Gå til innhold

Klikker snart! Hylte og skrek til babyen i dag!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hun er 9mnd.

Sååååååå aktiv, river ned ALT og labber i hælene mine hele dagen.

Hun er umulig å skifte på , og i morges klokken 6 (!) så var hun akkurat som en maur på stelebordet....jeg klikket helt og tok tak i armene hennes, slengte henne på stellebordet og skrek, holdt kjeft din jævla drittunge for faen!!

Er ikke akkurat stolt av det jeg sa...men herregud, hun er jo helt umulig!

Hun er alltid blid og glad , gråter sjelden men virker som hun har fått hyperaktivitet i kroppen så skremmer meg...hva skjer?

 

Er også såret når familiemedlemmer komentere "åå hun er jo så nydelig jente, men gud så aktiv...stakkar deg"

 

Jeg har mye angst selv og jeg orker ikke bekymre meg over at min egen datter kasnje har ADHD eller noe slikt...på HS sa de at hun virket helt normal, men de ser jo ikke når hun river ned alt...

 

 

Hun kan foresten aldri leke alene...leker bare når jeg er med. Leker hater hun, men elsker mobilen min,ledninger etC!

 

Føler meg litt stygg så sier alt dette...kan jo legge til at hun er langt motorisk fremme, smart og sover 13 timer per natt.....:-=)

Så det er jo mye postivt selvf!!!

 

Men er det bare meg eller andre som har en aktiv unge som er sta som et esel!!?

 

hjelp...er redd for å skrike mer til henne........

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hun høres ut som min :o) bortsett fra at mi jente sover til halv 8 er det akkurat som å høre mi jente og klart det er frustrerende når det ikke går ann å være for seg selv mer enn bare på kvelden. Tror nok ikke du trenger bekymre deg over ADHD. Hadde hun hatt det hadde hun ikke sovet i det hele tatt nesten. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver da for å si det sånn og ja jeg har klart å skrike til min jeg og. Er ikke stolt av det, men frustrasjonen må ut av og til og jeg tror ikke det gjør oss til dårlige mødre bare for det om vi har litt temperament :o)

Skrevet

Mi jente pleier å sove til 8 hun også...men da legger jeg henne i 8tia på kvelden...hun kan sove opptil 14 timer:-)

Men gud takk for at du svarte meg!:-)

Så godt å høre....jeg føler meg som den psyko moren som har en aktiv unge......;-/

 

HI

Skrevet

jeg skjønner deg godt! men jeg hadde det værst da hun var nyfødt! hun skrek i 8 uker i strekk, å når hun skriker å er det høyt! hun hyylskriker! jeg klikket til slutt, ristet i henne og ropte til henne, for å få henne still... men d hjalp jo såklart ikke! ;) etter det så tok jeg meg sammen, og holdt ut, og holdt ut, og holdt ut.... men vi må bare:) det er som det er.... men nå er hun 3 mnd og sover fra 21 på kvelden og til 08 på morgenen, alt er helt supert! og nå skal d myye til før hun griner..... men, akk så aktiv hun begynner å bli.... å værre blir d vel, eller hur??

Skrevet

tror det er ganske vanlig at man blir litt sinna og frustrert over babyer... vet om mange tilfeller iallfall.. så syns ikke du er noe psyko mor ;)

Skrevet

Min på 10 mnd.er også kjempeaktiv.Det vil ikke si at de fortsetter med det hele livet.Alt han helst ikke skal røre,tar han.Slik er det bare.Det er ikke normalt at de leker så mye alene på denne alderen,men det kan være nok at jeg sitter på gulvet sammen med...Er også etter meg hele dagen,men men...Det går over:))

Er jeg på barseltreff kan jeg bare glemme å sitte å snakke,neida da løper jeg rundt som en gærning etter babyen som er høyt og lavt!!

Skrevet

Uff, fikk helt vondt inne i meg da jeg leste dette. Det du gjør skader faktisk ungen din for livet; all forskning viser at kontakten med primære omsorgsperson (altså deg) de par første årene i stor grad er helt avgjørende for hvordan vi utvikler oss.

 

Det du gjør er å påføre henne din egen angst. Forstett slik du gjør og jeg garanterer deg at om 20 år er hun "deg". Den eneste som kan bryte mønsteret er du, ungen er helt uskyldig her. Harde ord? Jepp. Men slik er det, enten du liker det eller ikke. Det du beskriver, "jeg klikket helt og tok tak i armene hennes, slengte henne på stellebordet og skrek, holdt kjeft din jævla drittunge for faen!!" er faktisk barnemishandling.

 

Hvis du er motivert for å forandre deg, kan du sende meg en PM, og jeg kan rådgi deg med hva du må gjøre for å bli bedre. Du må gjøre arbeidet selv, men jeg kan hjelpe deg på veien. Livet skal være bra å leve, og det høres ikke ut som du har det helt bra.

