TM2006 Skrevet 27. juli 2007 #1 Skrevet 27. juli 2007 Er det noen der ute som har opplevd utroskap i forholdet der forholdet faktisk overlevde og ble sterkere? Typen min var utro i fylla, innrømte med en gang, lei seg (bla bla). Vi har 8 fantasktiske år bak oss og en datter på 7 mnd. Jeg prøver med alle cellene i kroppen å bli for dattern vår sin skyld, men det gjør så jæææææ vondt. Tror ikke jeg klarer å få dette til å fungere igjen.... trenger sårt tios og råd om hvordan man skal få dette til å fungere (og ikke minst på det seksuelle plan....). Trenger ikke høre at jeg skal pakke og reise, vi er tre og minsten må komme først.
blond Skrevet 27. juli 2007 #2 Skrevet 27. juli 2007 Familieterapeut? Familievernkontoret? Ting tar tid og seksuallivet kommer nok til å lide en lang stund framover.
Helnøtt med spire:) Skrevet 27. juli 2007 #3 Skrevet 27. juli 2007 Vi har opplevd det:( Det ble slutt men nå er vi gift:)
Learning to fly Skrevet 27. juli 2007 #4 Skrevet 27. juli 2007 Opplevde dette med en kar engang, han var utro med en perifert veninne av meg i fylla. Heldigvis ikke barn involvert!!! Han gråt og var lei seg, blabla. Og vi ville begge prøve å få det til å fungere. Han måtte til doktoren for å teste for kjønnsykdommer, han måtte fortelle akkurat hva jeg spurte om ang dette, mange ganger, vi snakket masse, jeg følte for å "hundse" han som straff, og han lot meg gjøre det, han forstod behovet. Jeg ville holde det skjult, for jeg følte jeg blie trakka ned i dritten ovenfor alle venner og bekjente. Så jeg sa ingenting, men den andre jenta hun betrodde seg overalt...((Og det var dette som var værst, att alle visste "at jeg var blitt trakka så grovt nedi søla.... Etterhvert så kom jeg over det, og jeg ble fakisk venner igjen med denne jenta, og det følte jeg var godt. Og vi snakket om det. Vi er venner den dag i dag, mens forholdet døde ut av seg selv. Var sammen tre år etter dette skjedde. Jeg er glad for att vi prøvde, for ellers så hadde det liksom blitt ett uavsluttet kapittel, og det hadde blitt sårt. Men i dag har jeg "angst" for att den snille mannen min kan finne på noe lignende, noe jeg ikke tror han kommer itl å gjøre, men man vet jo aldri.. I ettertid så har jeg sett på programmet Puls som går på Nrk om mandagene, der er en sexolog elle rnoe, og hun forteller att slik vi gjorde det, var "løsningen" for å klare å komme gjennom ett slikt tillitsbrudd. Og att de følelsene jeg hadde med att det faktsik var værst att andre visste og å føle seg tråkket på var den værste, ikke selve handlingen i seg selv.. Vet ikke om dette var til hjelp, men det er nå min historie... Lykke til!
Learning to fly Skrevet 27. juli 2007 #5 Skrevet 27. juli 2007 obs, jeg er så ufattelig rask på disse tastene, att bosktaver flytter plasso gkomme rikke med, og kommategn blir borte osv:))) "Og att de følelsene jeg hadde, med att det faktisk var værst att andre visste, og følelsen av å bli tråkket på, var det værste.Ikkke selve handlingen i seg selv... Uff utrolig dårlig forklart og slurvete skrevet, men men,, jeg som alltid pirker på andre folks rettskriving...((
TM2006 Skrevet 27. juli 2007 Forfatter #6 Skrevet 27. juli 2007 Learning to fly Jeg har reagert på samme måte, med tanke på å reise til lege å sjekke for kjønnsykdommer, hundsing dagen lang, mine spilleregler som skal gjelde i tiden fremover osv. Men tilliten vi har hatt er brutt, alle pigger er ute (ikke bare på ham men også mot familien hans). Uff dette er vanskelig, for hvordan kan man noen gang stole på personen igjen? Selfølgelig gjør man jo ikke det! Sitter å venter på et under... de skjer jo av og til...kanskje det detter på meg? Takk for at du delte historien din:)
Learning to fly Skrevet 27. juli 2007 #7 Skrevet 27. juli 2007 Det tar nok lang tid før tilliten heles noenlunde, men holder du sammen kun for barnets del, så blir det feil. Vil du ha mannen tross dette, så er det mange par som har kommet seg videre. Men det er hardt og det er hans jobb å vise att du kan stole på han igjen. Hna må tåle att du sjekker han opp i mange år fremover. Viss han er mann nok til å holde ut med dette, så kan det gå bra:)
