AE❤️ Skrevet 29. juli 2007 #1 Skrevet 29. juli 2007 Celine kom til verden 8 dager på overtid! Begynte egentlig torsdag 14.6 med at jeg begynte og få vondt i ryggen, slik holdt det på gjennom hele helgen. Kom og gikk litt. Søndag kveld tok det seg opp, klarte ikke og sitte og se på tv. Så sto for det meste, eller gikk rundt! Gikk og la oss i 23 tiden, smertene økte bare på og i 01.30 tiden sto jeg opp. Klarte ikke ligge, og stå var det som hjalp best! Slik holdt det på en stund, jeg vandret rundt, satt på daten osv.. Riene ble vondere og vondere, var ca 5 min mellom (det var de nesten fra starten av) i 04 tiden vekte jeg sambo og ringte sykehuset. Fikk beskjed om og holde meg hjemme så lenge jeg orket. Men vi har en time kjøretur, og jeg hadde vondt, samt at jeg følte meg litt usikker på og være hjemme så vi dro så vi kom til sykehuset i 06.30 tiden. Var en grusom biltur, hadde så innmarri vondt i ryggen Klarte nesten ikke sitte, vill helst bare stå, noe som var litt vanskelig i bilen så ble noen stopp hvor jeg bare måtte ut! Måtte ligge med ctg reg, noe jeg virkelig sleit for og få til pga ryggsmertene samt intens pressmerte. Lå og vrei meg og grein og syntes alt var håpløst! Etter 20 min fikk jeg "grini" meg til og ta den av. Etter en lang times venting inne på et undersøkelsesrom fikk vi endelig jordmor. Fikk beskjed om og gå en tur, hvilket vi gjorde, men hadde så vondt så det ble kortvarig. Vel oppe på føden igjen fikk vi en fødestue. Riene økte bare på, varte lengre og ble kortere og kortere mellom. Hadde ca 3 cm åpning.Jormor smilte til meg mellom riene, og sa at fortsetter du sånn blir du nok som moren din (mamma har født 4 barn og alle fødslene har gått på ca 2 timer) Jeg ble jo overlykkelig med tanke på at dette antagelig kom til og gå fort.. Men neida, i 13- tiden kom jordmor og sa at hun skulle hjem for dagen så jeg skulle få en ny frem til vaktskifte i 15 tiden. "Plutselig" en kort stund etter bare mister jeg riene, de ble rett og slett bare borte. Da ny jordmor kom på i 15-16 tiden ville hun sende oss hjem hvilket jeg nektet med tanke på den vonde kjøreturen innover. Det godtok hun, gjennom ettermiddagen maste vi gjentatte ganger om de ikke hadde tenkt og gjøre noe,men ingenting skjedde. I 19 tiden fikk jeg tilbud om ett bad, da tok riene seg veldig opp igjen. Lå i badekaret med økende rier i ca.2 timer,men i det jeg står opp av badekaret gir riene seg IGJEN! Kl.22 blir vannet tatt, det er misfarget men hjertelyden til Celine er helt fin. De vurderte lenge hvorvidt de skulle ta vannet da hodet ikke var festet, og gullemor sto langt oppe i bekkenet. Skal jo helst ikke ta vannet da hodet ikke er festet pga navlestrengen. Men de ble nødt til og gjøre det for og få litt fortgang. De festet en elektrode i hodet hennes for og overvåke henne.Riene tar seg dårlig opp i forhold til hva de hadde forventet da de tok vannet. Men åpningen er nå ca 5 cm.Ligger sånn gjennom hele natten, får etterhvert epidural pga smertene samt for og få hvile litt. Da blir riene enda dårligere, og jeg blir satt på drypp.Sambo sov i en stol og jeg døste litt, men lå for det meste og fulgte med på hjertelyden til Celine på skjermen! (litt småhysterisk hehe:) Hadde en kjempekoselig jordmorstudent inne hos oss hele natta for og følge med på Celine.,det var betryggende for jordmødrene går jo litt inn og ut.. De sjekker åpningen jevnlig gjennom natten, men den er fortsatt bare 5 cm. Da de sjekker i 06 tiden er det imidlertid plutselig blitt full åpning!!! Men jeg har fortsatt dårlige rier selv med drypp, samt ingen pressetrang. I 08- tiden kommer ny jordmor og ny barnepleier på!! (De to var virkelig guds gave til fødende kvinner) Jordmoren var veldig oppgitt over hvor lenge de hadde latt meg ligge uten og foreta seg noe speselt, hjertelyden var fortsatt helt fin, men var jo 10 timer siden de hadde tatt vannet. Jeg ble glad for jeg hadde mast 100 ganger det siste døgnet om at de måtte gjøre noe, ett eller annet da jeg var kjempesliten. Hadde sovet dårlig helt siden smertene startet da torsdag 14 så kjente jeg hadde veldig lite og gå på. Epiduralen blir slått av, jeg orket ikke protestere engang, tenkte bare at nå må den ungen ut så det får bare gå, Så blir dryppet skrudd helt av da det vistnok kan slutte og virke hvis man ligger med det for lenge. Så måtte jeg opp og stå og sitte på fødekrakk for og prøve og få Celine lengre ned i bekkenet. Hun kom