Hovind?? eller noen som kan "hjelpe"?? :o)

[Anonym bruker]

J springer nemlig rett på veggene her....blir smårar av alle tankene i hodet mitt!!!!

nå er jeg 30 uker på vei med min samboer...greia er at j møtte han i jula ifjor, å noen uker før det hadde jeg sex med x. I midten av januar følte j på meg "at noe ikke stemte" tok en grav.test. Den var sånn nesten helt positiv, ikke helt klar kanskje, men tok tre hjemmetester pluss hos lege, og joda -j var gravid. Noen dager senere oppsøkte j gynekologen min for å finne ut hvor langt j var på vei, men han kunne faktisk ikke se noen graviditet og sa at kanskje fosteret lå utenfor livmoren. Det gjorde ikke det heller, så jeg fikk ny time uka etter. Da var det såvidt begynt å vokse,hjertet slo ikke lr noe.. fikk da termin 27 september og beskjed om at barnet var laget rundt 1 januar. (ikke 10 desember) Var hos flere leger (Total noia;o)) å de sa det samme hele gjengen -begynnelsen av januar...på UL i uke 18 fikk e ny termin 4 oktober å beskjed om at j da var 17 uker på vei. (Barn unnfanget ca 6-8 januar da..)

Venninna mi har termin i midten av september, vi har vært på flere tidlige UL-er sammen, å hennes foster har hele veien vært større enn mitt... å hvis j skulle være gravid med x, haddde j jo hatt termin i beg av september....

Likevel....j sliter virkelig inni meg nå! Vil jo ikke såre mannen min...j elsker han over alt og vil så gjerne gi han dette barnet som han ønsker seg så fryktlig...Han vet om alt da, har ikke skjult noe for han lissom....men er så utrolig og innmari redd for å miste han...og dette ble lissom en langt større belastning for meg selv enn det jeg i utgangspunktet hadde forestilt meg. .

Spørsmålet mitt er da, hvor stor er sjansen for at dem bommer med nesten 4 uker???? )

takker på forhånd for svar...

[Anonym bruker]

tusen takk for svar...)

 

joda vil jo sååå gjerne kunne slappe av å nyte resten av svangerskapet...men de tankene hjemsøker meg hele tiden. Hehe -skulle da bare mangle at j har fortalt typen om detta...;o) hadde vært liltt for heavy for meg å bære på detta aleine! Dessuten syns jeg absolutt at han har krav på å få vite "alt"...et barn er jo en ganske stor "greie"....;o)

 

men j får vel bare vente å se,da...ikke noe mer å gjør akkurat nå...heldigvis ikke så lenge igjen å vente da:o) 66 dager idag;o) går vel på et vis, detta å ;o)

 

ble litt mer "psykisk slitsomt" enn j hadde forventa,detta!! tror nok ikke j hadde valgtd samme en gang til....

 

takk igjen,for svar )