To nye "halv"søsken på en gang!

[Mamasito]

Hvordan er det å være barnet som går mellom to nyetablerte familier?? Mitt herlige bonusbarn, en femåring, skal nå snart bli stolt storesøster til sin mors nye baby. Og nå har jeg også blitt gravid! Hvordan skal det gå med denne lille femåringen som nå skal få et søsken til? Jeg kjenner jeg er redd for at hun ikke skal bli like "glad" for dette barnet som det første, at hun ikke skal forstå at det er et søsken.

 

Når hun har sagt at hun skal bli storesøster har folk i vår omgangskrets sett på meg. Det kunne hun ikke forstå for "du er jo ikke moren min". Må vi virkelig forklare blomsten og bien til henne for at hun skal forstå at mine barn blir hennes søsken, fordi de har felles far? Det er viktig for meg at dette blir et søsken for henne, og viktig for meg at hun elsker barnet. Så synes jeg så synd på henne, som skal få to nye babyer i hvert hus, selv om det blir ett år i mellom. Hun blir nomadebarnet som går mellom barna som har ett hjem. Jeg tenker at det kan bli tøft.

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Stetussen her i huset har det sånn. Han er nå 6, har en bror på 2 og ei søster på 6 mnd hos mor, også har han litj tussen på 11 mnd hos oss. Her takler han det suverent.

 

Vi har ikke gått så veldig inn på blomsten og bien her i gården. Vi har forklart at mamma og pappa var sammen og da fikk de han. Og nå så har mamma og x fått baby og da blir x pappa til babyen, men ikke til han for han har jo pappan sin her. Rett etter at litj tussen var født så lå han på stellebordet og stetussen sto og pratet med ham og strøk ham på hodet. Så nydelig å høre på. Stetussen sto nemlig og hadde familie introdusjon for ham. Type, jeg er storebroren din, z er mammaen din, Y er pappaen din også har jeg q hjemme hos mamma men han er ikke broren din. Vi har aldri operert med begrepet halvsøsken, og det kommer vi aldri til å gjøre heller. Det er utrolig hvordan unger finner ut av ting selv og tar ting med den største selvfølge. Er bare å forklare at babyen og hun har samme pappa og derfor er de søsken.

 

Det virker som om han skiller disse to familiene og livene nesten helt. Det er aldri snakk om at han savner søsknene hos moren når han er her, eller mor for den saks skyld. Virker heller ikke som om han reflekterer over at litj tussen er her hele tiden også når han selv er borte. Tror det er litt sånn, ute av syne ute av sinn foreløbig. Også virker det og som om han trives m pendlinga si. Han er glad og fornøyd når vi kommer for å hente, og er glad og fornøyd når mor henter.

 

I forbindelse med fødselen så kom mora med ham slik at han kunne få vært sammen med oss på sykehuset. Og min familie var veldig bevisste på ham som storebror, det var veldig viktig siden litj tussen var deres første barnebarn. Så alle hadde med en liten pakke til ham og og pratet masse med ham. Det tror jeg er viktig.

 

Lykke til