litt lengre ned, men ikke nok. Riene begynner og ta seg opp igjen, blir satt på drypp igjen, og får beskjed om at jeg bare får begynne og prøve og presse for og prøve og få ut denne jenta! Har jo da hatt full åpning i noen timer. Celine har det fortsatt helt fint, men vi kunne jo ikke holde på sånn i flere dager heller! Prøver og presse litt, det er noe av det værste jeg noensinne har vært med på! Og presse uten pressrier sier seg vel selv at ikke er noe godt! Måtte ligge med beina i gynekologstol stilling. Slår meg fullstendig på vranga, hadde jo hatt problemer med og ligge hele tiden pga ryggsmertene. Griner og skriker og banner litt, føltes ut som om jeg ikke skulle klare noe mer. Var fullstendig utslitt, samt at det var noe h..... vondt!!! Får beskjed om at nå må jeg bare, de holder fast beina mine mens jeg presser da jeg får rier. Etter en del forsøk hvor ingenting skjer blir lege hentet og etter en del frem og tilbake blir det bestemt at Celine må tas med tang da hun sitter høyt i bekkenet og antagelig ikke vil komme ut av seg selv;) Har fortsatt ikke pressrier så jeg må presse med "vanlige" rier, legen prøver 1 gang med tang samtidig som jeg presser for harde livet. Ingen Celine kommer, prøver 2 gang.. Hun konmer lengre ned, men ikke ut! Så 3 gang, da setter legen spenntak med beina sine i sengen, og drar alt han klarer (dette har sambo fortalt, han trodde jenta vår skulle komme ut i 1000 biter) Jeg presser så jeg ser stjerner, mens jordmor og barnepleier skriker at jeg ikke må slutte og presse men holde på!! Jeg skjønner at nå MÅ jeg bare så jeg henter det siste jeg har av krefter og presser som bare det og holder litt lenger enn hva jeg egentlig orker, gg da ENDELIG tirsdag 19. juni kl.10.33 kommer prinsessa vår etter 33 lange timer.Litt medtatt, men helt perfekt!!!! 4060 gram, og 51 cm. 35 cm i hodeomkrets.Hadde hun ikke kommet da hadde det blitt hastekeisersnitt og da er det ikke sikkert hun hadde overlevd fordi de tang forsøkene sleit henne helt ut så er ikke sikkert at hun hadde holdt ut til de fikk tatt keisernittet evt. Skremmende og tenke på! Hun skriker i det jeg får henne på brystet, legen klipper navlestrengen i enn fart og jeg husker at jeg ble kjempeskuffet og tenker at søren, det skulle jo Stian (sambo) gjøre! Så legger de henne over på en benk med masse ledninger osv som de har hentet inn. Barnelegen, samt flere barnepleiere står klare. Jeg var altfor sliten så jeg fikk ikke med meg alt, men så braser døren opp og inn kommer det enda flere leger og barnepleiere. I ettertid får jeg vite at hun måtte ha litt O2 for og få i gang lungene da hun var sliten/medtatt etter de 3 forsøkene med tangen. De tok på!! Samt at hun måtte hjertekomprimeres litt for de 4 klaffene i hjertet ikke lukket seg med engang slik de skal. Men hun kommer seg veldig fort så de som var blitt "krisetilkalt" får gå igjen! Tangen var festet feil, skal egentlig sitte i tinningene. Men denne var festet i tinngen, og så på skrå over nesa og så festet på kinnet. Så hun hadde et ganske stygt sår på kinnet, men det ble fint igjen etter bare noen dager! Hun var en såkalt stjernekikker, derfor hodet ikke var festet, og at hun ikke kom langt nok ned i bekkenet for hun lå med nesa opp og det blir jo større, og da ble bekkent for trangt. Dette burde ha vært oppdaget på kontrollene hos jormor og lege iflg sykehuset, men det ble det ikke! Var vistnok derfor jeg hadde så sykt vondt i ryggen, og hadde problemer med og ligge også fordi hun lå slik hun gjorde! Mistet ca 1,5 l blod så måtte få blodoverføring. Var heldig og fikk bare noen rifter innvendig, men måtte syes! Var grusomt mens det sto på, men det er virkelig verdt alt strevet! Jeg har ikke fått skrekken, men planlegger ikke en til med det første! Nå koser vi oss masse med prinsessa vår for hun er verdens nydeligste!!!!
Gjest Skrevet 29. juli 2007 #2 Skrevet 29. juli 2007 Gratulerer med lille prinsessen! Leit å lese at fødselen ble så lang og slitsom som den ble. Ønsker dere lykke til videre :-)
LilleTrolle Skrevet 29. juli 2007 #3 Skrevet 29. juli 2007 Oi! Du og veslejenta fikk visst gjennomgå... Godt det gikk bra til slutt! Gratulerer med prinsessen!
Nicoline3 Skrevet 31. juli 2007 #5 Skrevet 31. juli 2007 Gratulerer så mye med en velskapt prinsesse, godt å høre at dere begge var tøffe og at det gikk bra til slutt. Kos dere masse fremover!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå