Off!! Ting skal ikke alltid være så lett...

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en som jeg vil si er verdens beste kjæreste for meg. Han behandler meg og jenta vår utrolig bra. Han gjør alt han kan for at vi skal ha det bra, står virkelig på og vi kommer alltid i første rekke. Han er kosete og tålmodig og jeg vet at han elsker meg og kommer til å være trofast mot meg.

Men problemet er da at jeg har en fortid som ikke er helt heldig. To av de jeg har vært sammen med tidligere har ikkevært helt snille mot meg. det har vært mye løgn inne i bildet og utroskap og jeg bærer jo dt med meg og takler ikke løgn.

 

Samboeren min har også en fortid hvor han har løyet en del for å virkee innteresant. Han har nå ryddet opp i fortiden sin. Den er helt borte og han har endret seg. han har blant annet en søster med spesielle behov, en far som har et temperament uten like og som er glad i flaska og en mor som kanskje har nok med det selvom hun prøver så godt han kan. Så han har ikke hatt den beste oppveksten. Så jeg skjønner hvordan det kan ha blitt sånn.

 

Saken er den at det første året vi var sammen så er jo dårlig vane vond å vende og han kunne ty til løgner, ingen veldig store eller avorlige, bare dumme filleting. Men jeg liker det ikke allikevel.Han har skjerpet seg og jeg stoler på han men har ikke skjønt hvorfor han må ty til en gammel løgn ovenfor meg angående hvor mange han har vært sammen med og etc...helt teite ting som sikkert har gjort han tøff i kompisers øyne. de har han ikke kontakt med lenger. mens jeg har ikke likt det. her om dagen fortalte han alt hvordan det lå an og sa han skulle ønske det bare forsvant forhan var så flau over at han ikke hadde fortalt det som det var. og jeg får det liksom til åstemme mer med hvordan jeg opplever han. før har det liksom ikke det.

men jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. har lyst til å være sinna på han men orker liksom ikke siden han har ryddet opp i livet sitt og ikke er sånn nå.

 

Er det noen som skjønner hva jeg mener utifra det rotet her og kan gi meg noen gode råd?

 

Anonym nå

[Anonym bruker]

ingen?

 

[har fått lita pia]

la fortid være fortid sier nå jeg:) du sier jo selv at han er verdens beste kjæreste og så lenge det bare er filleting han evt lyver om så går vel det greit,selv om jeg skjønner at det kan være sårened..hater selv at folk lyver til meg..du kan jo si ifra når det skjer at han lyver, om at du ikke liker det og at det gjør det lit vanskeligere for deg å stole på han...det virker nu hvertfall som om han har evne til å be om ynskyldning og å inrømme sine feil:)

[Gjest]

Kan du ikke bare si det rett til han når du vet at han ikke forteller sanheten. Dette er kanskje historier han har fortalt så mange ganger at han nesten ikke husker hva som er sant og hva som er løgn. SI til han at han ikke behøver å hevde seg ovenfor deg og at du er gla i han uansett hva som har sjedd før.

 

 

[Anonym bruker]

Jo det er nok det som er tilfelle at han har vært så vant til å fortelle det at det er blitt en vane. Og som han sier at når han møtte meg så merket han at jeg virkelig brydde meg om han og likte han slik han var så han trengte liksom ikke å gjemme seg bak noe annet. men når løgnene allerede var servert så var det vanskelig å trekke de for han ville ikke at jeg skulle tro han ikke var ærlig på en måte.

 

Er bare redd for at det skal være noe mer. Men da hadde jeg nok skjønt det. han har iallefall aldri løyet om oss, hans følelser for meg eller noe som har med oss å gjøre. Han sier selv at han ble voksen når han møtte meg. At jeg er det beste som har hendt han og at jeg har gjort han til en bedre person.

 

Nei jeg får vel kanskje konsentrere meg om alt det som er bra i forholdet vårt. Vil jo ikke leve uten han. Og vil ikke at så dumme ting skal ødelegge. Det tar jo tid å endre seg regner jeg med. Er vel ikke gjort på en to tre...

[Anonym bruker]

Vel kansje du aldri for vite alt...det handler om å stole på kjæresten sin!

Enten gjør man det eller ikke...du må ta et valg.

 

Kjenner meg litt igjen i det med å "tenke/gruble på fortiden", min samvboer har irriterende nok en plekkfritt fortid...men jeg har vært sammen med endel tvilsomme før hehe....heldigvis er min så samvitighetsfull at han ikke klarer å lyve.

Spør jeg han om noe privat, foreks om ekser.....så må jeg bare godta svaret, han lyver aldri...det synes jeg egentlig bare er bra, for da vet jeg hvor jeg har han og at han er ærlig ! Det er jo jeg som graver å spør hehe....