Gjest Skrevet 27. juli 2007 #8 Skrevet 27. juli 2007 Hei du Min samboer var utro i fylla for 3 mnd'er sida. Han innrømte det ikke med engang, men når han kommer hjem fra 3 dagers kurs med et svært sugemerke på halsen så er det ikke så VELDIG vanskelig å fatte hva som har skjedd. 4 dager etter så innrømte han det. Fy faen så forbanna jeg var! hehe... Ting flaksa, jeg skrev her inne så stakk jeg ut i forbannelse med mine venninder og jeg sov vekke den natta. Dagen etterpå prøvde vi å snakke, men ikke så veldig lett da jeg var så knust, forbanna, sviktet osv. Vi gikk til familierådgivning i 5 uker, dvs 1 gang i uken og det hjalp utrolig godt på!!! Hun hjalp meg med å sortere litt tanker og ikke være så selvdestruktiv ang tanker, fantasien som løper litt løpsk osv. Jeg har selvfølgelig noen dårlige dager nå også der alt kommer tilbake til meg og jeg har lyst å flå ballene hans for så å stappe dem ned i halsen på han.. hehe.... Men det går fort over og jeg har det generelt sett bra Jeg stoler IKKE på han... Og tror nok jeg aldri kommer til å greie å gjøre det igjen. Men dette vil gjelde alle menn, jeg vil vel aldri tørre å stole så mye på noen igjen. Men, jeg vet den dagen kommer da han må reise på fest alene, guttetur and so on... Altså, han MÅ ikke men jeg kan ikke holde han fengslet her for resten av livet lissom. Så jeg får se da Om jeg syns det er heeeelt for jævlig at han bare går på en fest og føler at dette vil ALDRI gå så får vi heller ta det som det kommer da Uansett.... Vi har det ganske bra nå , selvfølgelig ikke så bra som vi hadde det før han var utro men.... KANSKJE en dag så har vi det like fint? By the way, jeg sendte han rett til legen for å sjekke seg for kjønnssykdommer, HIV osv. Hadde nesten håpa på at han hadde fått klamydia, så han kunne få svi litt extra hehehe *Trøsteklem til deg* Om du virkelig vil dette så kommer det til å gå bra
Gjest Skrevet 27. juli 2007 #9 Skrevet 27. juli 2007 Ang det sexuelle så må du ta det som det kommer... IKKE press deg selv.... Jeg har gjort dette, og det ender bare med gråt. Jeg har noenganger vanskelig for å konsentrere meg og tankene går rett på utroskapen, men da gir jeg beskjed om f.eks å stoppe, skifte stilling what so ever bare for å få tankene litt vekk. Noe min rådgiver sa, som funker... Er at om du ABSOLUTT ikke vil ligge i armen hans, fordi du er forbanna på han for utroskapen osv. Så er det å ligge i armen hans noe du bør gjøre, selv om alle følelser du har stritter imot. For viljen kommer først, så kommer følelsene etter Dvs, hun mener at man kan styre følelsene sine med viljen. Jeg har prøvd dette ut, og syns det fungerer veldig bra. Også dette når tankene dine og fantasien lever sitt eget liv, så gjør det du kan for å tenke på noe annet. Hun ga min samboer tips om at f.eks når vi hadde samleie og jeg begynte å tenke for mye så kunne han f.eks gjøre noe morsomt. Stå på henda, what so ever. (ja det hadde vært sinnsykt morsomt om han plutselig hadde gjort det pip naken, men sikkert ikke så opphissende) hehe..
TM2006 Skrevet 27. juli 2007 Forfatter #10 Skrevet 27. juli 2007 ღPrincessBabbel♥ Kjenner alle de følelsene der ja Tror nok jeg skal være "storsindig" nok til en gang å finne tilbake til vennskapet, men han skal få lide ei god stund for det fortjener han. Men hvordan i alle dager klarer man å finne tilbake til "kjærestedelen", sex, nærhet, ja bare en klem? Dersom dette går riktige veien og vi kommer dit at sex blir et tema er jeg sikker på jeg kommer til å spy..... Bare for å trenge meg skikkelig inn i privatlivet ditt (hehe): hvordan klarte du å få tilbake kjærestedelen i forholdet? (ingen plikt å svare her altså )
TM2006 Skrevet 27. juli 2007 Forfatter #11 Skrevet 27. juli 2007 Oi, der kom svaret før jeg rakk å poste spm gitt, he he
Gjest Skrevet 27. juli 2007 #12 Skrevet 27. juli 2007 Hehe, ja jeg svarte deg sikkert mens du satt å skrev Men ja, jeg tvang meg til det rett & slett..... Og det funka Men seff, på dårlige dager som jeg kan få nå også så har jeg liiite lyst å være hyggelig med han, ligge inntil han eller bare se han. Og jeg har såååå lyst å "straffe" han med å være skikkelig frekk osv... Men som min rådgiver sa til meg i begynnelsen, da jeg var skikkelig forbanna "fortsetter du slik får du han bare til å slutte å elske deg. Han er bare et menneske, og han er ikke mislykka selv om han har gjort en feil." Jepp, der fikk jeg den! hehe.... Jeg måtte også tilgi han, og i det menes at jeg ikke får lov å bruke utroskapen mot han mer. Det vil ikke si at det er greit på noen måte det han gjorde..
TM2006 Skrevet 28. juli 2007 Forfatter #13 Skrevet 28. juli 2007 ღPrincessBabbel♥ Tusen takk for alle råda. Godt å høre at det er noen som har kommet seg nogenlunde gjennom en slik ting, det gir jo håp:0)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå