Morsfølelse meg i ræva...

[-Hengebuksvinet-]

Ser at noen her mener at det har med morsfølelse å gjøre, når tid man som mor klarer å forlate barna et par timer. Enkelte ekstreme tilfeller mener visst nok at man har mindre morsfølelse om man klarer å gå fra barna en time eller to, før de runder året (tidligere innlegg). Selv lot jeg far ta mesteparten av permisjonen sist gang, og det fungerte utmerket. Bortsett fra disse sure sjelene som måtte kommentere at jeg nok var mindre glad i og knyttet til barnet mitt, som kunne ta et sånt valg :-(

 

For noen uker siden var jeg og mannen på en helgetur uten barna. Minsta er nå så vidt rundet to år, og jeg så ingen betenkeligheter i å pleie forholdet litt. Da sier en jeg kjenner: Jeg hadde nok ikke klart det, for jeg er så knytta til barna mine. Hvorpå jeg svarte: At det er vel alle foreldre.

 

Er man mindre knyttet til barna sine om man prioriterer litt egne interesser også? Det værste er jo tydeligvis å ta en tur ut på kvelden, selv om de fleste barn sover på denne tiden og knapt vil legge merke til at du er ute. Selv føler jeg at jeg har mye mer overskudd til å gjøre morsomme ting med barna, om jeg også får litt egentid. Og jeg tror det er bra for barna å ha to likeverdige omsorgspersoner. Hva skulle liksom gjøre meg til en viktigere omsorgsperson enn far? Jeg mener faktisk det er værre å knytte barna for sterkt til seg, på den måten at de ikke lar andre naturlige omsorgspersoner slippe til. Det er jo som med kjærligheten, at om man binder noen altfor fast, kveler man kjærligheten.

[Gjest ->>-]

Tsk, du må da begripe at en ordentlig mor ikke forlater barna i perioder overstigende fem minutter før de er myndige ...

 

Foreldre som ikke har et liv er jo naturligvis de beste egnede til å være stimulerende omgangspersoner for sine barn. Må vite.

[Simselimsen]

Så enig så enig! Kansje det er farsfølelse vi har? siden vi klarer og være borte fra ungen i mer en 2 timer??

 

Jeg mener det ikke har noe med morsfølelse og gjøre om hvor mye du kan være borte fra ungen din....Det er alt for sort/hvit og si at man har mindre morsfølelse om man er mer borte fra barnet sitt en en annen....

[Libido-]

åh slike hysteriske mødre irriterer meg også! De ødelegger jo ungene om de skal henge i skjørtet til mora 24/7.

[-Hengebuksvinet-]

Som da pappaen hadde permisjonen her. Han fikk mange tilbakemeldinger på at det vel var på tide han kom seg ut i jobb igjen, mens jeg fikk mer eller mindre direkte tilbakemeldinger på at jeg måtte være mindre glad i barnet mitt enn vanlige mødre. ??? Hva er det folk tror de er, når de kan gi så stygge tilbakemeldinger på en ordning som passet oss perfekt.

 

Det finnes masse egomødre som ikke vil slippe til far, i hvertfall ikke på hans premisser, men så klager de i neste øyeblikk på at han ikke engasjerer seg...

[Mrs. Bouquet]

Har ikke lest den andre diskusjonen.

Er du sikker på at de mener det vondt?Jeg er også veldig knyttet til jenta mi, og liker ikke en gang å kjøre å handle uten henne, selv om pappan er hjemme med henne. Men jeg mener det er negativt å ha det slik, og ikke har noe med hvorvidt man er glad i barnet sitt eller ikke. Om jeg skulle si noe slikt til andre; at jeg ikke hadde klart det fordi jeg er så knyttet til barnet mitt, er det ikke for å rakke ned på andre som ikke har det likt meg, men for å få ut litt frustrasjon over seg selv. Det er veldig anstrengde å føle seg så knyttet, og ikke noe videre postivt.

[-Hengebuksvinet-]

He he. Jeg var nok også sånn med nummer 1, i hvertfalll litt.

 

Sier ikke noe på at vi er forskjellige, men synes det er helt på jordet å dømme andre fordi de har et liv utenom barna. Og det er det faktisk enkelte som gjør.

[Monajenten]

Er HELT enig med deg!

 

Men - så er jeg bare 22 år og dermed en ganske dårlig mor som kun er interessert i å gå på byn, fest, ha tid uten ungene osv osv osv..... SELVFØLGELIG...!

 

Her har vi en haug med knallstolte besteforeldre, og vi er privilegerte med barnevakt, får det omtrent når det måtte passe oss. Minst én gang i uken finner vi på noe for oss selv. Syns absolutt ikke det gjør oss til dårlige foreldre. Ungene sover jo.

Men vi er kanskje det, siden det ikke er noe problem å være borte fra dem.

[Tante_Sofie]

Dette går litt utover det du spør om, men jeg synes dessverre at det er mange som kommer med dømmende og "jeg vet best" kommentarer både her inne og ellers..

 

Her inne skifter innlegg tema på null komma niks...(nå gjør jeg jo det selv..hi..hi..)

 

Vel..det du snakker om handler ikke om mer eller mindre morsfølelse...de har nok misforstått de som har kommet med de kommentarene.

 

 

[Tante_Sofie]

Nei, absolutt ikke!! Nyt det når dere har muligheten til det!

[Monajenten]

Ja, det er det vi prøver på

Og det er jo så kos å se ungene som lyser opp når de treffer besteforeldrene sine:)

 

Her blir storesøster skikkelig sint om hun ikke har vært med mommo og moffen på en stund;)

 

Syns det er supert at de har så godt forhold til hverandre, og er veldig takknemlig for det.

[Hæppi Surmus]

Denne har jeg også fått hørt opp og i mente X antall ganger. Snuppa er 6 mnd (i dag faktisk ) og har to "sett" med stolte besteforeldre som stiller opp ved det minste vink. Di har hatt henne over natten og noen timer på dagen. Hun lyser opp når di kommer på besøk og det gjør di også, så jeg ser ikke hvorfor di ikke skal kunne å lov å passe henne. MEN jeg er da like glad i henne for det...!!

 

Jeg begynte å jobbe for 4 uker siden, slik at pappaen skulle få være hjemme med henne. Da fikk jeg høre; Å ja, så du er ikke så glad i jenta di du?? JO det er jeg, men jeg unner pappaen også å få være hjemme med henne..