hva tanker har dere om fødselen, gleder, gruer?

[Anonym bruker]

eller er dere helt rolige?

[fricke *med Lone Amalie*^^]

jeg er egentlig veldig rolig. nå er jeg førstegangs og vet jo ikke helt hva jeg begir meg inn til, men bekymrer meg hvertfall ikke.

ser frem til å bli ferdig, og gleder meg til å se nurket mitt.

kvinner har født i så mange hundre tusen år, så jeg stoler på kroppen min og at den gjør det den skal, og jeg har nokså sterk psyke, så gruer meg faktisk på ingen måte=D

[småtroll:)]

Jeg gleder meg veldig...samtidig som jeg gruer meg for smertene. Hadde en lett fødsel sist egentlig, 6 timer fra første ri til hun var ute..så hååååper på en kort fødsel denne gangen også. Vil heller ha det veldig vondt en kort stund enn vondt over en laaaaang stund!

 

håper bare jeg slipper å sy..synest det var det værste igrunn..tiden etterpå!!!

 

Lykke til!!!

[Lille Trille 2015]

Helt rolig faktisk, og har ikke ofret det så mange tanker. Er førstgangsfødende og vet ikke helt hva som venter meg, men er jo ikke noe jeg kan gjøre fra eller til, så har ikke tenkt noe særlig over det. Er ganske sterk og selvstendig person og har hatt et svangerskap uten særlig "vondter", så håper og tror at dette skal gå bra:)

 

I morgen er jeg 35+0 og har 5 uker igjen...håper på at ting kommer i gang litt før termin i stedet for at jeg må gå over termin...har lyst å se den lille aktive krabaten i magen min snart - men helst vente 2-3 uker da slik at den ikke blir født for tidlig:)

 

Gleder meg til å komme i gang, slik at jeg kan ta fatt på min nye tilværelse som mamma:)

[nr 2 i oktober?]

ganske rolig i grunnen...

 

gleder meg til å bli ferdig

[Yoggy ; )]

åååååh...gleder mig...Kom igen nu!!!!!

 

 

 

 

: )

[alvis]

Jeg er rolig. Hadde en kort og grei fødsel sist så jeg håper på det denne gangen også.

[nybebis]

Gleder meg masse, masse til ungen er ute! Men gruer meg noe enormt til selve fødselen! Jeg hadde en lang og tøff fødsel sist, men det kan jo gå fortere denne gangen..

[Nicoline3]

Har gruet meg endel pga veldig hard fødsel sist. (brakk halebenet, ble klippet og revnet) men etter omvisning på sykehuset, har jeg roet meg og gleder meg nå bare til å bli ferdig (5 dager til term)

[aanonym]

Jeg både gleder og gruer meg! Gleder meg til å bli ferdig, begynne å få kroppen min tilbake og få hilse på lillebror. Har en veldig hard fødsel bak meg, og vaginal fødsel er ikke et alternativ denne gang. Keisersnitt er ganske skummelt, og jeg vet at det kommer til å gjøre vondt etterpå. Er imidlertid ikke redd for smertene, det var i høyeste grad vondt sist også - men denne gang har jeg tror på at det blir det lettere for barnet å komme seg til hektene igjen.

 

Forrige gang visste jeg utolig lite om hva jeg gikk til. Tenkte som så at dette har kvinner gjort til alle tider, hvor vanskelig kan det være? I ettertid hadde det kanskje hjulpet litt om jeg hadde vært skikkelig informert over bl.a. hva som kan gå galt, da hadde sjokket vært litt mindre, antar jeg.

 

Synes leger og jm er veeeeldig flinke til å informere om mulige komplikasjoner ver keisersnitt. Komplikasjoner ved vaginal fødsel, derimot, det forteller de lite om...

[Ioren]

Jeg er forholdsvis rolig tror jeg...

Vi er da skapt til dette

Og som jeg har sagt tidligere; Når oldemor klarte det øverst i ei lita bygd der jordmor kom sånn etterhvert, så skal da vel jeg klare det på et moderne sykehus med leger, jordmødre, smertestillende osv =D