Attpåklatten :-)™ Skrevet 27. juli 2007 #1 Skrevet 27. juli 2007 Hadde en samtale med pappan til hormonbomba og sambo her om dagen. Min sambo og jeg var til stede. Målet var å finne løsninger og faste rammer som skal gjelde fremover og hvor hun ikke skal få snike seg unna pliktene (lekser, rydding av rom etc) Far, min sambo og jeg er enige om metode og måter å gjennomføre det på etter å ha diskutert litt frem og tilbake. Da begynner stemor...... Det hadde nemlig forsvunnet ting fra henne gjennom lang tid! HVA sier jeg.......altså som i stjålet?? Ja sier hun, tamponger og hårskum som ble brukt opp............... Da kjente jeg at det begynte å koke i meg....Hallo, jenter, dere som har tenåringer i huset - om det er deres egne eller ei, hadde dere sett på dette slik - som stjeling? Jeg mener jo at slikt er noe man har liggende på badet og er til felles bruk når man bor sammen. Greit å ha egen sminkepung, men shampo, balsam, tamponger og hårstæsj, det deler vi jenter som bor her i huset ihvertfall! Så begynner hun å bable om hvor viktig det er med kommunikasjon.....hun som faktisk var den som ødela all for for kommunikasjon mellom min eks og meg da hun flyttet inn, og som sørget for at de to eldste ikke ønsket å tilbringe tid hos dem, pga hennes voldsomme temperament! Vi hadde et godt samarbeid som også inkluderte en kopp kaffe innimellom, min nye sambo aksepterte det og var med på dette, men hun lagde et spetakkel tydeligvis, for plutselig en dag da eksen fikk henne som samboer var det slutt på alt samarbeid og han var bare sint når jeg prøvde ta opp ting om felles barn. Det endte i møter på familievernkontoret, med barn tilstede på noen møter, terapeuten prøvde å få ham til å forstå at det gjaldt barnet og ikke de voksne, men det gikk ikke hjem...... Da kuttet barna selv ut og ønsket ikke å være der fast mer..... Nå har jeg bedt om at det skal gjenopprettes kontakt, far stiller opp på det, men bor sammen med ei som nå har fått to egne barn på 1 1/2 år og som tydeligvis har mer enn nok å henge fingrene i, når hun da ikke teller tampongene sine etter at datteren min har vært der...... Grrrrr.........jeg kjente jeg ble sint, for vi merket begge to, både min sambo og jeg, at hun har null følelser for tenåringen, annet enn irritasjon.... Hun er helt tydelig ikke glad i henne, for hun snakker om henne som et gjenstand og ikke et menneske med følelser, hun er ikke enig i at vi tross alt må se litt gjennom fingrene pga hormoner.....noe som til og med legen har fortalt oss. Er tydelig tilhenger av avstraffelser som ikke vi andre er enige i......så kommunikasjon ja - enveis funker det tydeligvis bra!!! Det var godt å få blåst ut litt!!!!!
Travelmor Skrevet 27. juli 2007 #2 Skrevet 27. juli 2007 Skjønner godt at du er sint. Blir sint av å lese det - jeg. Stakkars barn. De blir jo rett og slett presset vekk fra sin far. Trist at familierådgivning ikke fører fram. Men når det kommer på et nivå at man teller tamponger, så er det vel nesten ingenting som hjelper. Blir mest sur på menn og fedre som finner seg nye partnere som ikke kommer overens med barna, og som ikke kjemper mer for å opprettholde forholdet til barna sine på tross av et dårlig valg av ny partner! Virker som det er en del av dem.
Gjest Skrevet 27. juli 2007 #3 Skrevet 27. juli 2007 Nei, kjære vene. Dette hørtes jo helt ille ut. Er det mulig? Må jo kunne være voksen, høres ikke god ut hu dama der. Må være både sårt og frustrerende å ikke kunne få til et godt samarbeid.. Kjenner jeg ble helt satt ut, herremin tenk å ha så lite å gjøre at en må holde tampongregnskap. *sukk*
♥Snulder Skrevet 27. juli 2007 #4 Skrevet 27. juli 2007 Synes synd på tenåringsbomba di jeg!!! Bli beskyldt for å stjele tamponger og hårskum!!!! Er det virkelig mulig????? Dette er da normalt forbruk i ett hvert hjem!!! Men det er ganske så tydelig at denne stemoren ikke ønsker å dele noe som helst med jenta!!! Huff, huff og dobbelthuff!!
