Om å forvente at far tar kontakt...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Ser på disse sidene at veldig mange forventer at barnefar skal ringe og høre hvordan det går i eningen, både hverdag som helg.

 

Jeg ser ikke poenget? Ikke andre veien heller? Men det henger vel sammen med at jeg har vært alene noen år, og ser at man faktisk har liv utenom barna, om man er alene eller ei. Tenker bare på dette med at noen blir sure når pappan ikke ringer for å høre hvordan det står til, når alt er bra. Jeg er av den oppfatning at så lenge alt er greit er det greit, er det noe gale sier man ifra. Som eksempel har Guttongen nå vært 14 dager hos pappan. Jeg har ikke snakka med verken pappan eller ungen, men vet at så lenge jeg ikke hører noe er alt okei. Om ungen blir syk får jeg jo vite det! Og slik har vi det, er ungen på sykehus, eller får vannkopper så oppdaterer vi hverandre, men å ringe for å snakke om sol og regn og skitne truser og lekebiler, nope!

 

Blir ikke ungene forvirra og lei seg når de "må" snakke med den andre foreldren på telefon uten å få møte han/henne? Jeg kjenner bare på min gutt, han hadde ikke takla det bra om jeg hadde ringt å skulle prate med han når han er hos pappan. Det får komme siden når han blir eldre. Det hender seg at han snakker med pappan på telefon når han er hjemme, og bare da kan han bli lei seg og lure på om han ikke kan få dra til pappa.

 

Vet ikke hvor jeg vil med innlegget, men tenker at slik jeg ser det må det vel ligge ganske egoistiske grunner bak dette behovet for kontakt med x'en. For at ungen alltid har godt av en slik kontkta utenom samvær er meg ganske usannsynlig.

 

Så da må vel mitt spørsmål bli: Hvorfor mener du at man skal ringe til hverandre når det ikke er "noe viktig"?

[:::) Frøken Velferdsrett]

hm.. jeg har aldri ringt pappaen bare for og snakke om vær og vind. og har aldri gjort det med meg heller.

men nå er min så liten at han forstår jo ikke noe av og snakke i tlf.

 

det står jo i anbefallingene (fra barneombudet?)

la barna ha hyppig TLF kontakt.

 

nå har jeg ikke hatt så store barn at det har blitt et tema og kan vel egentlig ikke noe om så store barn og dems reasjonsmønster osv.

så jeg kan ikke si så mye fornuftig,

 

men jeg hadde ikke satt meg på bakbeina om pappaen ringte og ville snakke med småen og det håper jeg han ikke ville gjort heller.

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Har ikke hørt om de anbefalingene jeg, må vel google litt..

 

Men de jeg siktet til var vel mer de som blir sure og skuffa om barnefar ikke ringer daglig for å oppdatere seg på hvordan ettåringen har det. Ser liksom ikke hensikten. Og nei, jeg hadde heller ikke satt meg på bakbeina om han ringte, lurer bare på hensikten, for det er jo ikke for ungen sin del.

[:::) Frøken Velferdsrett]

Barn fra 1 til 3 år:

 

Fra 1 til 3 år kan delt bosted være problematisk. Hvis målsetningen er delt bosted, anbefaler Barneombudet hyppige dagsamvær som gradvis opptrappes med overnatting.

La barnet ha telefonkontakt

 

http://www.aleneforeldreforeningen.no/index.php?mod=one&id=13733

 

der var den :-)

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Ja se der ja. :-)

Men jeg forsto det slik at det var å la barnet snakke med den andre foreldren, og i forbindelse med opptrapping av samvær?

 

Mulig jeg er litt treig, men forstår fortsatt ikke dette behovet med å jatte om hva ungen har spist og hvor mange bleier man har skifta osv.

[så var vi 4]

vi ringes sjelden om noe som helst, hender han spør hvordan martin har det og jeg pleier av og til å sende melding om alt går greit med de når han har samvær, men mest fordi martin starta opp med samværet der, for ikke så veldig lenge siden og hvis han er dårlig form. bortsett fra det skjer det meste over mail der vi sender bilder etc av martin til hverandre. Mer kontakt trenger verken jeg eller pappaen å ha, men kanskje martin når han blir større og skjønner dette med telefon.

[Anonym bruker]

Jeg for min del hadde ikke klart å være så lenge vekke fra barnet mitt,uten å få en oppdatering og snakket med barnet selv.Selv om alt var i orden og de koste seg,ville jeg gjerne hørt ifra de..Men det er jo meg da.

Og savner ikke barnet den forelderen som ikke er tilstedet?

Og dette har absolutt ingeting med faren å gjøre,men barnet og forholdet mellom barnet og foreldrene.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja, det blir jo for og la barnet snakke med den forelderen som ikke er til stedet.

så foreldrene trenger jo ikke snakke sammen sånn om vær og vind.

 

jeg tror mange bare rett og slett blir skuffa, jeg ble selv veldig skuffa når far ikke dukket opp på noen ting som hadde med barnet og gjøre.

nå blir jeg ikke det mere. det er hans valg.

men det var en proses jeg måtte igjenom for og innse det.

det er nok det disse menneskene som er skuffet over at pappaen ikke ringer også er. i en prosses hvor de innser at den de trodde skulle engasjere seg like mye som en selv gjør ikke gjør det.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

er ening med deg anonym, jeg kan ikke forestille meg 14 dager uten og snakke med småen.

 

men jeg blir ikke skuffa om jeg har med småen i 14 dager og pappaen ikke ringer for og snakke med han.

tror det var det hi mente(?)

[FrøkenSprøken]

Jeg synes det handler om å være innvolvert i livet til barnet sitt.

I ettårsalderen skjer det ofte mye på 14 dager, og det kunne ikke ha falt meg inn å ikke få høre hvordan ungen min har det/ hva han har gjort på FJORTEN dager!!!!!

 

Blir ikke sint hvis far ikke ringer på 14 dager, men som regel gjør han det. Sender i det minste en mld for å høre hvordan barnet har det!

 

Jeg setter kjempestor pris på at far tenker på oss i hverdagen, og vil vite hvordan vi har det, hva vi har gjort, om lillegutt har sovet godt og om han har lært seg noe nytt.

Ville blitt lei meg hvis han tilsynelatende "glemte" at han var far de dagene han ikke så sønnen sin...