Til dere som er imot skrikekur

[mamma tiL 1stor+2små]

Kan dere fortelle meg hvordan dere ser på en skrikekur,hva dere mener blir gjort med babyen,eller ikke gjort,under en slik kur.

 

Kan dere også forklare meg hva dere mener er skadelig med en slik kur

 

 

Håper at dette kan bli en fin og saklig tråd

 

[Anonym bruker]

Hehe, det blir det nok ikke ;o)

 

Har ikke noen synspunkter ang det (for/imot), annet enn at jeg ikke kommer til å gjennomføre det på mine unger....

Men jeg kan hjelpe deg med en liten dytt!!

[Stratos med 3 barn]

Mener dette har vært diskutert før, men her skal du få min mening:

Etter hva jeg vet går en skrikekur ut på å gå fra barnet alene i våken tilstand og være ute av rommet i et bestemt tidsrom som feks 2 min for så å gå inn igjen, roe barnet, gå ut igjen osv osv osv Også forlenges de 2 min ettersom dagene går....

 

En baby mener jeg å ha hørt ikke har tidsbegrep, i hvert fall ikke som vi har det, så da spiller vel egentlig ikke de min noen rolle heller. Og dersom det blir forlatt gråtende kan jeg ikke fatte og begripe annet enn at det blir redd når ikke de naturlige instinktene til babyen; å hyle etter mor/far etc blir hørt.

 

Jeg mener en slik kur er helt undøvendig så lenge det finnes alternativer. Min gutt har lært seg å sovne alene uten slike metoder ihvertfall og jeg vet det finnes en masse literatiur som er kritiske til bruken og som har alternative metoder.

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Seriøst og greit svart det stratos.

 

En annen ting,har du noen linker til hvor dette blir kritisert,har vært inne på noen sider,men føler at de er så enormt firkantet,at jeg føler det blir for mye kritisering,så leser jeg en annen sider,der de kritiserer de som ikke bruker dette.

 

Jo,mer enn leser om et emne,jo mer kan en være sikker på at det en gjør er riktig,eller galt for den saken skyld.

[mamma snart ;o)]

Jeg vet ikke om de finnes noen fasitsvar. Skrikekur kan fungere topp på noen,mens hos andre er det ikke bra. Jeg har en venninne som startet skrikekur allerede med babyen sin på 4 uker....det var VONDT å være vitne til. Jeg personlig (har jo ikke født ennå da) tror at skrikekur sikkert kan være bra HVIS man følger retningslinjene og anbefalingene ved å starte tidligst ved 6 mnd alder. Men, som sagt....for min egen del må jeg se an hva slags baby jeg får. Kanskej en skrikekur ikke vil være bra for min baby, kanskje en annen metode er bedre. Men jeg håper jeg får til en god rutine rundt soving uten "skrikekur"....aner ikke helt "oppskriften" ennå...

[PopUp]

Oh shit, 4 uker...

Stakkars liten (

[Gjest]

Vi har brukt en variant av skrikekuren på de to andre ungene, men den er nok ikke helt som standeren. For det første har de vært godt over 6-7 mnd og for det andre har de ikke hylt alene. Pappaen (han som har tatt det) har gått inn med en gang barnet har begynt å gråte skikkelig og vært med barnet til det roet seg helt ned, men uten å ta det opp. Kun stryking, lav snakking, holde i hånden osv, men ikke løfte opp. Når barnet var rolig gikk han ut. Var det bare litt "dette likte jeg ikke helt, men det er ikke fælt heller" sutring gikk han ikke inn, men ble det "ok, nå var det ikke gøy lenger, kom noen!" gråting gikk han inn med en gang og gjentok prosedyren som over. Så de har hylt i sengen, men aldri vært alene når de har hylt (men når de bare har suteret missfornøyd), vi har bare ikke tatt dem opp slik de helst ville, bare gitt dem nærhet ved å stryke på dem og mumle beroligende til dem. Skikkelig skrikekur har jeg ikke noe til overs for av den grunnen som er nevnt over. Babyer har ikke tidsbegrep og i tillegg dårlig hukommelse, jeg tror oppriktigtalt babyen føler sg forlatt og ikke forstår at mamma/pappa fortsatt er der, men på andre siden av døren og i hvertfall ikke når den voksne vil komme inn igjen.

