hvor mye skal man forvente av bonusbarn

[Anonym bruker]

Hei,

 

Er litt lei, skuffet, tankefull... etter 12 år samboerfohold til mann med barn som idag er 17 og 15. Barna har aldri takket for ting de har fått - det er bare pappa som får takk, mat, kos osv er heller ikke noe man takker for. Bursdagene mine husker de aldri (de er 40 prosent hos oss) i det hele og det hele føler jeg at min innsats som har vært stor (ikke for å skryte men jeg har stilt opp og gjort mitt beste for at tiden sammen skal være det beste for de på alle måter) ikke har blitt eller blir verdsatt av barna. Samtidig så tenker jeg også på at dette er noe far har ansvar for primært så han må også lære barna det. Min samboer forsøker men det er kanskje vanskelig barna er blitt store osv...Men saken er den at jeg ikke gidder lenger å gjøre så mye spesielt hjemme lenger når vi alle er sammen. Hvorfor skal jeg det når jeg aldri får takk eller lignende tilbake...det er jo ikke noe hotell akkurat,,,, Far bidrar like mye som meg og alt. Når far lager mat skal alle være på kjøkkenet osv...og jeg forstår og skjønner at de har behov for å være med pappa..det sier de iallefall selv at det er til pappa de skal...Nå som barna er blitt store den eldste 17 snart 18 så tenker jeg at hvor mye skal man forvente av de som voksne? En snart 18 åring er jo ikke et barn...hadde det vært mitt barn så hadde jeg stilt krav om å takke for maten, huske bursdag osv......

[Anonym bruker]

Bonusbarn eller ikke, det er da vanlig folkeskikk og takke for maten!

Nå er de så gamle,det er ikke mulig at DU snakker med dem selv?Si hva du mener og hvordan du føler det!Det trenger jo ikke gå gjennom pappaen?

Jeg som mor forventer i hvertfall at mine barn takker for seg og viser vanlig høfflighet, og gjør de ikke det, så har de ikke vondt av og få høre det heller!

Hilsen en Biomor

[Gjest]

Har du snakket med din mann om hva du forventer av ungdommene? Det virker som de tar din innsats for gitt på samme måte som tenåringer tar foreldrenes innsats for gitt. Forskjellen er jo at dere ikke har en skikkelig foreldrebarntilknytning, og de er nå så store at man forventer at forhold til andre skal være mer gjensidige. Han må ta ansvar for å synliggjøre hva du gjør for dem, og forvente ta de viser noe i gjengjeld. Det har ikke bare med deres forhold til deg å gjøre, men også å generelt gi noe tilbake til mennesker som viser dem godhet og hjelper dem. Fortell at det skaper avstand mellom deg og ungdommene når de ikke behandler deg som et familiemedlem.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i din situasjon. Ungene bryr seg ikke om stemor. De husker heller aldri på min fødselsdag. Hvis de får vite det er det bare å si gratulerer med dagen.

De låner klær av meg uten å spørre og tar det for gitt at jeg skal kjøre dem der de skal til enhver tid. osv...

 

Nå gidder jeg rett og slett ikke involvere meg lenger. Har bevisst trukket meg unna dem den siste tiden. Føler at de bare utnytter meg. Ungene er snart 18 år og etter å ha vært stemor i snart 10 år. Bodd fast med dem i 8, så gidder jeg ikke gi dem en eneste gave. Jeg har aldri fått noe fra dem. Og de viser heller aldri takknemlighet for det jeg gjør. Selv om jeg og biofar har delt på dyre gaver som de har fått.

 

Min erfaring er at stebarn utnytter situasjonen maksimalt at foreldrene er skilt og tar sin rett i å oppføre seg uhøflige mot stemor.

 

"Nok må være nok" fra sliten stemor uten egne barn.