"Traumatisk fødsel"

[Anonym bruker]

Er det noen her som har problemer med å fordøye fødselen?

Jeg sliter endel med det. Er 6 mnd siden fødsel og tenker veldig mye tilbake. Hadde en hard fødsel med mye smerte og total ruptur.

Føler hele episoden litt som et overgrep Og har vanskligheter med å komme meg vidre.

 

Snakket med JM på barsel et par dager etter fødselen for å gjennomgå fødselen. Hun syntes fødselen min hadde vært veldig fin, bortsett fra slutten når det gikk så galt med revningen.

 

men etter som tiden går synes jeg opplevelsen bare blir værre på enmåte.

Skjønner ikke helt hvordan jeg skal legge dette bak meg.

 

Er det flere som har det som meg? Noen råd?

[Forskeren]

Hei, tror jeg vet hvordan du har det. Første fødselen min endte i hasteks, alt så "pent ut på papiret" liksom, men min følelse av det hele var veldig annerledes. Det kom for alvor opp når jeg ble gravid andre gang. Det som hjalp meg mest var å skrive ned min opplevelse på papir som jeg leverte til jordmor på sykehuset. Fikk spesiell oppfølging der, men det holdt med 2 samtaler, hvor jeg leverte det jeg hadde skrevet første gang og gråt meg timen igjennom... Fikk liksom følelsene ut da. Jordmor la mine papirer i journalen slik at det skulle ligge der til fødselen (slik at personalet visste min forhistorie).

 

Andre fødsel var utrolig kjapp og jeg fikk også totalruptur, men likevel følte jeg det var en drømmefødsel. Så det er veldig forskjellig hvordan det oppleves individuelt og hva som faktisk skjer (sett "utenfra").

 

Råder deg til å snakke med mange (både venner og helsevesen) og kanskje få dine tanker ned på papiret. Hjalp i alle fall meg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg også har det sånn som deg..

 

Jeg sitter igjen med en følelse av at alt va kaotisk under fødselen..

 

Hadde rier så mange dager i forveien at jeg ba dem ta vannet. Etter det så ble alt bare uklart for meg, og fødselen tok 19 timer. 4,5 timer med pressrier og stjernekikker og vakuum.. Jeg revner ikke like mye som deg.. Men jeg har en følelse av at det var så grusomt kaotisk.. Mange folk innom. Jeg husker bare jeg lå i senga og rista.. Riene kom i ett.. Det å få epidural tok jo også 3 timer.. I tillegg så fikk jeg ikke gutten på brystet når han kom ut fordi han var så slapp (hadde jo stått så lenge og stanga), men de kom fort tilbake med han da.. Men fikk jo litt panikk for at det skulle være noe galt.. Jeg husker ikke jordmora jeg hadde under fødselen heller.. Hadde en følelse av at hun var litt sær, så jeg spurte samboer, men han sa at hun var kjempegrei.. Hm.. hehe=)

 

Men når jeg har snakka med ei jordmor på helsestasjonen (fikk fødselspapirene mine) så sa hun at alt så bra ut. Så fra utsiden så var det en grei fødsel, for utenom at det tok så lang tid..

 

Så jeg råder deg til og snakke med ei jordmor. Gjerne få fødselspapirene dine tilsendt så dere kan gå gjennom dem sammen..

Vi snakka om fødselen på barselmøte da jordmor var der, så det var hun som mente jeg burde få snakket om det, sånn at jeg ikke måtte bli redd for å bli gravid igjen..

 

Lykke til=)

[Bæ bæ lille lam:)™]

Jeg hadde også en traumatisk fødsel,som tilslutt endte i akutt-ks.Jeg fikk komme inn på samtale noen mnd etter fødselen,noe de snbefalte meg å gjøre.Fordi det skjer mye under en fødsel og det er vanskelig å fordøye alt som skjedde.Og på en sånn samtale kan de svare på spørsmål og kanskje oppklare ting som du tenker på etter fødselen.

 

Sånn som med meg når de hadde trilt meg inn og forberedte ks,så snakket de seg i mellom "om det var noe vits,hun ene mente det ikke var det og en annen mente at det var vits".Jeg fikk jo mere panikk og brølte at de skulle redde ungen min og ikke stå der og diskutere.For jeg trodde de mente at det ikke var noe vits å stresse fordi det var for sent alikavel.

Dette var noe jeg tenkte masse på,og ofte gråt jeg fordi jeg trodde at babyen min var sekunder fra å dø.

Da jeg tok det opp på møtet,kunne de fortelle at det kun gjaldt om de skulle sitte inn kateter eller ikke...Det hadde ingeting med babyen min å gjøre.Og flere ting ble oppklart på det møtet.Så jeg vil anbefale deg å få til et sånt møte med de som var involvert under fødselen din:)

 

Jeg begynte også tenke mye på det lenge etter fødselen,nesten et år etter.Og det var ikke så gøy,men da bare ser jeg på datteren min og da ble det bedre:)Og jeg vet at jeg hadde glatt gått igjenom noe slikt en gang til om resultatet er en nydelig liten baby.

 

 

 

[Anonym bruker]

Har også hatt det jeg opplevde som kjempetraumatisk fødsel. Personalet virket som de syntes det var helt vanlig, men jeg var hysterisk da de bestemte seg for haste ks etter to døgn i fødsel. I etterkant angrer jeg masse på at jeg ikke fikk snakket mer med jordmor i etterkant. Jeg skjønte liksom ikke helt hva det var som hadde skjedd. Både jeg og datra mi fikk infeksjon pga at de venta så lenge før de tok det forbanna ks, og jeg fikk ikke se henne før to døgn etter fødsel. Det var skikkelig baby boom den helga på sykehuset, og ingen tilbydde seg å trille meg ned til barneavdeling. Derfor måtte jeg vente til jeg var frisk nok til å sitte i rullestol. Huff, kjenner det knytter seg i magen når jeg tenker på det. Det er nå fire mnd siden fødsel, og jeg syns ikke det er noe bedre å tenke på det. Kan skyldes at jeg fikk veldig dårlig oppfølging i etterkant. Kan tenkes at et par samtaler med jordmor etc hjelper.