Hva forventes det at en 4-åring kan? (Nettoppfylt 4)

[Anonym bruker]

Motorisk, språk, tegneferdigheter osv.

[mammaen til Li@m]

Jeg vet ikke helt hva som er "normalen", men vi bekymrer oss ikke for vaar gutt som nettopp har fylt fire.

Han kan telle til 15, skrive tallene i riktig rekkefoelge fra 1 til 10, han kan bokstavene i alfabetet og skrive sitt eget navn, han vet og kan kjenne igjen forbokstavene til alle han kjenner og har knekt den "fonetiske koden", og kan skrive enkle ord ved aa hoere bokstavene lest langsomt, han kan gjoere enkel matematikk (pluss og minus), han kan mange sanger, tegner biler og mennesker, hus og gjenstander veldig bra, fargelegger bilder uten aa komme over streken, motorisk er han en sterk gutt og har god kontroll paa baade fin- og grov motorikk, (huske, hoppe, balansere, bruke saks, holde penner osv.).-og saa har han et fotografisk godt minne! Jeg vil nok tro han er helt gjennomsnittlig - det er veldig individuelt i denne alderen hva de kan gjoere bra og mindre bra, hva interessene deres er osv. Vi er selvfoelgelig veeeeldig stolte foreldre uansett hvor paa skalaen vaar gutt befinner seg ;o)

[Galskapens overhode]

nå får jeg nesten prestasjonsangst på vegne av min egen datter.

 

Hun blir 4 i september..

 

Hun kan skrive 3 av de 9 bokstavene i navnet sitt. Teller til 20. Kjenner igjen forbokstaven på 3-4 barn hun går i bhg med.

Kjenner igjen enkelte tall, men ytterst få.

Snakker godt. Klarer å uttale alle bokstavene i ord.

Kjenner igjen og kan bruke ord som over, under, på, ved siden av, høyre, venstre.

 

Motorisk holder hun penner godt, står på ett ben, hopper med samlede føtter. Klarer å kle på seg selv, bortsett fra glidelåser på jakker og knapper som skal inn i hull.

 

Tegneferdighetene går på blomster, sol, enkle hester, mennesker med øyne, nese, munn, navle, fingre, tær og hår.

 

Ser det er flere barn som ka mye mer enn henne, men regner med at dette utjevner seg med tiden.

 

Vesla mi har problemer med å konsentrere seg med noe over lengre tid. Dete er det eneste vi faktisk øver på. Føler det er viktig til skolestart.

 

[Salsa3]

Hei, Bare et raskt sporsmaal, gaar barnet ditt paa preschool?

 

Jeg la merke til at du ikke hadde norske bokstaver, (saann som meg Saa jeg tenkte kanskje at du bodde i utlandet, og barna begynte paa skolen tidligere?

 

 

[mammaen til Li@m]

Hei Salsa3!

Ja, vi bor i England og Liam har gaatt paa pre-school det siste aaret. Liam har likevel laert det meste av akademiske ferdigheter her hjemme siden skolen er veldig sosial- og lek-basert. Han har likevel laert masse sosial trening paa pre-school, som aa sitte rolig, vente paa sin tur, bli selvstendig, (toerke stumpen selv, trekke opp glidelaasen), implementere gode manerer og vise omsorg og respekt for andre, for aa nevne noe. Han har gaatt paa en veldig god skole som ligger helt i toppen paa Ofsteds liste over excellent pre-schools; den andre eldste i landet og ranket som en av de beste i England. (George Dent Nursery School)

Bor dere i utlandet ogsaa? Og har dere gode erfaringer med pre-schools selv?

[Anonym bruker]

Oi...........

Nå tror jeg dessverre det er MANGE som ikke tørr å skrive inn her, for det er jo ikke vanlig at 4-åringer kan alt det som de øverst her snakker om.

Jeg er selv førskolelærer, og det er ingen, iallefall ikke i Norge, som har noen forventninger om at barn skal kunne alt dette. Ta det med ro selv om at 4-åringen din ikke klarer å konsentrere seg eller å sitte i ro, dette kommer. Det er lurt å ha det i bakhodet, men dere har enda god tid til skolen starter.

