i dag har dritgreipappan utdrikningslaget sitt...

[dritgrei hei hei!]

Tusen følelser rundt det kjenner jeg. Etter en slitsom vår og sommer så kjenner jeg at jeg har det bedre inni meg når jeg ikke har kontroll på alt, men akkurat nå så jobber jeg hardt for å tåle å være maktesløs. Jeg jobber hardt for å tenke at han koser seg. For hvem vil vel ha ei kone som ikke unner ham å ha det hyggelig bare fordi hun vil ha kontroll... hjelpe meg!!!

 

Jeg vet han kommer til å ha det toppen, men både svigermor og svigersøster har brukt lang lang lang tid på å få meg litt ekstra bekymret. Ikke nok med at de forteller at alle dør på utdrikningslag og at gutter og alkohol ikke hører sammen, men de har brukt langt tid på å male sitt bilde av dritgreipappan i meg. Det er skummelt! DE HAR MAKT, og de velger å bruke den til manipulasjon, og ti å så angst og redsel sånn at de får enda mer makt, og de er på lag. En overordnet, en underordnet - men de er like sprø, og like maktsyke.

 

Det vanskeligste er at de midlene de bruker er, engstelse, realisme, faktaopplysninger og "kjærlighet". det er ting man ikke akn krangle med, ikke kan si imot, ikke kan forholde seg til på annen måte enn å høre hva de har å si og å svare som best man kan. Mitt svar har vært i lang lang tid at jeg stoler på ham, og at han er voksen, og at jeg ikke er hans forsørger.... Det er skremmende at de av og til får meg til å tro at jeg skal gifte meg med en gutt på 4 år, tilbakestående, sta og evneveik. Mens han faktisk er helt vanlig. Han tilpasser seg bedre enn mange, han er varm og nær og omsorgsfull, han er klok og skarp og lyttende... Jeg mener... han er en fyr som ser mye og som forholder seg til det. Men når han er i nærheten av disse menneskene så forandrer han seg, han blir sånn som de vil at han skal være... Og når de da i løpet av ei stund har klart å farge meg, så blir han jo helt lik når han er sammen med meg... Det har resultert i at vi, både han og jeg, har hatt en vår og en sommer jeg slett ikke unner noen, med uro og redsel i kropp og sjel.

 

Men i dag er han altså på utdrikningslag, og jeg vet de har lagt opp til fine artige ting, og til kos i kveld! Så nå håper jeg inderlig at han får en fin dag!

 

Det var fint å skrive, jeg håper ikke dere blir kvalme av meg og tankene mine... Nå er jeg ikke så bekymra lenger nemlig!

 

:-)

[Attpåklatten :-)™]

Kjære deg,

Jeg kjenner redselen din når jeg leser.......og forstår at du blir redd. Dette er maktspill fra ende til annen. De står sammen, du står alene. De tror de mister sønn og bror, mens du er det sorte fåret som tar ham vekk fra dem.

Dette er klassisk og ofte tror jeg ikke engang mennesker (les svigermødre/svigerinner) er klar over det spillet de spiller, men at det er noe primitivt i oss mennesker som gjør nettopp dette....forsvarer de vi har kjære, spesielt sønnene/brødrene våre, de som skal ta vare på oss, de som vi som mødre har båret frem her i livet og oppdratt etter beste evne.....og de som vi søstre kjenner best av alle!

 

Jeg har også en bror.....jeg har ikke alltid akseptert like greit den nye venninnen. Tror det er litt sjalusi, redselen for å miste noen man elsker. Men jeg har heldigvis i mange år nå, innsett at det er hans valg og ikke mine som gjelder. Jeg står i mitt og han står i sitt, hvis grensene krysser for mye må vi ta et oppgjør oss i mellom.

Du synes din kjæreste forvandler seg til den de forteller om, og det gjør han helt sikkert. For sønner og brødre gjør ofte nettopp det! De er tillagt roller av oss kvinner, som ofte er det sterkeste kjønn.....Og det irriterer og skremmer oss jenter voldsomt - å se kjæresten forvandle seg fra en staut og flott fyr, til lille per pusling så fort mamman er i nærheten.....direkte ekkelt er det noen ganger.....!!!

