altså, mannfolk og tomflasker! (samme som 0-1)

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Jeg er selvsagt grusomt glad i min kjære samboer, men jeg blir så såret!!

 

Sambo har fått det for seg at selv om vi (da mener han JEG) har fått en baby, skal livet hans fortsette akkurat som før, da med tanke på hvor mye frihet han mener han skal ha.

 

Han har ennå ikke nevnt på jobben at han er pappa, heller ikke at han har dame, og snuppa er 5 mnd.

Jeg fikk ikke bli med han på julebord nå i vinter, fordi jeg var synelig gravid, så han dro med venninna si istedet (som forøvrig er bestevenninna mi)!

(dette såret meg ganske grundig, og han forstod ikke hvorfor, så på meg som et hysterisk kvinnfolk)

kollegaene hans spurte senest for en uke siden om han fortsatt var sammen med kjæresten som var med på julebordet, og uten å tenke over det, svarte han ja...

 

(samme kvelden ble jeg overfalt av en full mann, og stod gråtende i taxi-kø ti min. fra julebordet, men han verken inviterte meg inn, eller kom for å hjelpe meg.ble stående i køen i tre timer, og senere på kvelden ble jeg innlagt på obs.posten for gravide med premature rier.)

 

slike ting skjer stadig vekk, og hver gang jeg prøver å snakke med han, slutter han å snakke, og ignorerer meg til JEG sier unnskyld for at jeg er teit, og da sier han seg enig og ler.

 

Senest i går så dro han et forsvinningstunt.

Han sier selv at leiligheten var så mørk og deprimerende, at han bare dro, og siden jeg og vesla sov, sa han ikke ifra.

Mobilen hadde han heller ikke med, og tenkte ikke på å låne en telefon for å gi lyd fra seg.

Han VET at vesla klør i tennene om dagen og nekter å bli lagt ned, og ikke gidder bæretøy inne om dagen, kun i armene, og survefaktoren er høy.

Likevel ble han borte i -NI- timer!!!

Uten å gi en eneste lyd fra seg!

 

Ikke nok med det, når han tilslutt kom hjem, orket han ikke å mate Lusket, for han var så sliten!

 

AAAARGH!!! jeg blir så frustrert!!!!

[Gjest LindeOgWill]

Det er en ting at han sårer deg, men det som er værre er at du lar ham gjøre det. Om noen du er uendelig glad i gjør deg så vondt er det mye bedre å være alene, tro meg. Pappan til william hadde en del problemer noen som resulterte i at han bl.a stjal penger fra meg, var utro, forsvant natt til julaften og lot meg sitte alene på nyttårsaften fordi han skulle ha det moro selv om jeg hadde termin 01.01 og vi hadde planlagt en kjempefin middag sammen (som ikke ble bra nok fordi jeg hadde kjøpt feil saus *himle*).

Jeg holdt ut, dum som jeg var, helt til william var 7 mnd, men da sa det stopp. Om det er en eneste til jeg ville ha gjort om er det at jeg ikke trodde nok på meg selv til å innse at jeg hadde det bedre uten.

 

Kast ham ut og klar deg selv!

Men sørg for at du møter opp på jobben hans først, det er tilpass for ham at de han jobber med innser at han er en tosk. Tenk å ikke nevne dere, og tenk å ta med noen annen på julebord, så utrolig utidig og jævlig gjort!

Tenk på deg selv, du kommer alltid i første rekke. Og barnet ditt får det ikke bedre av å ha en trist og stresset mor.

Å gå er det beste du kan gjøre for dere, så jeg synes det er din og velsas tur til å ta et forsvinningsstunt.

Lykke, lykke til.

[may-mom-05]

Når jeg leser bobleplast sitt innlegg, så tenker jeg med en gang på ett sitat jeg liker veldig godt; "Alle kan bli far, men det krever mer å være en".

Denne mannen du er sambo med er overhodet ikke klar over hva farsrollen er, eller respekt for deg. Jeg blir utrolig overrasket at det i det hele tatt går an å oppføre seg slik. Ikke kunne være stolt over å være sammen med deg, vise deg frem og ikke minst vesla deres - vanligvis burde han være stolt over det mener jeg!

Jeg forstår veldig godt at du blir såret, jeg fikk skikkelig vondt inne i meg når jeg leste det. Synes for øvrig venninnen din heller kunne støttet deg da mannen din dro på julebord, i steden for å støtte han å bli med.

Ikke for å skryte av hvordan jeg har det, men "problemet" her er at sambo tenker mer på oss enn oss seg selv......

Jeg har fått høre opptil flere ganger av bekjente at de skulle ønske deres sambo/mann var mer lik min! Og da blir jeg utrolig stolt og glad for den mannen jeg har:-)

Kunne skrytet min forlovede opp til skyene, men nå føler jeg heller for å ha medfølelse til bobleplast - du fortjener ikke å ha det slik. Håper du kan få pratet skikkelig ut med sambo din, eller få hjelp til det. Er kjedelig at det skal ende med at dere må skille lag fordi han ikke vet hvor godt han egentlig har det, og at han sårer deg..... Ønsker deg masse lykke til:)

[Victorials]

Unnskyld meg, men for en idiot... Totalt uakseptabelt....

Hadde ikke funnet meg i å bli behandlet på den måten....

[Gjest]

åå snuppa! tullingen din minner meg så syykt mye om den tosken av en gubbe eg bodde med!! uff.. føler med deg, vet akkurat kordan du har det! eg fikk nok allerede da eg gikk gravid og valgte å klare meg alene med mitt lille mirakel.. elsket (eller elsker han vel egentlig enda..) han syykt mye, kunne ofret alt for han.. men når emilia var inne i bildet, var hun såå mye viktigere enn han! gav han tusenvis av sjangser på å forandre seg, men hver eneste gang, gang på gang, såret han meg.. og til slutt ble det rett og slett nok.! eg ble rett og slett helt ødelagt av alt han gjorde, sa og ikke minst IKKE gjorde at det beste for både meg og emilia var å forlate han!! han er helller ikke klar for papparollen, slik din sambo tydligvis ikke er.. men meg og lille emilia klarer oss supert alene.. greit nok, han kommr på besøk nå og da., men absolutt ikke så mye som han burde.. men vi klarer oss eg klarer fortsatt ikke gi slipp på han, er fortsatt sykt forelsket i han. men det viktigeste for meg nå er at emilia har det bra. at hun har en gla mamma som kan ta vare på henne. og ikke en mamma som stadig blir såret og er trist å lei pga av pappan hennes er umoden og egoistisk!

 

tenk på deg selv og Lusket, Maria! tenk på hva som er best for dere.. vesla kommer alltid til å ha en far, hun kommer til å bli kjent med pappan sin og med tiden håper eg at han skjønner hva han har og ta til vett! men i mellom tiden er det viktig at du også har det bra! at du er lykkelig!

 

du må bare sende meg en meld en dag vist du vil snakke om ting, så kommer eg og bolla til byen:) er her for deg eg vettu.. <3 håper det går bra med deg og prinsessen:)

 

stooor koos fra oss

[Boulengerina]

Oi.. Blir helt sjokkert jeg!

Prøv å få ham med på familierådgiving eller noe sånt.. Tydelig at han trenger å høre fra noen andre at oppførselen hans er totalt uakseptabel...! Om han ikke gidder er det hans tap. Da har du vertfall prøvd..

 

Hadde min samboer oppført seg sånn hadde jeg flyttet tvert!

 

Litt respekt må du ha for deg selv også!