Jeg synes at man skal la barn være barn, og når man er 4 år er man faktisk bare ett barn. Men for all del bare øv dersom dette blir gjort på barnets egne premisser, og at det ikke blir ett ork og ett uromoment i en hverdag ellers preget av mange inntrykk :-)

[NyBaby2007]

Oi det må jeg si. min blir 4 i nov... han kjenner igjen navnet sitt, men kan ikke skrive det. Han tegner krusedull, men er veldig flink til og snakke og fysisk flink. god ballfølelse. kan kle på seg osv, men alt dette over her kan han altså ikke. Har ikke mange mnd på seg til han blir 4 heller hehe.

[mammaen til Li@m]

Jeg maa bare legge til at hadde vi bodd i Norge saa hadde Liam hatt 2 aar til paa seg foer han skulle ha startet paa skolen, og derfor hadde vi sikkert ikke begynt saa tidlig med alt mulig men heller latt det ligge i et aars tid til. Det skal ogsaa legges til at det er blitt bevist at innen barna naar 8-9 aars alder, saa er de paa samme nivaa likevel; altsaa har det ikke vaert noen "fordel" aa starte paa skolen saa tidlig som 4-5 aar. Vi har bare valgt aa gjoere skolestarten saa lett som mulig for gutten vaar med alle de fordeler det bringer med seg, siden vi ikke har noe valg; han er kalt inn til skolestart, og heldigvis saa elsker han det;o)

[Salsa3]

Hei,

 

Vi har akkurat flyttet til USA, for ca. 7 mnd siden. Kommer nok til aa bli boende her. Vaar eldste var 5 naar vi flyttet, (er 6 naa) saa han gikk fra Norsk barnehage (deltid) rett inn i Kindergarten her borte.

 

Jeg var veldig redd for at det skulle bli vanskelig, jeg hadde ovd litt bokstaver og smaating med han hjemme, men paa forste skoledag etter at vi begynte saa kunne jo alle i klassen skrive og lese allerede. Da ble jeg ganske nervos, men det har gaatt straalende. Han har stortrivdes, og selv om laereren noen ganger maa sporre han paa forskjellige maater, siden engelsk er spraak nr. 2, saa kunne han baade lese og skrive innen de forste 6 ukene. Han plukket det opp veldig raskt,

 

Det er saann som du sier lengre nede, at naar en forst maa gaa paa skolen tidligere saa er det bra at de trives.

Har meldt paa sonn nr. 2 til preschool, og han er 4. Men det er mye leke tid, Saa jeg haaper det gaar bra.

 

 

 

[Anonym bruker]

"Jeg vil nok tro han er helt gjennomsnittlig - det er veldig individuelt i denne alderen hva de kan gjoere bra og mindre bra, hva interessene deres er osv. Vi er selvfoelgelig veeeeldig stolte foreldre uansett hvor paa skalaen vaar gutt befinner seg ;o)"

 

Går du virkelig rundt og tror gutten din er "helt gjennomsnittlig?" For det er han ikke! Han ligger jo LAAAANG foran snittet på alle de områdene du presenterer her. Du kan jo skremme vettet av foreldre med barn på samme alder jo ;0)

 

[mammaen til Li@m]

Hei, Anonym.

Jeg haaper virkelig ikke at jeg har skremt vettet av andre foreldre her inne; det var slett ikke meningen.

Naar jeg skriver "gjennomsnittlig" saa er det med tanke paa det nivaet jeg antar vennene hans ogsaa ligger paa her hvor vi bor i England. Jeg har ikke bodd i Norge paa mange aar og har ingen paa samme alder der aa sammenligne med. Naar jeg snakker med andre foreldre paa foerskolen til soennen min, med kollegaer paa jobben osv. saa faar jeg et inntrykk av at han er akkurat der han skal vaere for en paa hans alder - her hvor vi bor.

Jeg haaper dette blir oppfattet litt klarere ;o)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forventer at døtrene mine på 4 kan...

- behandle hverandre, broren sin, oss foreldre, venner og dyr med respekt, uten å være underdanige...

- la være å bry seg så mye om hva de andre kan, gjør, kler på seg eller mener...

