hei alle kjekke MiK-jenter

[Jumpy]

Her er det jammen meg stille for tiden. Er det bare en naturlig konsekvens av ferietid eller er folk rett og slett slitne og leie av alt babymaset? Kan være godt å ta seg litt fri fra det iblant.

 

Jeg har klart i ganske lang tid nå å ikke snakke om barn. Aner jo ikke helt om det virker da, men håper jo i det lengste. Sambo er på tur nå og besøker flere kamerater, en har nettopp fått barn nr 2, en annen venter førstemann. Pluss at han har besøkt familie og kost seg med nevøer og nieser... hi hi, håper jo det skal smitte litt over på han nå som han kommer så nært innpå mange barn på kort tid. Særlig alle kompisene som formerer seg: det må da smitte litt over på han også. Jeg håper det ihvertfall. Skal ikke snakke om baby før i oktober har jeg bestemt meg for.

 

Ja ja, koselig om noen titter innom her da og avlegger rapport ;o)

 

Frøkna, hvordan går det med deg. Snart skal jeg be han kjøpe p-piller. Hi hi, passer kanskje bra sånn rett etter at han kommer tilbake fra "baby-ferien" sin ...lol

 

Klems

[-Mariposa-]

Jeg har vært på ferie, og så skjer det ikke så mye, så har ikke mye å skrive. Jeg har ikke snakket om babyer siden jeg bestemte meg for å la være og det går ganske bra. Får litt fnatt noen ganger, men så langt går det fint. Sambo får i alle fall være "ung og uansvarlig" for tida, så den planen fungerer også. Men tanken på at jeg neste vår er 28 og sambo kanskje ikke er noe mer klar neste år tross mine planer skremmer meg innimellom. Men jeg vet jo ikke det før jeg kommer så langt.

 

I natt hadde jeg en fæl drøm. Jeg drømte at ALLE rundt meg ble gravide, søstrene til sambo og en hel haug av venninner kom på rekke og rad og sa de var gravide. Jeg følte meg så utenfor og sambo var heller ikke særlig forståelsesfull. Glad det bare var en drøm.

 

Det hadde vært fint og feks søstra hans ble gravid, for kanskje det å være en onkel og det å se at de får det til gjør at det ikke er så skremmende. Men så langt tror jeg ikke noen av søstrene hans har babyplaner...

 

Ellers skjer det ikke så mye nei.

[Jumpy]

hmm.. vet du, når jeg tenker på det så var jo jeg ca 28 da jeg begynte for alvor å tenke på barn. Er over 30 nå, sambo straks 31. Selv om vi ikke er i mål, så har nok ting endret seg en del på den tiden tross alt. Han er ikke så innmari imot formering.. (hehe)... nå som den gang. Er kanskje ikke noen trøst, men det går jo ihvetrfall fremover. Søstra til min samboer ble mor for snart 5 år siden.... husker jeg var veldig spent på hvordan han skulle takle det å bli onkel. Hadde jo lyst på barn den gangen også, men da føltes det veldig langt frem i tid om du skjønner så var ikke så bekymret for at han ikke ville ha barn.. Han er når det er sagt "verdens beste onkel", både for nieser og nevøer på min side og hans side. Generelt er han ganske flink med barn, noe som gjør meg litt glad tross alt.

 

Synes vi er flinke jeg frøkna, til å ikke snakke om barn. Skal se det gir avkastning etterhvert *håpe*

[Jumpy]

Sjekket brukerinformasjonen min nå og ser at jeg meldte meg inn her 21 september i 2005... da skrev jeg dette i dagboken: (har ikke skrevet så mye der siden....): Men ok, to år, TO ÅR, har jeg vært her inne.. det er jo litt sprøtt nesten.

 

"Jeg tenker stadig på det å få en liten spire i magen. Det er akkurat som om noe har skjedd, jeg føler at jeg trenger noe mer, noe nytt, å fyle livet med. Det å bare ha meg og mitt, og vi og vårt, begynner å føles litt tamt på en måte. Det føles som om jeg ønsker å ha omsorg for noe mer, noe med mer betydning en min egen karriere, min egen kropp, egne klær osv... Med andre ord så ønsker jeg at vi snart kan få et familieliv der familien består av flere enn oss to...."