 

Husk en ting kjære vennen min, dette er IKKE ditt, men HANS. Det er han som må ta ryddejobben her, ikke du. Du kan formidle hvordan du har det, og du kan jobbe med hvordan du vil ta det, men han må ta opprydningen i forhold til sin familie....om han ønsker det. For han må da selvfølgelig forstå hvordan det er, ikke lett å forstå noe man alltid har levet med. Det kan ta tid, det kan være mange tøffe runder mellom dere før han innser tingenes tilstand.... Det kan bli ubehagelig, trist, skremmende, forbannet, men til syvende og sist så kan det også bli så mye bedre for dere alle. Dere trenger alle sammen å finne plassene deres i forhold til hverandre, gjøre opp status for hva man kan akseptere eller ei...... Jeg er sikker på at du og han klarer det. Så blir jobben videre å støtte ham i å rydde opp i sine mønstre som er inngrodd, det kan bli ubehagelig, men er nok nødvendig:-)

 

Jeg heier uansett på dere to - han har en fin dag i dag, kommer hjem glad og fornøyd til sin kjæreste og så går veien videre derfra. Du har fylt opp sinnet ditt med tanker som skal bearbeides, ta det litt av gangen, ikke alt på en gang, menn tåler ikke så mye vet du;-))

 

Ha en flott dag og gjør noe hyggelig du også:-)

 

Klem klem

 

[dritgrei hei hei!]

Jeg gruer meg til denne jobben her, for jeg tror det blir tungt, svigermor har alleredelagt store hinder i veien for ar det skal bli et godt forhold.

 

"Det er så vansklig med deg dritgrei, du føler så mye. Jeg får slutte å spørre om ting da, så får vi slutte å snakke sammen"

[dritgrei hei hei!]

Jeg glemte å si takk... jeg gråter jo fordi det er akkurat så ensomt som det. Og ensomheten blir enda større når han går inn i den rollen de vil han skal ha, da er de jo tre mot en....

 

akkurat når det gjelder å gjøre noe hyggelig så sliter jeg litt, for jeg har jo ikke vogn :-)

 

så da..... :-)

[Attpåklatten :-)™]

Mmm.....høres ikke enkel ut hun der nei!

Men, som nevnt, tror dritgreipappan er den som må ta tørnen overfor henne og familien..... Det er ikke din oppgave:-))

 

Dere er en helt ny familie, som må lage deres tradisjoner og gjøre deres egne ting. Her må hun rett og slett lære at han har flyttet hjemmefra og ikke er lillegutten lenger. Og det må han vise henne!

[♥Snulder]

Jeg kjenner på uroen din!!! Men samtidig så kjenner jeg på at du har tillit og tiltro til mannen din når han er seg selv!!!

 

Det er nok sjalusi og behov for kontroll som styrer svigerfamilien din. Og ett behov for å underminere deg.... jeg tror det er fordi de ser at han er glad i deg og barna, og at han er ett bedre menneske når han er sammen med dere.... og at det er DU som påvirker ham til å være ett bedre menneske pga din personlighet! Hold på det dere er sammen som par.... det er det dere bygger videre på og som er viktig i den store sammenhengen.

 

Klart det er enkelt for meg å gi råd.... sannsynligvis ville jeg hatt problemer med å følge dem selv..... for ting er aldri enkelt!!! Ihvertfall ikke når man skal prøve å være ett sivilisert menneske og respektere alle andre midt oppi alt..... Men jeg har tro på deg Småen!!!!

[Travelmor]

Sikker på at det går bra med utdrikkingslaget til dritgreipappan. Skjønner godt at det er litt spennende. Husker at jeg hadde en avtaler med min manns forlover om at han ikke skulle opp i luften.