- takke. For maten, for gaver, for dagen i dag...

- ligge i hengekøya og høre ospetreet som klirrer langt der oppe i sola et sted

- danse nakne på plenen

- møte utfordringer uten frykt, men nysgjerrighet

- vite at egentlig finnes det ikke så mange fasitsvar (forsøk å møte ungenes spørsmål med motspørsmål! - fantastisk mye spennende som kommer da), og respektere at andre kan ha andre svar...

- hjelpe meg med hverdagslige ting som å tømme søppel, skjære grønnsaker, støvsuge stuegulvet, vanne blomster - i stedet for at jeg hele tiden skal svirre rundt som en manisk halvpedagog med læring for øyet...

- aldri bry seg om slitsomme nettsteder der ambisiøse mødre ramser opp ungenes kvalifikasjoner i beste amerikansk ånd...

 

 

 

 

[mammaen til Li@m]

Hm,,,

Hva er egentlig en "manisk halvpedagog"? Og hvorfor faa det til aa hoeres ut som om det aa ha "laering for oeyet" er saa ille?

Riktignok er jeg lecturer ved det lokale colleget her i byen, saa det kvalifiserer meg vel kanskje til tittelen "halvpedagog" (*smil*), og jeg synes at laering er viktig, ikke minst fordi soennen min paa fire aar skal starte skolen om 3 uker og jeg vil at han skal vaere best mulig forberedt og motivert. Mener "Anonym" derfor at jeg maa vaere "manisk"?

Fordi jeg har valgt aa forberede barnet mitt best mulig betyr heller ikke at han har vaert noedt til aa vaere foruten andre goder i livet:

Han kan takke for maten og gavene han faar, han hjelper til med enkle hus-sysler og er med paa turer i marka, han laerer om livet til meitemarker og bier og liker aa klatre i traerne i hagen og huske og klatre og han utfordres med samtaler, sanger og blir lest for paa sengekanten, akkurat som andre barn. Det er ikke snakk om press!

 

Jeg har en gutt som skal vokse opp i en kultur som skiller seg noksaa tydelig fra den norske; han skal ikke vokse opp i en middels stor, (eller liten?) by i Norge. Fredelig, besteborgerlig og middelklasse-aktig med faa eller ingen krusninger paa vannet.

Han virkelighet er helt annerledes. Han er 4 aar og skal allerede prestere; han skal maales opp mot et utdanningssystem som sier at "kun de beste er gode nok". Man leker ikke skole i England. Virkeligheten er toeff her, med flere skoler uten gode laerere og ressurser enn man gidder aa telle. I en by kan man finne 10 barneskoler, men kun 2 av dem er av god nok kvalitet.

Alle over her vet at man maa sette foten i doera saa tidlig man kan i de skolene man vil at barna skal gaa paa. Vi skrev gutten vaar inn paa skolen da han var 2 aar. Hadde vi ikke gjort det ville han ha havnet paa den vaerste skolen - den som avler samfunnstapere og ungdomskriminelle. Hvor man roeyker som 8-aaring, stjeler fra butikkene fra man er 6 og blir mobbet til fillebiter hvis man ikke innroemmer at "school sucks".

Gutten vaar skal snart ha en skoledag som strekker seg fra klokken 09.00 paa morningen til 15.00 paa ettermiddagen. Det er en lang dag for en som i Norge fremdeles ville ha sovet "lur" paa koseputen i barnehagen...

Er det saa ille aa vaere forberedt?

[Zeus' Mummy]

Enig med mammaen til Liam. Hvorfor maa foreldre til begavede barn alltid faa kritikk? Janteloven holder en kun tilbake, og den feirer ihvertfall ikke allsidighet og aapent sinn. Jeg har ofte sett og hoert foreldre med begavede barn naermest unnsylde at de har et flott barn paa lik linje med alle andre.

Typisk aa signere med anonym ogsaa.

Lykke til med poden din. Jeg hadde vaert stolt hvis det hadde vaert mitt barn.

[mammaen til Li@m]

Takk, Zeus' Mummy!