[mamma snart ;o)]

Jeg tror hun avsluttet dette etter kort tid...jeg sa hva jeg mente...og det var det flere som gjorde. Så idag er hun en søt unge på..tja, hvor gammel har hun blitt? 8-9 mnd...hehe...

[Anonym bruker]

ganske enig med Alva, mamma til 3. Tror nærhet under "skrikingen" er bra, ikke la barnet ligge alene med følelsene sine, og som hun sier, være konsekvent - ikke ta barnet opp, men være der tilstede hos babyen.

[PopUp]

Så bra )

[Nr-3-i-Magen]

Du kan lese på f.eks. www.ringblomst.no og www.attachmentparenting.com/ eller bøkene "The no-cry sleep solution" eller "The baby sleep book". De som er tilhengere av attachment parenting (tilknytningsomsorg) mener at babyer blir utrygge av å måtte skrike seg i søvn, de har ingen annen måte å kommunisere på enn med gråt, har ikke så mye begrep om tid, og vet ingenting annet ann at mamma og pappa ikke er der. De mener at det er bedre å gjøre babyene trygge i sovesituasjonen, med mye nærhet, leking i senga på dagtid for å assosiere senga med et godt sted, gjerne amming eller bæring (i sjal etc) i søvn etc. og så gradvis lære de til å sovne selv etter at de er trygge.

Det er også vanlig at ting som ferie, tenner, sykdom og andre nye situasjoner gjør at man må ta enda en skrikekur. Det blir et setback, og man må starte på nytt.

Jeg er ikke ekspert på dette, men har tolka det slik. Jeg er mer tilhenger av denne metoden enn ferber/skrikekur.

[mamma tiL 1stor+2små]

Takk for forslag til internettsider.

 

så langt har jo diskusjonen vært saklig og det er jo bra.

[VinterSol+2]

er vel sånn som en over her sier; det er forskjell på typer gråt!

 

Er det en gråt som tilsier at barnet er livredd eller direkte ulykkelig, feks er det jo ikke noe trivelig å la barnet ligge alene.

 

men jeg har sett hvordan mine tantebarn feks fremtvinger gråt for å få oppmerksomhet, fordi det er kjedelig å legge seg om kvelden, og da kan godt barnet ligge alene litt.

men nå vet ikke jeg noe mer om "skrikerkur" enn det som er beskrevet her i denne tråden da!

 

På helsestasjonen sa de at de første tre mnd, men SÆRLIG den første mnd måtte man plukke opp barnet MED EN GANG det gråt; merk GRÅT, ikke sutret, fordi det ikke hadde begrep om tid etc. og at det var viktig at barnet lærte å bli trygg. men at etter dette kunne man drøye litt og litt, uten at dette hadde noen skadevirkning.

 

en får vel se an ungen sin, og lytte til type gråt og sutring.

 

 

[<3 + <3 + ?]

Skrikekur tror jeg kan fungere på litt større barn, når de er så store at de forstår at "hvis jeg gråter litt nå, så kommer det noen og tar meg opp".

På små babyer synes jeg det blir fælt. De skjønner jo ikke sammenhengen.

[Anonym bruker]

VELDIG enig med Ludvig over her...godt sagt!!!!! Blir helt dårlig når jeg hører folk sier at babyer er bortskjemte etc....babyer trenger nærhet...massevis!!!!

[milk]

Nå har jeg bare lest noen få av innleggene her, men vil bare si at jeg ikke er noen tilhenger av denne "kuren".

Vi har aldri latt babyen ligge og skrike alene på soverommet. Pappa`n har bært og sunget for henne til hun har sovnet. Vi mener at nærhet er tingen for å få en trygg og glad baby, og jeg tror jammen at dette har vært riktig for vår nydelige lille jentebaby. Nå er hun litt over 8 mnd. og føler seg endelig trygg nok til å bli lagt våken ned i senga si for å sove. Hun ligger og pludrer litt før hun sovner. Ja, det har vært litt styrete om kveldene her en ganske lang stund, men det har jammen vært verdt det!! Deilig å se min trygge lille jente!