En ting er å ha en svigermor fra h... . Det må mange fikse. Men når det er en hel svigerfamilie fra h. er det alt annet enn enkelt. Man kan bli syk og miste søvn av mindre. Mange som manipulerer sammen og jobber for det samme. Det gjelder å ikke la dem få overtaket. Ufarliggjøre dem. Jeg hadde en slik svigerfamilie en gang: "Alle skal være som dem. Noe annet er ikke akseptabelt. Alle meninger og synspunkt som bryter med deres verden jobber man i mot". Man skulle gjerne sagt hokus, pokus forsvinn i løse luften. Siden ikke det er gitt for alle å være tryllekunstnere, tror jeg at du dritgrei hei hei! har veldig mye med deg som er din styrke. Det er nok det denne svigerfamilien din er redd for. Det truer deres "enkle" eksistens. Ikke slutt å stole på deg selv og det du og din kjære har sammen.

[dritgrei hei hei!]

dere er snille, jeg får jo følelsen av at jeg er vanlig når dere snakker... Den skammen hun vil jeg skal kjenne på i Jesu navn og alle andres navn, den fikk meg et øyeblikk til å tro at det er de som er normalen, og at jeg virkelig er den som er SPRØ... men det høres ikke sånn ut når dere skriver til meg :-)

 

Tenk, til og med når jeg skriver dette så er jeg usikker på hva som er riktig, om man virkelig skal forholde seg til alle andre, møblere stuen for dem som ser den utenfra, kjøpe billige klær så folk skal se at du er sparsom, spise oksesteik, og brokkoli for ikke å virke høy på pæra. Snakke om serviset som kaffen blir servert av heller enn hva man tenker på, for det er det man skal, noe annet er frekt. Det er frekt å snakke om seg selv, det er frekt å være interresert i noe. Man skal ikke vite noe, skal ikke kunne noe, for akademikere og kunstnere og byfolk... det finnes ikke værre folk....

 

Og dette lar jeg meg påvirke av ??????? HALLO!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[♥Snulder]

Hehe.. du er så normal som det er normalt å være ;=) Påvirkninger fra andre forstyrrer vår egen balanse... det er det som er så dritt!

[dritgrei hei hei!]

(Faens drit) .... jeg banner aldri altså :-)

[Attpåklatten :-)™]

Dritt dritt dobbelt dritt:-))

[Plutseliten :)]

Heisann!

Høres ikke greit ut. Får håpe du kan slappe av å kose deg i kveld...er helt sikker på at din kjære har det kjempebra og gleder seg masse til å komme hjem til deg å fortelle )

 

Husk at det er deg han elsker og skal gifte seg med. Han er ikke mammas lille gutt lenger og det er vel det de sliter med. Så hvem som har størst kontrollbehov er det vel ikke tvil om!

 

Prøv å ikke la deg påvirke av deres manipulering...selv om det sikkert ikke er lett.

 

Lykke til,god klem!

[Karomamma]

Kjære kjære dritgrei!!

Du er helt normal, vanlig og grei og søt! Det er de andre som er rare.

Og det mener jeg virkelig, helledussen altså for en gjeng!!!

 

Gutten din kommer sikkert hjem dritings, glad og fornøyd og sovner med et smil om munn

 

PS Historiene om gutter på tog- buss- og båttur nakne og innrullet i et teppe stående på hodet og sliktno er bare løgn og vandrehistorier...

[Reveenka]

I en familie blir vi ofte tildelt roller - den flinke, den greie, den lydige, den rotete, fumlete, naive, eller alt mulig annet. Sånne roller blir ofte selvoppfyllende, og det er ikke så bra. Høres ut som om svigerfamilien din har gitt mannen din en rolle, som han har hatt i lang tid og som han faller tilbake i sammen med dem.

 

Jeg har ikke noe kloke råd, annet enn at kanskje den eneste veien ut for deg er å gi litt blaffen i dem - de er ikke viktige, deres mening er ikke viktig eller betydningsfull for deg. Bli den "slemme svigerdatteren", hvis du skjønner hva jeg mener. Ikke slem eller frekk, men du er sterk og flink og klok, og skal ikke la dem manipulere deg til å skamme deg over deg selv! Kanskje ta igjen bittelitt? "Nei, sånn har jeg aldri merket at han er" eller "nei, der er jeg heeelt uenig med dere!"