Jeg begynte aa foele at jeg ikke lenger hadde noe aa vaere stolt av;o)

Jeg visste virkelig ikke at gutten min var saa langt fremme som han tydeligvis er foer jeg svarte paa dette innlegget. Som sagt hadde jeg ikke saa mange andre fireaaringer aa sammenligne med!

Naar jeg sitter med gutten min og forbereder han paa skolestart saa er det en stund av dagen som vi gleder oss til; det er en liten kosestund som gutten min ser frem til - han er alltid den som kommer med boken, pennen, papiret, you name it, og vil at vi skal sitte sammen og skrive, tegne, synge og tralle. Det er gutten min som selv kommer med alle "why?" og "how?".

 

Saa synd at noen maa faa dette til aa se ut som noe "manisk" og "halvpedagogisk" (Hva er det aa vaere halvpedagogisk, forresten?)...kanskje er det et tegn paa Janteloven som du nevner over her? Proeve aa faa stolte, aerlige foreldre til aa se tussete ut saa de kan "vokse" litt selv?

Gutten min er flink, og jeg er veldig, veldig stolt av han.

Takk for stoetten!

[3 gutter iløpet av 4,5 år]

Fantastisk innlegg :-)

[3 gutter iløpet av 4,5 år]

Til deg m døtrene på 4.....

[3 gutter iløpet av 4,5 år]

Jeg ser poenget ditt i alle innleggene dine. Det er nok tøffere å vokse opp der dere bor. Norge er et lite land og fostrer nok ikke de smarteste menneskene. Skolene i Norge er forferdelig dårlige ift andre land. Men så er nå Norge et av verdens beste land å bo i. Jeg for min del syns det er viktig at barn får være barn lengst mulig. Men hadde jeg bodd i England som deg, hadde jeg nok gjort det samme som deg; nemlig oppmuntret og forberedt poden godt.

[emjo]

Slenger meg innom her jeg og.. Hørte akkurat en "med greie på det" at han syns foreldrene skulle bekymre seg mer for barnets eq enn iq. Dette fordi ungen ikke hadde noe igjen for å begynne med tall, bokstaver osv hjemme, men hadde mye igjen for å lære seg de sosiale kodene... Når det er sagt, sønnen min nærmer seg 5 og kan skrive navnet sitt og veslesøstera sitt. Kan det meste av alfabetet fordi vi synger alfabetsangen. Teller ganske langt uten at jeg har sjekka hvor langt.. Sosialt sett skulle jeg ønske han hadde noen i nærområdet å leke med, vi er nyinnflytter/ -"tilbakeflytter" og kjenner ingen med unger på samme alder. Dumt, for de andre tre guttene som er femåringer i barnehagen, er søsken og naboer.

[Anonym bruker]

Foreldre kan lære barna AKKURAT det foreldrene vil barna skal lære! Det er snakk om prioritering. Vil du barna skal lære å regne er det bare å sette seg ned å øve litt. De lærer fort.

Jeg synes at en 4 åring IKKE skal lære dette, og helelr konsentrere seg om helt sosiale og grunnleggende ferdigheter. At noen foreldre synes det er gøy at ungene kan dette, er en annen sak, foreldrene bestemmer. Her handler det lite om intelligens, men om foreldrenes ønske om at barna skal "ligge"foran. Velbekomme sier jeg!

Ps. når barn som kan regne go lese og skrive begynner på skolen, får de lite utfordringer der første årene, og gidder ikke engasjere seg, synes det er kjedelig. De oppretter seg en rytme. Etter 2-3 klasse må de begynne å jobbe....da har de allerede blitt vant med å kunne stoffet-det kan de ikke nå. Det KAN by på problemer.

 

Hilsen pedagog.

[tresøtesmå-torødogenblå]

NÅ bor jo disse mødrene et sted hvor de faktisk begynner på skolen i denne alderen da. Og dermed er det samfunnet, og ikke foreldrene, som bestemmer at de skal lære dette.

 

Ellers er jeg i bunn og grunn enig med deg at man ikke skal gå inn for å lære norske fireåringer som bor i norge dette, men er de interessert og spør selv, må de jo få svar, synes jeg!