 

 

*sukk*

[-Mariposa-]

Jeg skjønner hva du mener... men sambo synes at han ikke har hatt nok tid til å bare være seg selv ennå, så jeg får vel vente på ham. Jeg håper inderlig at det neste året skal gjøre ham mer klar for familielivet, men innimellom tviler jeg på at han skal bli noe mer klar de neste 5 årene. Han er jo "bare" 24 (snart 25) og hvis han er som samboeren din så må jeg vente i 7 år til... Ha ha ha, liksom *sukk*

 

Jeg har vært her inne en god stund jeg og, men har ikke hørt til noe forum før dette kom. Jeg har tenkt på barn siden jeg var ca 21 (da var jeg i et langvarig forhold) og har alltid tenkt at jeg skal ha barn når jeg er 26... Første året jeg var med sambo (vi har snart vært sammen i 3 år) tenkte jeg ikke særlig mye på barn, men hadde inntrykk av at han visste at det var noe jeg ville ha før jeg ble 30 i alle fall. Men da vi hadde vært sammen i 1,5 år kom babyfeberen for fullt så jeg har vel tenkt seriøst på det i 1,5 år nå. Når det har gått 1,5 år til og vi har vært sammen i 4,5 år DA kommer jeg nok til å miste tålmodigheten om han ikke er noe klarere.

 

Men, jeg har jo sett før han null mas kan hjelpe, så jeg får vel holde håpet oppe!

[Jumpy]

vi krysser fingre og tær for at "null-mas" og "ung og uansvarlig" strategiene våre slår til!

[jenta fra havet]

Hei:)

 

Det er jo helt utrolig hvor tålmodige vi jenter er! Jeg har også vært sammen med samboern min i 3 år..og "babysuget" kom vel for et par år siden kanskje.. Min sambo er veldig populær blandt småttinger i både hans og min familie, (litt uten at han har gått inn for det selv) så det er veldig godt å vite at han går godt sammen med barn. Selv om han ikke er så flink til å si "nei, nå orker jeg ikke mer!" etter å ha vært "onkelfly" for en fireåring i nesten en time;o)

 

Har jo vært litt frempå i de siste ukene jeg da, med et resultat som egentlig ikke gjorde drømmen om å bli gravid noe mer realisert.. så kanskje det er påtide å være minimalt masete og heller vente og håpe..? Det er jammen ikke greit..

 

Men det hjelper så mye å ha dette forumet! (er nesten hver dag innom å sjekker om det er noe nytt, jeg..)

 

Måtte vi alle bli gravide før 2010! - med forventningsfulle og KLARE menn!!

 

Jumpy, forresten: Så fint det dagbok innlegget ditt var:) Det er jo akkurat sånn det er.

 

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Hei jenter!

Slik er det her og.. Prøver å mase minimalt, men det blir faktisk nevnt titt og ofte for tiden. Men han nevner det like ofte som meg. Så jeg håper han er klar å prøve til jul. Det var det jeg bestemte meg for i januar i allefall, at jeg skulle prøve når jula kom.. hehe

 

Men om det blir noe av det er jo usikkert.. For nå har jeg innført sexnekt uten kondom eller å kjøre løpet fult ut... Orker ikke usikkerheten med svingen, og faren for at han skal si at jeg har lurt han.. (noe jeg self ikke gjør, men det er jo så lett å si om man blir uplanlagt gravid...)

[Miss Misantrop]

Gir han noen signaler på at han vil prøve i jula? X. fingrene for deg glajent@.

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Nei, han har ikke gjort det, han har bare sagt at han kan bli klar når som helst eller at det kan ta år.. Så jula er bare noe jeg har "bestemt" hehe.. For jeg og ei veninne har "planlagt" å gå gravide sammen... Men med min flaks så føder vel hun lenge før jeg rekker å bli gravid.. Og de skal ikke begynne å prøve føm 9 mnd-1 år...

[Miss Misantrop]

Så gøy om det skulle klaffe med deg og din venninne! Lykke til. Nå er det i allefall slutt på den grusomme pillen. Og kondomer er FRYKTELIG KJEDELIG i lengden... det sier i alle fall de fleste menn. LOL

[ellemmelle og bitteliten]

Her det ingenting nytt, derfor er jeg ikke her så ofte heller, bare innom og titter av og til.. Blir bare "depressiv" av å lese for mye om folk som er 2-8 år yngre enn meg som er aktive prøvere og har vært det en god stund.. For mitt eget beste er det da bedre å bruke tiden på andre sprell som holder fokuset vekk :-) for tiden klarer jeg det ganske bra..tror jeg.. om du spør sambo er han nok ikke like enig, men ;-)