[Gjest]

Når jeg ser for meg en skrikekur, ser jeg for meg en baby som ligger i senga si og gråter og gråter til den nesten mister pusten, uten at noen går inn til den. Uff, nå fikk jeg helt vondt inni meg (

 

Små babyer trenger trygghet, og det får de ved å se at de blir hørt og tatt vare på. Eneste måten en baby kan si ifra på, er å gråte. Det er en grunn til at de gråter, og vi er her for å hjelpe dem til det de trenger der og da.

 

Skaden med en slike kurer gang på gang vil jeg tro er at barnet blir usikkert på seg selv/andre/omgivelsene rundt. Det får vanskeligheter med å binde seg til andre mennesker.

 

Skrikekur er noe jeg ikke ser på som noe positivt i det hele tatt. Men nå er babyen min bare 6,5 mnd. En skrikekur kan kanskje være noe for et større barn som allerede har fått bygget opp sin grunnleggende trygghet til andre, og som SKJØNNER at foreldrene er der for dem selv om de ikke kommer løpende der og da.

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gjennomført skrikekur på min baby. At det gjøres på større barn, ja...det kan kanskje være verdifullt hvis man følger punktene. Men en liten baby??? Står jo at dag 3 eller no skal man vente 30 minutter før man går inn....30 minutter med gråt for en liten baby er lenge det.....de har jo ikke tidsperskpektv overhoddet.

 

Vi har hatt skriking her i huset. Men, vi går inn til knøttet, sitter der - stryker over ryggen, kinnet osv og viser at vi er der for han. Han roet seg fortere og fortere for hver dag. Vi tok han aldri opp, men satt tett inntil sengen og viste han at vi virkelig var tilstede. En liten baby, under året og vel så det..skjønner ikke at mamma og pappa sitter i stuen.

Men jeg dømmer ingen å gjøre det slik, eller på den måten som fungerer for dem - men ville aldri gjort det med eget barn.

Vi har fått en baby (9 mnd) nå som sovner helt fint av seg selv UTEN noen form for Ferber eller sånn. Vi har sittet inne hos han når det har vært skriking. Bedre med skriking med oss tilstede enn alene i et rom...

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg imot skrikekur, så lenge det utføres en light-variant. Med det mener jeg at man holder seg innenfor ferbers to første dager med tanke på tid. At man ikke lar barnet gråte mer enn 9 minutter før man går inn.

 

At barnet ikke forstår noe når det blir forlatt slik sier jeg meguenig i. Det skjønner jo fort at det ikke er noe poeng å gråte. Etter 6 mnd med kosing og en unge som våknet hver time natten lang, ikke sov på dagtid og derfor igjen var sutrete og uopplagt hele tiden tok vi en ferber.

 

Det var en del skriking første natten. Andre natten våknet hun to ganger og skrek et par minutter. Tredje natten sov hun 12 timer uten en lyd, og har gjort det siden.

 

Hun er nå en blid og fornøyd unge som også sover godt på dagtid.

 

Jeg har enda til gode å lese en uavhengig artikkel som viser til forskning som har kartlagt senskder som følge av ferbers.

 

Her var det HS som anbefalte det, og jeg er veldig glad for at jeg fulgte rådene. Noen barn trenger hjelp til å lære seg å finne søvnen selv. Plukker man de opp med en gang de lager en lyd gjør man de bare en bjørnetjeneste.

 

Det er en selvfølge at barnet har rundet 6 mnd dog. Man setter ikke en nyfødt på en skrikekur. De trenger faktisk mat og omsorg døgnet rundt.

[Gjest]

Jeg har ingen forskning å vise til.

Kun mitt mammahjerte, og det sier meg at det er feil å la et barn skrike.

Jeg har alltid tatt mine barn opp når de har skreket, jeg har bysset og ammet i søvn om nødvendig. I dag har jeg to trygge små barn som sovner i sengene sine om kvelden og sover hele natten:)

[Anonym bruker]

Til dere som etterlyser forskning og fagkunnskap om skrikekurer, her er ihvertfall to linker jeg fant ganske raskt med et lite søk.

 

http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

 

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=101582