Inni meg bor ei slank, lekker og uredd berte...

[Gerbera og avleggerne :-)]

...Så rart dette med kropp og utseende. Så lenge jeg holder meg unna mitt eget speilbilde, har jeg det greit med meg selv. Føler meg egentlig ikke så verst. Kroppen fungerer og jeg er rimelig spretten. Men jeg sliter med å akseptere mitt eget speilbilde. Liker absolutt ikke det jeg ser. Og jeg prøver å gjøre noe med det, men viljestyrken er ikke alltid helt og fullt tilstede. Det er vanskelig å få til tilstrekkelig med trening i løpet av uka, når man skal få familelivet til å gå rundt. Og det er vanskelig for en skikkelig sjokolademons til å holde seg unna godsakene. Og det er vanskelig for ei konservativ jente å friske seg opp både på hår og i klesveien, når man samtidig er livredd for å gjøre noe for sprelsk. Dårlig selvbilde? Ja, til tross for at jeg nærmer meg førti og egentlig burde være på topp i livet.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje bare noen trøstende ord, kanskje også noen spark i ræva for å komme meg videre. Noen som kjenner seg igjen?

[2 herlige gutter og 1 mann=)]

sender en klem jeg...

[solastråler]

Kjenner meg igjen ja.....det er så merkelig dette her med kropp, men jeg tror det har med all fokus man har på og være perfekt. Jeg hører meg fortell folk om dette med spising og trening og vekt at det ikke betyr noe, og at det viktigeste er og føle seg vell. Og at man ikke kan forvente ha kroppen du hadde som tenåring etter du har fått tre barn, men likevell lengter jeg etter og se perfekt ut. Men tror at uannsett hvor perfekt du er so vil du alltid finne en liten feil. Derfor bruker jeg ofte og bare puste inn og tenke på hvor godt jeg egentlig har det, hvor fin jeg er. Så blir det bedre i alle fall en liten stund. Og få bekreftelse på det gjør også underverker på selvtilliten din! Vet ikke om du innlegget mitt var det du ville høre......men skjønner deg!

[Tommage♀♂]

Jeg er nøyaktig sånn som du beskriver! Klarte å slanke meg over 20 kg for noen år siden, hadde tøff frisyre og fine klær. Åååå, så fin jeg følte meg! Våget til og med å få meg kjæreste!

 

Men nå... 2 barn senere er jeg tilbake til utgangspunktet=( Rart hvor mye den dumme kroppen har å si for selvtilliten! Håper jeg klarer så slnake meg en gang, for jeg vet at jeg ikke klarer å trives sånn som jeg er nå.

 

Litt yngre enn deg jeg da, men ville bare si at jeg kjenner meg igjen.

Klem fra meg

[SnupsaTupsa]

Ja, akkurat sånn er jeg også! Synes ikke det betyr noe som helst når det gjelder andre, men det plager meg veldig!

Og de kg som har kommet på siden jeg var 19-20 er ikke morsomme i det hele tatt!!! Ikke mageskinnet etter 2 svangerskap heller!

Jeg klippet og farget håret hos frisør for ikke så lenge siden så det hjalp så jeg føler meg litt freshere ihvertfall. Men klarer ikke få trent og bli kvitt kg, for tiden strekker ikke til. Sminke og kule klær jeg liker er fremmedord. Alt går til barna, og ikke finner jeg noe som passer uansett. he,he

 

*stor trøsteklem*

[Gerbera og avleggerne :-)]

Så, jeg er ikke alene :-)

Ikke at jeg vil andre så vondt, men det er jo deilig med noen som forstår. Det er nok de ekstra kiloene som volder meg mest bry. Det er derfor jeg prøver å gjøre noe med det. Men det går bare så ulidelig sakte når men ikke kan leve et regelmessig liv. Jeg har planer om å gå til en ny frisør i forventning om at "nye friske frisørøyne" kan utrette mirakler, jeg har tenkt å spandere nye og freshe briller på meg selv. Men sliter når det kommer til klær. Siden kroppen har forandret seg, aner jeg ikke lenger hva jeg passer og hva jeg kler. Synes alt blir feil på meg (og selvfølgelig fint på andre).

Prøver å snu den negative tankegangen når det gjelder meg selv, men det er virkelig ikke lett. Hvorfor er ikke jeg fornøyd med meg selv, når mannen min er det? Hvorfor klarer jeg ikke slappe av og bare nyte det livet jeg egentlig er veldig fornøyd med? Hvorfor skal kroppen min ødelegge hverdag???? .....Så teit.

[Chiabatta]

Samme her... Hater kroppen min og det er håpløst å finne klær som ser bra ut på meg. Holder på å slanke meg etter 3. fødsel som fant sted for 2 mnd siden. Heldigvis er iallfall moten grei nå - med tights og tunikaer. Men jeg ser meg helst ikke naken i speilet, for da gremmes jeg. Likevel er jeg stolt over å være trebarnsmor, og man må ofre litt kropp for å sette barna til verden. Jeg lakker negler, kjøper fine smykker, sko og vesker, klipper håret og sminker meg. Det hjelper på selvtilliten.

Husk - vi er mange i samme båt!