 

 

Skrevet

Nei, nå får su jaggu gi deg! Ungen blir da ikke skadet for livet av EN handling!!! Skjer det gang på gang skal jeg være enig, men neimen om ungen er skadet for livet etter en gang.

 

Og ALLE kan gjøre en ting de angrer på, og selvsagt så skal man ikke gjøre slikt, men barnemishandling etter et engangstilfelle??

 

 

Nå er ikke jeg hovedinnlegger, men hadde JEG hatt problemer, hadde jeg aldri tatt i mot råd fra deg. Du virker dømmende fra første setning!

Skrevet

Herregud, vis meg en mor som ikke en gang har klikket og sagt/gjort noe som hun senere angrer på! Vi er bare mennesker og avogtil blir det bare for mye. HI tenker jo mye på hva hun skal gjøre, har vonde tanker om ADHD og så kommer du og kaller det barnemishandling??? Snakk om å gjøre det vondt verre. Jeg har dessverre ikke noen gode råd til HI for gutten min er bare 4 mnd og har ikke sjansen til å rase gjennom huset ennå,-) Måtte bare støtte anonym over om at dette IKKE er barnemishandling fordi om du mistet tålmodigheten en gang.

Skrevet

Nei, vet du hva. Å si at barnet er skadet for livet etter en handling blir for drøyt.

Skrevet

Ikke for å være skikkelig slem. Men om en på 9 mnder kan slite deg ut sånn, så bare vent til du har en på 3 år med reserianfall og hele pakka. DA kommer det til å klikke da!!! Når du har en som BEVIST jobber IMOT deg......!!!!!!

 

En på 9 mnder gjør jo ikke noe for å være slem... Og surrer hun med "ulovlige" ting, så rydd dem bort!!!!! Ikke la det ligge / stå fremme!!!!!

Skrevet

Mikaelle7,kaller det ikke misshandling å man må få lov til og ta i ungen sin og snakke til den,kanskje ikke med slike ord,men uansett er hun så liten nå at hun forstår ikke betydningen,men noen må faktisk bruke litt makt for at de skal forstå.

 

Men HI et råd er at du sier nei tar henne bort derfra hun ikke skal være (slitsomt når hun er overalt der hun ikke skal være) og skjønner ikke helt hva som er lov og ikke,men om hun lærer at du tar henne bort når du sier nei,vi hun etterhvert forstå betydningen av ordet,så kan du sette henne i en stol og prate/stryke på henne til hun roer seg om hun bare går tilbake,blir nok slitsom til og begynne med siden hun er liten og ikke forstår,men når ting blir gjentatt og gjentatt og gjentatt så husker/lærer de etter hvert,blir sikkert bedre når hun blir større.

 

Det som også er viktig er at man skal snakke rolig til barna,ikke vræle NEEEI! men si det vanlig,men hun er kanskje litt liten enda,men fremover så er det lurt og ikke brøle på barna,for brøler du brøler de tilbake,de blir smittet av deg,så snakker du rolig til dem så svarer di rolig tilbake.

 

Trasser de så trasser de enda mer om du rister dem og brøler,en går du bort til dem snakker rolig og sier at nå må du slutte og tulle,ellers setter du deg i stolen/går på rommet-time out 5 min...etter hvor gammel barnet er og fortsetter de og trasse så øk tiden med noen min hver gang,forlater de romme/stolen så må de sitte tiden på ny,går ikke alltid med en gang men de lærer etterhvert...

Er jo for litt større,men sånn til litt senere.

 

Er frustrerende når de er så små for de forstår ikke helt heller så du får ta tiden litt til hjelp...skjønner hvordan du har det,men du må bare bite tenna sammen,når hun blir litt større kan hun lære,men det er bare og begynne nå,når du har gjort det mange nok ganger så forstår hun til slutt.

Skrevet

Men du anonym en på 3 år kan lære hva som er rett og galt ikke så lett og få ei på 9 mnd til og forstå.

Skrevet

HI her.

 

Mikaelle7 !

 

Jeg vil ikke ta i mot råd fra deg...du kjenner meg ikke, å virker veldig dømmende "svart-hvitt"..

 

Jeg kjente jeg fikk veldig vondt inni meg når du kalte meg en barnemisshandler....jeg føler meg så langt fra det som det går ann å bli!

Akkurat nå sitter min lille datter inne i stuen her å spiser en skive...å jeg begynner nesten å gråte, jeg er ingen slem mamma egentlig....!

Skrevet

De fleste barn er veldig aktive i den alderen..det er mye som skal læres, og det gjør de ved å utforske verden. Hører vel til sjeldenhetene at et 9 mnd gammelt barn kan være mye alene.

Det er tull å snakke om ADHD i så ung alder!

