt for mange av oss velger å gjøre det som vi selv har lyst til så lenge de ikke er åpenbart til skade for barna.

[Gjest]

Veldig enig med deg, Poamin! Virker som en del her inne ikke reflekterer over noe i det hele tatt ;-)

[Stratos med 3 barn]

Hadde de bare funnet opp kruttet og fortalt enstydig hva som var best så det gikk ann å følge det, hadde det ikke vært noen sak. Ala bilen min som kun går på blyfri, må på service etter så og så mange km osv. Da hadde det vært enkelt da!

Inntil den tid anser jeg meg selv for å kunne inneha nok sunn dømmekraft til å kunne avgjøre hva jeg mener er best for mine barn, så får gjerne du og andre være uenige! Og skulle jeg gjøre feil får jeg heller brenne i helvete etter min død!

Sånn er det med det

[Gjest -<<-]

Vel - er det egentlig så ille å gjøre noe man har lyst til så lenge det ikke er til åpenbar skade, da?

 

Jeg er blant dem som mener at det å få barn ikke bør gjøre mennesker til "bare" mamma. Jeg tror ikke det er sunt å la livet sentrere 100% rundt ungene. Om mor vil noe, som ikke er spesielt utviklende for barna, men heller ikke spesielt skadelig, så ser jeg egentlig ingen grunn til at hun av og til skal kunne gjøre det. Akkurat som man ofte gjør ting som er uinteressante for mor som selvstendig individ, men ønskelige fra barneperspektivet. Det tror jeg lærer ungene noe om hensyn til andre mennesker og at også andres behov og ønsker skal ivaretas.

[___]

Jeg har ikke sakt det er lett, men den gjentatte påstanden om at "jeg vet best hva som er best for mit barn"mener jeg er ganske rogant og farlig.

 

Min eldste er foresten bare 2 1/2 og jeg har allerede gjort veldig mye dumt. Jeg vet i hvetfal ikke bestandig hva som er best. Det er viktig å høre på fagfolk også når de sier vi bør gjøre ting som går ut over oss selv.

[mamma tiL 1stor+2små]

Helt enig med Poamin

[Stratos med 3 barn]

Enig i det, men når de fagfolka sier forskjellige ting blir det opp til deg å velge og dermed blir det slik at du alikevell må stole på at du vet best..... Forstår?

[Gjest]

Ja, du må for all del ikke følge anbefalingene..

Da er du hysterisk og dum. Det ble jo folk av de fleste før også - selv om om de kjørte uten bilbelte og foreldrene røykte foran (dette var ironi dersom noen skulle misforstå...)

 

Ungene er ikke foreldrenes eiendom, men har egne rettigheter. Det er vår plikt å passe på de etter beste evne.

[Twintipp og himmelblå]

Hva mener du egentlig med dette innlegget?

[Susan*lillegutt og mini*]

men hvorfor sier da fagfolk, feks. leger, du vet best,du som ser barnet ditt hver dag,så du vet best hvordan barnet ditt er og hvordan du skal gjøre forskjellige ting..

[Stratos med 3 barn]

Ja selvfølgelig er det det! Men det er ikke ensbetydende med at ungen kommer med bruksanvisning og at det kun finnes en eneste riktig ting å gjøre! Man kan tom ha to barn, hvorav det noe er greit for den ene, men ikke den andre.....

Og her snakker ikke jeg om de anbefalningene som er bevist; ikke røyke under svangerskap, bilstol feil vei osv, men de som feks er gjenstand til diskusjon nå. der mener jeg det finnes nyanser!

[___]

Hvis det spørsmålet var til meg, så mente jeg å få noen til å tenke litt på egne holdninger til det å oppdra barn og å få ut litt frustrasjon over enkelte innlegg av typen "jeg vet best selv" og "ingen bor bry seg med hva andre gjør".

[___]

I noen tilfeller er det sikker riktig at du vet best, i andre tilfeller sies det for å legge ansvaret over på deg. Noen ganger sier de det også forde de er oppgitt over ikke å kunne eller tørre å fortelle at det faktisk er fare for at noe går galt. Sikkert andre grunner også.

[Gjest]

Selvsagt =)

[Susan*lillegutt og mini*]

ja,ikke sant..er jo typisk det,du vet best for barnet ditt,men inni seg selv tenker de (altså fagfolkene) er jo egentlig jeg som vet best,men,men..har opplevd det så mange ganger,feks. lillegutt hadde 40.9 i feber,hadde feber en hel uke,og ble ikke kvitt den,ringte legevakta og fikk beskjed at 40.9 er ingenting på et barn (2år) han lå som et slakt på tv, dagen etter ringte jeg på nytt,fikk ny lege fikk komme inn,og så med engang at noe var galt,og sa fra at godt vi kom og at d var vi som viste best..

 

så nei,skal ikke være lett å være foreldre,vi tror/ og håper vi vet best for barna våre,men må av og til gi tapt å innrømme at oi..det var kanskje ikke så bra allikevel..

Men jeg tror og mener hvertfall at jeg vet best for mine barn,men er åpen for å høre på andre,(fagfolk eller ikke)hvis man kan si det på en slik måte,hehe =)