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym over her! Det skinner så lett igjennom når en mamma beskriver sitt "gjennomsnittsbarn" som hun helt tydelig er klar over at ligger foran skjema. Vær ærlig da, og si det som det er: Du er en stolt mamma over å ha en gutt som er langt fremme på språk og analytiske evner.

 

Jeg er en stolt mamma til en på samme alder som er en supergod venn å ha for barna rundt seg, har godt utviklede empatiske evner og er opptatt av at alle har det bra rundt ham. Jeg viser ham de bokstavene han etterspør, vi har ikke vært igjennom alfabetet (!) men det begynner nå å bli noen nå. Dette lærer han uansett etterhvert. For meg er det mellommenneskelige det aller viktigste han tar med seg videre i livet, både på skolen og ellers.

 

Så alle dere mødre der ute: Nyt ungene deres der de er nå, la de få ha lopper i blodet og la de få leve som de barna de er!

 

[Gjest]

Det er selvfølgelig stor forskjell på 4- åringer på samme måte som det er stor forskjell på voksne.

 

Som voksne er noen av oss professorer, noen turnere, kunstnere eller torpedoer. Vi har ulik kapasitet, ulike områder vi utmerker oss på. Noen er smarte, noen er flinke i idrett, noen er flinke med ord eller tall, noen er omsorgsfulle, noen er late og noen sprer glede rundt seg samme hvor de går.

 

Jeg synes ikke folk burde være så opptatt av å skubbe barnet sitt foran meg som et bevis på hvor fordømt flink mor eller far de har vært. Barna er som de er.

 

Min jobb er å gi jenta mi god oppdragelse, oppmuntre henne og tuppe henne i ræva hvis jeg må og vise ubetingelsesløs kjærlighet. Så får hun bli prinsesse eller professor. Så lenge det gjør henne lykkelig...

 

[ups..nummer4]

Litt morsomt å lese alle innleggene her inne synes jeg !!! Min gutt på 5 år kunne også det meste av de tingene som mammaen til Liam skriver da han var ca 4,5 år. Vi har bokstavbøker og regnebøker hjemme.Han er svært lærevillig og elsker å holde på med sånne ting. Jeg føler meg ikke som en desperat mamma for det.

 

Men like viktig for meg er å han en gutt som vet at vi er glade i han for andre kveliteter enn å være "flink", det skal ikke være en byrde for han å være det. I tillegg er det viktig for meg at han takker, er veloppdragen, koser seg i barnehagen og er sosial og alle de andre tingene dere ramser opp !

 

For å være ærlig tror jeg ikke man forventer noe spesielt av 4- åringer i barnehagen i Norge idag ! Du finner så små barn på så utrolig forskjellige nivåer i den alderen ! Uten at noe er riktig, og jeg tror og at dette vil jevne seg ut for de aller fleste når de kommer på skolen !

 

Jeg tenker i alle fall ikke ofte over så mye hva jeg skal forvente av 5-åringen min, jeg vet med meg selv at han er en flink gutt, men i hverdagen er det så utrolig mange andre ting vi er opptatt med å lære og i oppdragelse :0) Lykke til med 4 åringen , han/hun er sikkert HELT perfekt !!!

[Gjest]

Alle barn er forskjellige og ingen utvikler seg i samme tempo. Noe utvikler motoriske ferdigheter først, mens de kognitive ligger på vent, mens andre utvikler seg motsatt.

 

Syns det høres ut som om det ligger litt misunnelse i noen av innleggene her også. Blir feil å rakke med på de som har barn som ligger litt foran..

 

Det finnes også barn som syns det er gøy å lære å lese og regne tidlig. Skal man ikke da oppmuntre denne gleden??? Tror ikke det bare går på at foreldrene vil at barna skal ligge foran. Selv om det sikkert er noen av dem også!

 

Gled dere over barna på det stadiet de er! Uten å tenke så mye på hvor andres barn ligger:)

 

Man må også tenke på at det er ulike krav til "normal" utvikling i Norge vs. England og USA. Dere som har begavede barn, vær stolte av det:) Normalt er relativt:)

 

Har selv en sønn på 3,5 år, som ligger på gjennomsnittet. Bekymrer meg ikke, og stresser ikke med noe. Er uanset stolt av han:)

 

Også pedagog...