 

Barnet ditt sover 14 timer i strekk, det er jo kjempe deilig:)

..men uansett slitsomt å ha baby, alle klikker vel en gang i blant. Når jeg klikker lar jeg det gå ut over min kjære samboer, og ikke babyen min:) Stakkars samboer som til stadighet blir utsatt for mine hormonelle utbrudd.

Få litt avlastning, det trenger alle småbarnsmødre.

 

Skrevet

Men du skal ikke høre på henne,hun har sikkert aldri vært frustrert over en unge som er helt umulig!

Det er ikke barnemisshandling.....

Skrevet

nei d er du ikke :-) vi kan alle få nok innimellom...

Skrevet

Ikke bry deg, hun vil bare virke som en perfekt person som sikkert aldri har gjort noe galt.... (har sikkert noe å ha dårlig samvittighet for hun også, slik som hun reagerer). En handling kan ikke påføre barnet ditt noe slags form for senskader! ikke føl deg som en dårlig mor! du kan feks spør på gullsmokken, der er en psykolog til tid og stunder, han vil sikkert si det samme som meg =) jeg har klikket selv, en gang, men det hadde aldri falt meg inn å påføre henne noen slags form for smerte!! det har jeg ikke gjort, å det har ikke du gjort heller =)

Skrevet

Mikaelle 7 hvordan kompetanse har du, siden du tilbyr deg å gi råd til HI??? bare lurer jeg...

Skrevet

Takk til alle dere søte her som kan forstå meg:-)...og ikke kaller meg barnemisshandler!!!

Jeg ble så lei meg av den komentaren, og for veldig dårlig samvittighet for i morges. måtte gråte litt...og snuppa prøvde å ta vekk tårene mine..."søta":-)

 

 

Jeg pleier aldri gjøre slik jeg gjorde i morges, jeg skriker vel en del...men ikke slik jeg gjorde i morges.

Jeg må bare sjerpe meg nå...gå inn i meg selv!

 

HI

Skrevet

jepp tror bare du må bite tennen sammen til hun kan lære og forstå,da kan du begynne og gjøre noe med det,men klart hun er nyskjerrig og vil utforske ALT nå så du har nok en slitsom periode,min ligger enda på golvet:)

Skrevet

ikke alle som har en samboer å la det gå utover da....

Skrevet

Hørs ut som fullstendig normal oppførsel for en baby. Fælt at folk skal begynne å bekymre seg for ADHD pga sånt. Diagnosen blir etter min mening alt for ofte stilt i vårt samfunn i dag ("populær" diagnose).

Om noen år kommer vi til å riste på huet over alle kjemikaliene som vi unødig tyllet i barna våre!!!

 

Så: Ikke bekymre deg, men innstill deg på en travel tid! Og hyggelig og morsom og spennende...:)

Skrevet

HI....alle har vi vært frustrerte og oppgitte m.v...

Jeg har en på snart 9 mnd som er superaktiv, vet ikke om superaktiv er dekkende nok for hva hun er. Men, det er veldig normalt. De er nysgjerrige som vesner som utforsker verden. Trøst deg med at det er mye verre om du hadde hatt en passiv baby. At hun er aktiv betyr bare at hun har det bra!!!! HS sa til meg at det er flott at jeg har en baby som er aktiv som vil utforske.... Bare legg vekk ting du er redd for, mobil etc.

Jeg har vært kjempefrustrert mange ganger. Men prøv å gå inn i et annet rom i 10 sekunder og riv noe i stykker i stedet for å la frustrasjonen din gå utover babyen din...jeg har gjort dette :o) Du er nok en kjempegod mamma skal du se. Har du noen form for avlastning? Besteforeldre eller sambo som kan ta over litt slik at du får noen timer for deg selv?

Det at familiemedlemmer sier "å så aktiv"..de mener nok det i positiv betydning.

Skrevet

Kjære alle sammen. Dømmende er jeg i alle fall ikke, bare veldig sikker på at en unge ikke skal bli behandlet på denne måten, jeg siterer: "jeg klikket helt og tok tak i armene hennes, slengte henne på stellebordet og skrek, holdt kjeft din jævla drittunge for faen!!"

Det er jaggu meg ikke greit.

Sier ikke at alle må oppføre seg perfekt hele tiden, men dette er bare ikke bra. Små babyer skjønner så mye mer enn man skulle tro. Selv har jeg tro på å behandle barn, også de helt små, på en måte som man selv ønsker å bli behandlet. Og hvis HI blir såret av det jeg skrev, er det ingenting sammenlignet med hvis noen hadde behandlet henne på den måten hun selv gjorde med ungen. Også små barn har integritet. De blir små kopier av oss.

Noen av dere som hadde likt å bli slengt, holdt fast og skreket til? Uten noen som helst mulighet til å forsvare dere? Hvordan kan dere rettferdiggjøre det, selv om det bare skjer en eneste gang?

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...