Frustrasjon TIL DE GRADER

[Anonym bruker]

Huff, nå MÅ jeg få tømt meg!! Er sammen med verdens beste mann, og nå venter vi vårt første FELLES barn sammen. Han har tre fra før, ei på 17, en på 14 og ei på 1,5 år. Jeg misliker de mere og mere for hver gang de er her Minsten sover ALDRI, er vant til å bli tatt opp i 23:30 tida når den våkner, og får være oppe sammen med oss, gjerne få smake av godter i skåla på bordet Jeg har sagt det X antall gang at dette tollerer jeg ikke. Hun er bortskjemt og vant til å få viljen sin bestandig, hyler som en stukket gris stort sett hele helgene hun er her for jeg prøver forgjeves å vise at det er voksne som bestemmer leggetid, hva man spiser etc

Biomoren er fryktelig styrete og har HUNDRE prosent kontroll over sin eks-mann framdeles. Ringer og bestemmer, og slikt har han alltid vært vant til å ha det Aldri tort å sagt mot henne for det er hun som har styrt og regjert på hjemmebane.

Nå er det liek før jeg tar mine barn jeg har fra før med meg og forlater dette kaoset....takkler det ikke mere

[Festis]

 

Jeg har ikke noen forslag egentlig men vet hvordan det er at være så oppgitt at man noen ganger vurderer at avslutte forholdet..

Hvis du er sammen med verdens beste mann så må han da skjønne at du har det litt tungt i forhold til minsten og biomor?! Og i tilegg være villig at høre på deg, hvordan du opplever ting.

Siden dere venter barn sammen er det viktig at dere kan snakke om dette med oppdragelse og andre ting som dukker opp når man har barn.

Tror kanskje at det faktiskt kan bli enklere når barnet deres er født, at far skjønner at dere må ha rutiner som fungerer med en baby i huset?!

 

Kanskje det er de beryktede hormonene som gjør at du tenker disse tankene?!

 

Ikke gi opp enda, prat med mannen din om dette!!

 

En trøsteklem!!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for det ;-) Ting er nok blitt fortserket ja etter at lillegullet flyttet inn i magen Men du ska l tro jeg har prøvd å snakke me han. Men han blir HELT stille, sier ingenting. Til han plutselig bare begynner å snakke om HELT andre ting, som feks bytte av bil etc..HALLO!!!!

Jeg vet at han aldri har vært vant til å snakke med x-dama, for hun har bestemt og han har vært en tøffel

[Festis]

Alle er vi forskjellige og det tar kanskje litt tid at venne seg av med ting som man såg som normalt i ett tidligere forhold.

Mannen min levde med eksen som venner i 1 år før de gjorde slutt. (Pga barnet) Så han syntes jeg var masete første tiden som ville kysse, klemme og fortelle at jeg elsket han, noe som er normalt for meg. =)

Nå er han "omvendt" igjen og vi har det bra.

 

MEN når det gjelder hans barn på 5 år, da må jeg tråkke varsomt. Det er veldig lett for en forelder at forsvare sitt barn, uansett hva galt det har gjort.

Det er først siste ukene han har skjønnt at han må lytte til meg og inkludere meg som forelder, så lenge barnet bor hos oss 50% så må jeg få lov at si mitt mener jag.

 

Vet ikke hele historien din, men menn trenger tid!!!!! Prat med han, men på ett språk han skjønner og start litt forsiktig så du unngår at han kommer i forsvarspos.

 

Ikke gi opp!!

 

[Anonym bruker]

Får prøv epå det - godt å ha noen i CA samme situasjon å snakke med. Er mye frustrasjoner og leie perioder med nettopp dine, mine og våre barn

[Festis]

Det er nok helt normalt at tenke tanken, at "nå orker jeg ikke lenger, nå er det slutt". Har selv tenkt det et par ganger, men takk og lov kommet over det!!

 

Problemet er vel om de tankene ikke blir borte- like fort som de kom- uten at tankene popper opp oftere og oftere. Da må man sette seg ner og tenke efter hva som egentlig betyr noe.

 

P.S

Du må gjerne sende meg en personlig melding, hvis du har profil.

[Anonym bruker]

Rett blikket litt mindre mot skrikerungene - og litt mer mot mannen din. Hvis han tar ansvar, sikrer gode rutiner og er en god far - da vil også barna bli rolige! Når fedre viser seg som ansvarlige fedre er det også lettere for stemødrene.