Bekymret for datteren til venninna mi. (ikke krangle)

[Anonym bruker]

Venninna mi har ei datter på 15 år. Datteren (T) har hatt psykiske problemer i flere år og vært tilknyttet BUP. Dit nekter hun og gå lenger. Hun har ikke venner lenger fordi hun klager på alt mulig til venner. Over hvor forfærdelig hun har det, hvor vondt hun har det, og at ingen hører på henne osv.

Hun suger venner tomme psykisk sett. De orker ikke mer. T forstår ikke at hun tapper vennene sine og at det er derfor de vender henne ryggen. T vil ikke ha noe med BUP lenger fordi hun føler at de ikke forstår henne. Det som er sannheten er at hun på BUP blir oppmuntret til forskjellige ting. Men T vil ha det vondt og hun vil at alle skal vite det. Hun luller seg inn i sin egen smerte. Den smerten er ikke så stor som T vil ha det til. Hadde hun vært voksen ville jeg kallt henne en skikkelig drama-dronning. Moren hennes har gitt opp og håper at hun en dag skal våkne og innse hva hun gjør med mennesker rundt seg.

Men jeg er redd T trekker det så langt at hun prøver og ta sitt eget liv, jeg tror hun snart kan finne på noe slikt rett og slett for å få oppmerksomhet.

Men hva kan jeg gjøre da? Jeg bor ikke i nærheten heller så jeg har ikke mulighet til å følge opp daglig. T er i kontakt med BV pga hun har bodd i fosterhjem i 7 år pga morens sykdom.

[Anonym bruker]

Legge inn på skravle for meg?

[(¯`·._.·Minna Carita·._.·´¯)™]

Kopiert.

[Gjest ->>-]

Du kan kontakte det lokale barnehjemmet hennes og melde din bekymring til dem. Dersom hun fremdeles er i fosterhjem vil de kunne gå inn med direkte tiltak, om hun er tilbakeført til mor vil de kunne gjøre det i samarbeid med henne. Selvsagt om de har ressurser og vurderer jenta som "trengende nok."

 

[Anonym bruker]

Hvordan kan du vite at T sin smerte ikke er så stor som hun vil ha det til? Kjenner du hennes smerte i din egen kropp?