utenom tema... please les....

[Anonym bruker]

Hei...

skriver her for å be om synspunkt og råd...håper noen vil hjelpe meg eller rettere sagt oss....

 

Jeg har en samboer,som jeg er forlovet med og vi planlegger å gifte oss om ca 1 år...

men vi har noen visse problem i forholdet vårt... jeg synes det,mens han synes det ikke er noe...

Han har et problem med å snakke om følelsene sine,sier han... for jeg har mange ganger prøvd å få han til å åpne seg til meg,sånn at jeg kan føle at jeg faktisk når han,og at han ikke minst stoler på meg.

men det skjer ikke. han klarer bare ikke å prate om følelser. Det synes jeg veldig synd,for jeg krever det av et forhold. Jeg føler jo på en måte at jeg ikke kjenner han skikkelig, for jeg vet aldri hva han føler.. er det for mye å kreve at han bør komme ut at skjellet sitt? Selv om han sier at han skal prøve,så blir det ikke noe bedre..føler bare at vi glir enda mer fra hverandre....

 

og så er det en annen ting,og det er det huslige.Når vi ble sammen og flyttet sammen så var han en drøm, han gjorde mye husarbeid og ryddet når det var behov for det. Vi samarbeidet godt med andre ord. men det har jo dabbet av med årene... han har i mine øyne blitt en skikkelig latsabb... han legger alt husarbeidet over på meg ,og han virker så utakknemlig.. gir meg liksom veldig sjelden en"klapp på skulderen".. føler meg som en hushjelp i grunn... lager mat,vasker klær,rydder,vasker..... som om jeg skulle hatt uendelig med energi...

 

så er det sexen... jeg føler at det har blitt om og gjøre for han å bli fortest mulig ferdig om dere skjønner... har blitt mange kjappe det siste året... han har på en måte blitt egoistisk... før så var det stikk motsatt..

 

Jeg er så frustrert,for jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å holde ut dette noe stort lenger... er det sånn et langvarig forhold blir??=/

Jeg er oppdratt til å være åpen og ærlig ,og jeg nekter å forandre på det... men jeg kan ikke leve i et forhold der hvor følelser skal nærmest skal være et tabuemne...

Jeg er stygt redd for at jeg gjør en stor tabbe om jeg gifter meg neste år... dessverre... hvorfor gifte seg når forholde er dømt til å gå til helvette...?

 

Vær så snill, skriv dine synspunkter... hvem vet,kanksje jeg bare må finne meg i det og forandre meg selv...

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn et langvarig forhold skal være.

Et forhold skal være gi og ta, støtte hverandre, hjelpe hverandre med hverdagslige ting for å få ting til å gå rundt. osv.

En ting er at han har vanskelig for å åpne seg ang følelser, for det er det mange som har vansker med, men når du ytrer ønske om å vite hva han tenker på , så synes jeg han bør ta det til etteretning og i alle fall prøve litt av og til..

Husarbeidet deler man på så sant det er mulig.

 

Og til sexen, så har den bare blitt bedre og bedre med årene her.

Vi stoler mer på hverandre og tør derfor å si ifra om ting vi liker og ikke liker.

 

TA en prat med han og si du revurderer bryllupet om ting ikke endrer seg litt hjemme hos dere.

Si hva du føler og hva du ønsker av han, spør hva som gjør at han har forandret seg sånn fra dere ble sammen.

 

Ville ikke giftet meg om jeg følte det sånn du gir uttrykk for her.

 

Lykke til, uansett hva det blir.

 

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

det er absolutt ikke sånn jeg ser på et langvarig forhold. hadde han ikke endret på seg hadde jeg droppet hele karen. tenk om du gifter deg så er det for alltid og vil du klare å leve med dette for alltid? eller leve med deg selv om du endrer deg og han ikke gjør noe?

 

.....

[FrøkenSprøken]

Kan dere ikke prøve å gå i terapi?

Hvis det plager deg at dere ikke kan snakke om følelser bør dere frosøke å gjøre noe med det.

Dette er ikke noe man kan kreve av et annet menneske, men man KAN kreve at den andre parten er villig til å gjøre et forsøk på å bli flinkere.

 

Sexen her har også blitt bedre med tiden, men for et års tid siden hadde vi også en periode hvor han var veldig egoistisk. Dette såret meg veldig, for jeg følte meg rett og slett som en prostituert!

Jeg skulle nok ha snakket med ham om dette, men klarte det ikke, men en gang vi var ute på byen ble det til at jeg snakket med en venn av oss om at jeg syntes dette var så trist. Dårlig gjort av meg, men det bare ble sånn.

Denne vennen må nok ha nevnt noe til partneren min, for etter den kvelden ble alt mye bedre, og nå har vi FANTASTISK sex!

Tipset mitt er å ta opp dette på en rolig og ikke dømmende måte.

Forklar han hvordan dette får deg til å føle deg.

(Vil ikke anbefale min metode, selv om det funket knall for oss)

 

Husarbeidet skal man dele på, men det kommer jo an på hvem som har best tid også da. Kanskje jobber mannen mere, eller gjør mere ute/ sammen med barna på ettermiddagene. Da må man kanskje godta at mesteparten av husarbeidet faller på en selv.

Dette er også en ting man kan få hjelp til på samlivsmegling:)

 

 

Husker ikke om det var noe mer du lurte på, men uasnett vil jeg anbefale deg om å tenke deg godt om før du gifter deg med denne mannen.

Familieterapi kan hjelpe på det meste, og er uansett ikke til det værre;)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

De punktene du nevner er de viktigste tingene i et forhold, nesten. At det fungerer, mener jeg. For gjør det ikke det vil det før eller siden irritere vettet av deg. Men grunnleggende sett virker det som han mangler respekt for deg, særlig sex-biten høres uutholdelig ut. Og det blir ikke bedre med årene med mindre dere jobber bevisst med det, og setter fokus på det. Kan hende han ville forandret seg totalt og permanent hvis han får vite at det er en grunn til at du vil ut av forholdet. Mange menn er dritsekker, men det fins noen vakre alternativer der ute.. ikke gift deg med en som ikke fortjener å være gift med noen, altså en som bare tenker på seg selv og som ikke bidrar med noe i forholdet.