Gå til innhold

Hvor mye gleder foreldrene deres seg til å bli besteforeldre?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er de helt i hundre, ringer heletiden, kjøper masse ting til babyen osv?

 

Er så skuffet over mamma og svigeres, hører ikke så mye fra dem om dagen, de er på campingen og på hytta, men for det likosm. Trodde liksom de kom til å ringe oftere for å høre hvordan det gikk. Har jo bare en uke til termin:(

Sist jeg snakket med mamma sa hun at hun håpet jeg gikk litt over tiden, for da kunne de besøke meg på sykehuset, trodde de kom til å dra fra campingen før jeg hvis det skjedde noe, men den gang ei:( De er jo bare 1,5 time unna og har jo vært der siden st.hans, så er jo ikke akkurat det at ferien blir ødelagt.

 

Virker likosm som verken svigeres eller mamma er så opptatt av at de skal bli besteforelder igjen.

De var ikke sånn forrige gang heller, når vi kommer på besøk eller de en sjelden gang kommer hit så har de aldri med seg noe til datteren vår, så blir sikkert sånn denne gangen også.

 

Mener ikke at besteforeldre skal ha med seg masse pakker og ting hver gang de kommer, men noen ganger liksom.

Hadde de ennå tatt seg en tur i ny og ne så skulle jeg ikke klaget, men de gjør ikke det heller likosm.

 

Det siste året har mamma bare vært her en gang og det var i bursdagen til datteren vår og svigeres har aldri vært her, nå bor de i nord, men forde likosm.

 

Kansje det bare er jeg som forlanger for mye, eller hvordan er det hos dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Da jeg skulle ha første mann var det første barnebarn på begge sider, og de maste hele tiden og klaget over at vi bodde så langt unna. Bodde da i Trondheim og all familie var her på østlandet, men nå når nr to kommer, og de har faktisk muligheten til å være mer med fra starten av nei da bestemte mamma seg for å flytte til Sverige!! Jeg kan ikke annet enn å le, og svigermor er ca ti min unna og hun har kanskje besøkt oss det siste 1, 5 året tre ganger! Er vi som må komme ned ditt. De er helt i hundre når de er med barnebarnet sitt så ivrige er de og maser om å passe han hele tiden, men vi må kjøre han rundt..... og de kan ofte klage over at de ser han så sjelden, men når vi først ringer og spør etter barnepass så kan de aldri likevel. Virker som de bare må ha noe å klage over.... he he

Skrevet

Egentlig er de akkurat passe intreressert;)

Foreldrene mine har akkurat vært her en uke, bor 150 mil lenger nord, så det er ikke SÅ ofte de kommer. Men vi regner med å se dem litt oftere etter fødselen kanskje. Vi må i tillegg ta turen til dem. De spør også hva vi ønsker oss osv, men vi har jo masse, så de har lovet en voksi i "julegave". Må kanskje få den litt før... Og jeg orker ikke så mye stæsj, så det er helt ok. De hadde med et kjempefint sett når de kom, og utover det vil vi heller ha bøker og musikk til den lille seinere.

 

Svigers likte ikke at jeg ble gravid med det samme, men ettersom magen har vokst har misnøyen snudd seg proporsjonalt med magen, så nå er de mer på gli. De har kjøpt litt småting, og svigermor spør stadig vekk hvordan det går. De bor like ved, så vi ser dem jo relativt ofte. Men de tråkker ikke ned dørstokkene, og er ikke plagsomme enda. Kan bli kjekt å ha svigermor etter ks til vasking osv, så jeg er takknemlig for at hun er så velvillig til det.

 

Så alt i alt er jeg meget fornøyd foreløpig:))

Skrevet

Ja klage er de flinke til, hehe......

 

Syns bare det er så synd at det skla bli sånn, for datteren min sysn jo det er så gøy å være sammen med dem.

 

Og man hører om andre hvor foreldre/svigers er helt i hundre. Kommer masse på besøk, ville trille, passe og skjemmer dem sikkelig bort. Var jo sånn jeg trodde det skulle bli hosw oss også:( Men men kansje det ikke er så mye sånn lenger....

