tar barna skade av at foreldrene skiller lag

[Anonym bruker]

når alt skjer uten dramtikk ...?

jeg er selv skillsmissebarn,og der var det myyyye drama med rettsak på rettsak osv... jeg tok skade av det og slitt mye med det.. men tar barna skade av at foreldrene skiller lag som venner?

Orker snart ikke mer av det forholdet her,men hva gjør man ikke for barna sine.....

[så var vi 4]

det er i hvertfall ikke å hjelpe barna å bo i ett hus med foreldre som ikke egner seg å bo sammen, de merker det!! Om de tar skade av det kommer nok an på barna og foreldrene.

[Anonym bruker]

Jeg er også skilsmissebarn, men skilsmissen var så vennskapelig som det lar seg gjøre. Har nok tatt skade av det likevel. Slet med en slags separasjonsangst da jeg var liten, selv om jeg ikke har skjønt det før i ettertid. Tror ALLTID barn tar skade av en skilsmisse på en eller annen måte, men de tar også skade av et ustabilt hjem.

Så velg det som blir best på sikt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hm.. du kan ikke bli i ett forhold for barnas skyld. for barna har det bedre om foreldrene har det bra. men du kan kjempe litt ekstra for og ha det bra i det forholde en du ellers ville ha gjort, men på en annen side er det bedre og gå mens man fremdeles tåler trynet på verandre.

 

barn er indivder, og vær enkel skillsmisse er forsjellig. barna dine kan få det helt fint selv om dere skiller lag og er dere villig til og bruke litt tid på skillsmissen så er jo det kansje enda bedre?? sånn at dere i en overgans periode finner på noe alle sammen 1 - 2 dager i uka?

 

bare forslag, jeg aner jo ikke hvordan du har det.

 

[AneB]

Mine foreldre holdt sammen pga oss ungene.

Kan bare si at jeg var sinnsykt glad da mamma fortalte at de skulle flytte fra hverandre!!

Å holde sammen fordi man tror at det er til barnas beste er i mine øyne feil. Barna får med seg det som skjer, og stemningen i heimen.

[:::) Frøken Velferdsrett]

enig med du AneB

[Anonym bruker]

Jeg sliter også veldig med tanker rundt dette. er ikke skilsmisse barn og har i grunnen ingen venner som heller er det.

 

jeg tror at det er bedre for barna at foreldrene bor hver for seg lykkelige enn at de holder sammen og er ulykkelige.

Vi skal starte prosessen nå med seperasjon, og kommer til å bo i gåavstand til hverandre og ha delt omsorg for barna. Jeg skulle gjerne hatt barna fullt, men skjønner det at det blir veldig egoistisk av meg ettersom min mann (snart x...) elsker barna over alt, og stiller alltid opp for de.

 

Men jeg vet at jeg må komme meg ut av folholdet pga altfor mye rot, og ønsker å lage et stabilt og godt hjem for de uten faren. det vet jeg han vil få til hos seg også.

[:::) Frøken Velferdsrett]

kjempe bra dere bor så nerme :-) da kan jo barna gå frem og tilbake litt som de ønsker selv.

 

kan du ikke spøre på familieværnkontret når dere skal på mekling om hvem "fare singnal" dere burde se etter? og hva dere burde si til barna og hvordan? om skilsmissen og om den nye livssitvasjonen?

 

de på familieværnkontoret kan jo helt sikkert svare deg på det :-)

 

jeg tror det er super viktig at dere snakker positivt om og ha 2 hjem.

for det er jo noen goder ved det også ;-) som foreksempel at barnet får dobelt så mange ferier og 2 rom og kansje dere får litt bedre tid til barna siden dere kansje kan jobbe litt ekstra i uka de ikke er der? og litt mindre i uka de er hos deg.

også super viktig og snakke positivt om pappaen og eventuelt nye familiemedlemer.

 

om dere begge har barna i fokus så går det nok kjempe fint :-) og det høres det jo ut som dere har :-)

 

[Anonym bruker]

Ja, har tenkt en del på det også, at det blir jo super gøy for de å faktisk ha to rom hver, ikke så mange som kan skryte av det 8eller blir vel gjerne flere og flere..), og at de får en hel uke alene med mamma eller pappa. Men akkurat det er de igrunnnen ganske vant til da vi begge hele tiden jobber skift og har jobbet sent annen hver uke. Så de tror jeg ikke blir så stor overgang i grunnen.

 

Men uansett hva som skjer så vet jeg at både jeg og han kommer til å ønske å gjøre alt for at ting skal fungere pga ungene

 

vi får vel bare satse på at alt ordner seg og at unegen vil takle det på en okei måte.