Min fødselshistorie. (Ikke les om du er engstelig!!) Lang....

[Lykkeliten og jeg]

Fredag kveld, 22/07, var jeg på besøk hos en venninne og da hadde jeg litt mensmurringer, men tenkte ikke videre over det, trodde det bare var modning. Men etterhvert ble det litt verre og jeg bestemte meg for å dra hjem. Det var akkurat som om jeg måtte skikkelig på do, så jeg prøvde det. Men.. det funka jo selvfølgelig ikke. Så jeg bestemte meg for å titte litt nærmere på klokka. Det var nå ca 2-3 timer siden jeg begynte å få vondt i magen. Joda, 5-10 min imellom vondtene. HJELP! tenkte jeg, for da skjønte jeg at ting var i gang. Ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme inn, siden vi hadde 45-55 min kjøring en vei.

Kom frem kl 03 natt til lørdag og ble undersøkt, men hadde bare en cm åpning. Men siden vi bodde såpass unna og det har vært noen styrtfødsler i familien, fikk vi beskjed om å rusle en times tid og komme tilbake. Jo, så da rusla vi da, men det var slettes ikke lett for jeg hadde skikkelige vonde rier hvert 5-10 min og når de kom måtte mannen min hjelpe meg med å holde meg oppe.

Tilbake til sykehuset men ikke stor fremgang dessverre. men jeg ble lagt inn likevel siden jeg hadde såpass sterke og vonde rier. Etter et par timer fikk jeg legge meg i badekaret. Det var ganske deilig og jeg klarte å duppe av mellom riene. Robert klarte å sove sånn halvveis på sofaen/sengen som var der inne. Lå i karet i ca 45 min så klarte jeg ikke mer. Tilbake på fødestuen og byttet på å traske litt og hvile i sengen.

På morgenen kom det ny jm på jobb som hadde lyst til å sende meg hjem. Det hadde jeg ikke noe lyst til. Jeg var ganske sliten etter en hel natt med rier og var redd for den lange veien og å måtte ha de vonde riene hjemme. Så vi fikk beskjed om å rusle et par timer. Og dersom det ikke var noen fremgang ville vi bli sendt hjem. Så vi kjørte til Buskerud storsenter og titta litt og stoppa innom McDonalds på vei tilbake for å kjøpe en burger. Jeg hadde ikke klart å spise hele natta og var ganske sulten. Men i løpet av 10 min i kø i Drive in fikk jeg 3 skikkelig vonde rier og Robert bestemte seg for at det var nok og kjørte meg tilbake til sykehuset og krevde at vi skulle få hjelp. Dura tilbake og han krevde å få snakke med vakthavende lege (helten min). Sa at vi ville ikke dra hjem og at ejg ikke klarte mere. Jeg bare gråt og gråt for jeg var så sliten og orket ikke mer. Så da fikk jeg beskjed om at jeg skulle få bli og jeg skulle få litt morfin mot smertene. Hadde nå fått 2 cm åpning. Og etter det skulle jeg få epidural. Morfinen gjorde at jeg sovnet men våknet hvert 10 min når riene kom, men sloknet med en gang etterpå. Etter 2-3 timer fikk jeg epidural og.... Oh My God =) Det var deilig. De satte meg på drypp samtidig slik at ting ikke skulle stoppe opp. Hadde nå fått 3 cm og det var nå blitt natt til søndag. Jeg kjente riene såvidt som mensvondt og fikk sove ordentlig. Det var skikkelig godt. Mye skjedde over natta og jeg ble undersøkt med jevne mellomrom i løpet av natta. På morgenkvisten hadde jeg fått full åpning og fikk beskjed om at det var på tide å begynne å presse. På med de tingene på sengen og pressingen begynte. Men småen lå litt høyt oppe og de syns ikke riene varte lenge nok, så de satte dryppet på nesten max. Etter å ha presset i 2,5 timer og fremdeles ingen baby, bestemte de seg for å prøve med sugekopp. Men etter at to personer hadde prøvd å dra han ut med koppen og mislyktes ble fosterlyden dårlig og de bestemte seg for at det måtte bli hastesnitt. Robert hadde prøvd å få dem til å gjøre dette i over en time allerede og var ganske sur på pleierne. Da hadde jeg ligget med rier i 37 timer, pluss pressrier i 2,5 timer. Det var visstnok 6 stk der inne. Bl a lege, overlege, gynekolog, jordmor og noen andre. Fikk ikke helt med meg alle sammen. Hadde lissom nok med meg selv. Fikk høre etterpå at jeg hadde kastet en sånn klemmeting på overlegen og slått jordmoren fordi hun hadde bedt meg om å roe meg ned.

De rev av alle ledninger og Robert omtrent kasta meg over i den andre sengen og legene og Robert tok tak i senga og løp avgårde med meg. Inn på operasjonsstua og inn i narkose.

Jeg våknet opp på Intensiven og Robert kom inn til meg og viste meg bildet av nurket som han hadde tatt med tlf sin. Da var det noen rare følelser som dukka opp =)

Etter et par timer ble jeg flyttet over til barsel og jeg fikk endelig se småen. Ti fingre og ti tær og helt nydelig og verdt alt sammen =))

 

Søndag morgen kl 09:15 så han dagens lys.

3866 g, 52 cm lang og 37 cm rundt hodet.

 

Uka før hadde jeg vært til røntgen for å ta bilder av bekkenet siden det var mistanker om at det var for trangt, men fikk beskjed om at babyen var rett over 3000 g og bekkenet var helt fint.

Men han var nesten en kg større enn det de trodde og bekkenet var IKKE passe i det hele tatt. Derfor måtte de ta keisersnitt til slutt.

jeg syns virkelig synd på de gravide som satt ute i gangen og hørte på bråket mitt og så at jeg ble løpt avgårde med. hvis de ble redde (noe jeg garantert hadde blitt) så er jeg lei for det...

[Tussa og Sofie]

Gratulerer masse med småtten!! Hørtes ut som en tøff turn det der, men godt det gikk bra til slutt og håper ikke du er skremt for all fremtid.

 

Kos dere masse

[J@h@]

Så fint at alt gikk bra til slutt!!

 

Jeg kjenner meg så inderlig godt igjen i det du forteller, 2 fødsler som har vart og vart og søvnmangelen og det og være så vanvittig sliten tærer mye mer enn å ha vondt fra riene...........

 

Skrek meg til epidural med sistemann og jammen er jeg glad for det!!

Blir nok det med nestemann også!

 

Kos dere med nurket!!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

vil bare si lykke til fremover og kos deg masse:=)

Bra at alt gikk fint til slutt:)

[Gjest]

Godt jobba Smelt På Tjukka og gratulerer med ein liten godgut!! Det er den tøffaste og beste jobben ein kan gjere - og den finaste premien ein får etterpå

[Gjest]

Å gosh for en opplevelse!!!!

 

Tenk at du har fått baby alt, husker deg fra Bli Gravid )

 

Fantastisk jobbet, virker ikke som du er for traumatisert av alt oppstyret, og rimelig lykkelig for at alt gikk godt til slutt....

 

Masse lykke til videre som foreldre til lille gutten dere ) ....også ønsker vi lille gutten alt det beste )

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Gratulerer så mye med lille gutten! Og for en tøff fødsel du hadde! Både vanlig og ks! Synes det virket som du taklet dette kjempe bra! Kos deg masse med gullet ditt!

[Lykkeliten og jeg]

Takk for det. Er virkelig verdt det.. Nå ligger gubben i sofaen med småen på brystet og slapper av begge to. Det synet er verdt ganske mye =)

 

[*RutIetutt*]

Uff - stakkars deg. Men så flott at alt gikk bra til slutt:o) Gratulerer så masse med prinsen:o)

[niros]

Hei vennen.

 

Jeg leste den!!!! Eller iallefall skummet igjennom (var så nysgjerrig atte fy)

Fyttirakkern du er tøff! Synes du var knallflink, jeg. Vi får snakke om dette litt grundigere litt senere i høst. Ville bare si at jeg synes du har vært knallflink:-)

Så kommer jeg snart å hilser på igjen:-)

[Gjest]

Dette var en tøff fødsel ja, men godt det endte bra. Gratulerer masse med gutten deres:)