Skrevet

de gleder seg veldig alle sammen,mamma maser mest om at hun gleder seg..men ikke overdreve da:)

vi vet ikke hva vi får...men vi har bare gutte barn i famen nå....så hu er sikker på det er ei jente nå...så hu vill kjøpe kjoler heletiden..

de er i hellas nå...hvis hu fant fine kjoler sko hu kjøpe det uansett hehe

men svigermor er nesten sikker på at detblir gutt..så ikke vet jeg...

hm....jeg ser alltid mamma et par ganger i uka minst..men er bare 5 min fra verandre og da....men det virker jo ikke som dere har så nert forhold ??men når besteforeldrene mine levde så sjemte di oss bort heletiden...sånt vet jeg det blir med mamma pappa og....

overfor mine barn...

men hvordan var dine besteforeldre mot deg da? tror det har noe å si og,for hvordan foreldrene dine er..

Skrevet

Vi har hatt et kjempe nært forhold,men etter at vi fikk den første datteren vår har det på en eller annen måte bare dappet mer og mer av. Hun lukker seg liksom inn i sin egen lille boble, sammen med sin mann og sine barn.

Jeg er bare vokst opp med et sett besteforeldre(pappas foreldre) og de har jeg et veldig nært forhold til.

 

Syns bare det er så rart hvordan folk er. Jeg vet at vis jeg hadde blitt f.eks tante så hadde jeg vært helt i hundre:) Fikk en lillebror når jeg var 16, og han skjemmet jeg bort som det skulle vært nevøen min. Ville passe han heletiden, kjøpte klær og leker heletiden og vi har jo et kjempe nært forhold. Så syns det er så rart at ikke besteforeldrene vil ha det sånn også.

Skrevet

ja det er store forskjeller, men for mamma sin del så har det kanskje litt med at hun ennå selv har barn. har en bror på 13 og 8 år og min er 3,5 år så da har hun ikke hatt den lille pausen før barnebarna dukker opp, og har kanskje lyst på fri fra sine egne av og til. Så mellom meg og mamma så blir mer at vi hjelper hverandre gjensidig, så henter hun min i barnhagen og sine på skolen og en annen ganger det jeg som sitter med alle tre. Så blir mer to mødre som hjelper hverandre enn akkurat mor og datter forhold. Så alle spør om hvordan det skal bli for oss når hun flytter til Sverige og vi ikke lenger har den samme muligheten til å få hjelp, men da sier jeg at det blir vel akkurat det samme for hu, at ikke jeg er der til å hjelpe også.

 

Skrevet

Ja ikke sant, litt sånn jeg tenker også. Mamma har også fått to nye unger som bare er 6 og 8, men alikevel liksom:(

Skrevet

Mamma og pappa gleder seg akkurat passe :) Vet de gleder seg masse, men de maser ikke på meg, ringer en gang i uka kanskje(de bor langt unna). Svigermor frykter jeg kan bli litt 'plagsom' etterhvert som magen blir større.... Det er svigers første barnebarn(og ett veldig etterlengtet ett sådan). Får vel passe på å bruke iveren hennes på noe fornuftig(husvask o.l i tida før småtten titter frem).

Skrevet

Mamma har det for travelt med brødrene mine på 6 og 10 år til at hun gidder å spørre meg om det går bra med meg engang... Har omtrent ikke hørt noe fra henne siden jeg fortalte henne om graviditeten. Og ikke fra bestemora mi heller selv om hun blir oldemor for første gang. Denne kommentaren fikk jeg fra bestemor: "Aner du hvor eldgammel jeg føler meg nå?"... Og that's it.

 

Pappa er litt mer interessert heldigvis (han og mamma ble skilt når jeg var 2 år), så jeg er vel litt mer pappa-jente =)

 

Han spør ofte hvordan det går med meg, osv. Mamam vil ikke besøke meg på sykehuset engang... Svigerforeldrene mine og søskene til sambo maser nesten for mye ;-p men er godt noen bryr seg da...

Skrevet

hmmm...det hørtes ikke kjekt ut..hos oss er det omvendt...De ringer hele veien og kommer innom stadig.Både foreldre og svigers. Men det er jo bare koslig..har du prøvd å pratet med mammen din og fortalt hene at du er skuffet??

Skrevet

Mamma er sånn noenlunde hysteriske... hehe =) mamma driver og kjøper ting i hytt og pine og er til og med begynt å strikke! (det er et stort sjokk altså!) pappa tar det mer med ro. når mamma fikk se 3d-ultralydfilm var hun overbevist om at Anniken var prikk lik henne selv.

 

Men svigermor? hun er helt på tuppa altså. hun handler så sinnsykt med barneklær, begynner nesten å gråte hver gang vi snakker om at hun skal bli bestemor og snakker om graviditet og fødsel og baby hele tiden. hun lever på en gigantisk rosa sky. Svigerfar bare snakker om at ">Denne jenta skal ihvertfall bli bortskjemt. joda, hun skal få ALT hun peker på..." hehe han har bare sønner selv så gleder seg nok litt til det kommer en jente i familien =)

Skrevet

Svigermor har tatt helt av..

Tror ikke føttene hennes har berørt bakken siden hun mottok

det glade budskap for et halvt års tid siden!

På grunn av henne har kostandene til den nye verdensborgeren

ikke blitt veldig høye for de vordende foreldre..

En kommode fra IKEA er det vi har kjøpt -resten er fra svigers..!

 

Min mor derimot.. gleder seg og uttrykker glede og spenning..

Men hun er tro mot seg selv når hun ikke tar helt av..

Det vil si -der svigers føtter er 10cm over bakken er min mors

føtter limt fast til grunnen med godt, gammeldags Karlsons superlim..

 

Det er godt de ikke er like -det ville blitt slitsomt å ha to hysteriske,

men samtidig litt trist om begge var like trauste som min egen mor.. ;)

 

Skrevet

Hei :)

 

Mamma gleder seg veldig tror jeg, men hun holder seg til å skrive opp navn enda. Har fått et sengesett, vet ikke om det er fra mamma eller søss.

 

Jeg er mer skuffet over oldeforeldrene fra typen sin side. Vi har vært på ferie hos dem en uke, og de har ikke snakket om det i det hele tatt, og ikke fortalt det til NOEN!!!

Skrevet

min far er en reservert mann når det gjelder slikt men viser at han bryr seg om meg..

min mor gleder seg- men har ikke tatt av.. har kjøpt ett sett klær til bebbis.. men til forrige kjøpte hun mer ting - og de har jeg jo enda. Hun tar mer av når bebbis er på plass hun

Svigermor og svigerfarmor har vært på besøk fra det store utland og hadde med gave og skravla mye om det som skal skje - de gleder seg veldig men syns det er trist å bo så langt unna da..

syns det er helt greit jeg.. de tar ikke av og det gjør ikke jeg heller

Skrevet

Sivgerforeldrene mine, eller dvs svigermor er helt i ekstase!Hun ringer for å høre og passer på at jeg får ordnet ting med jobben osv. Fikk en hel pose med babyklær da hun hadde vært på ferie, egentlig hadde hun tenkt å kjøpe en Dior dress. Men den var det ingen som ville være med henne å kjøpe, trur lille frø blir bortskjemt der!

 

Mormor er lettere overrasket, da hun så får seg å bli momor om 10 år og ikke nå. Hun er selv en aktiv mor med to små Rosa Prinsesser på to og fire år. De bor i nord og har tlf kontakt så mye som det går ann. Hun har forresten nå skjønt at hun skal bli mormor, og gleder seg til å strikke lyseblått( har selv bare jenter) og til å kjøpe gutte klær.

 

Morfar er desverre litt ute av funksjon for tiden (velger å formulere meg på denne måten, da jeg håper han tar til vett!!), så han vet bare at han skal bli morfar. Selv om han bor i Oslo er han ikke den som ringer, litt synd.

 

 

Skrevet

Heisann...

 

Mine foreldre er blitt helt skrullete :D hehehe...

Det er deres første barnebarn, og svigermor har allerede begynt å strikke :D jeg er ikke mer enn 11uker på vei.. men det er kjekt....

 

Jeg tror at hvis du snakker med foreldrene dine så vil det hjelpe..

Snakk med dem om følelsene dine..

 

Lykke til med da,jeg er sikker på at det ordner seg ;)

Skrevet

Kjenner morn min veldig god, og går aldri ann å komme med kritikk til dem. Da fyrer de seg bare opp og det blir krangling.

 

Så har vel bare innsett at det får være som det er selv om jeg syns det er sinnsykt kjedelig.

 

Heldigvis er pappa veldig opptatt både et jeg er gravid og å digger lille snuppelure vi har fra før av.

 

Skjønner bare ikke hvorfor man kan være sånn,

Ååååååååååååå blir bare irri av å snakke om det kjenner jeg.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...