Plutseliten :) Skrevet 27. juli 2007 #5 Skrevet 27. juli 2007 Godt å lese at jeg ikke er alene om dette problemet. Vondt å se at det er flere sårbare barn som får gjennomgå pga sterke,dominerende stemødre og ulldotter til pappaer som ikke står imot disse. I vårt tilfelle telles det ikke tamponger...men det stilles et krav om at datteren min må ha med seg dette...for jeg "får bidrag som skal dekke de utgiftene" Hmmm...ikke alltid den er regelmessig på disse unge damene så derfor må det ligge fast i bagen,eller penger sendes med om hun får den. D.v.s. det er ikke aktuellt lenger, for hos oss har det gått så langt at datteren min ikke får være hos faren lenger. 7 mnd siden sist de så hverandre.... Samarbeid...har jeg prøvd på i flere år,men har nå gitt opp. Vi får bare stole på og trøste oss med at vi klarer å få frem flotte unge jenter selv,selv om det er tøft mange ganger!
Attpåklatten :-)™ Skrevet 27. juli 2007 Forfatter #6 Skrevet 27. juli 2007 Jeg kjenner at jeg blir sint og jeg blir lei meg......At "voksne" mennesker skal få lov å utsette barna våre for dette!!! Skulle vært skuddpremie på sånne mennesker...... Jeg kjente det kokte i meg når jeg satt der igår, her blir vi som er bioforeldre enige på en skikkelig måte, så kommer hun inn med svada fra ende til annen. Ingenting fornuftig som kan hjelpe jenta som trenger det, bare snakk om at hun har gjort ditt og datt og da synes jeg at blablabla...... Kjære Gud, gi meg styrke til å bære over med uvitende og dumme mennesker! Men som du sier, det er tross alt pappaene som må rette ryggen her. Jeg hadde for min egen del aldri klart å falle for et så inkompetent og likegyldig menneske, som har så lite å by på! Takk og lov for sambo som virkelig er genuint glad i mine særkullsbarn og som stiller opp 100% for dem og som fikk henne til å klappe igjen nebbet sitt da hun holdt på som verst:-) Han skulle hatt en gullmedalje! Ingenting gjør meg så forbannet som dette - blir som en tigerhunn i bur når noen er dumme med ungene mine. Lurer på hvordan hun ville reagert om hun ble alene med sine en dag og hennes barn ble behandlet sånn?? Jeg ser jo at dette bunner og grunner i egen usikkerhet i forhold til meg. Meg klarer hun ikke ta for jeg er for sterk for henne, derfor gyver hun løs på barna mine istedet. Feig ja! Om hun ennå hadde innsett at jeg gikk den gangen jeg gikk fra ham fordi jeg var totalt ferdig med ham følelsesmessig og at jeg overhode ikke har noen planer om å "ta ham tilbake"......GROW UP altså!! Kjenner adrenalinet pumper rundt i kroppen nå....tydeligvis noe jeg har irritert meg over LEEEEENGE;-)) Og godt å høre at jeg ikke er helt alene selv om det er for ille det også....stakkars unger!
Plutseliten :) Skrevet 27. juli 2007 #7 Skrevet 27. juli 2007 Kjenner meg såååå igjen,og tro meg at adrenalinet pumper. Ingenting kan få meg mere sint og lei meg.Og blir som en løvemamma og brøler når jeg er alene,gråter fortvilet i min kjæres armer når det ser for svart ut. Det er som om hjertet mitt skal rives ut når gojenta gråter sårt og er bunnløst fortvilet over sviket fra pappaen,savnet og tapet. Hun er så sint på xxxx og jeg, ja har mang en gang lyst til å gå til angrep. Her er det også usikkerhet og sjalusi. Både på meg og datteren vår.Og hun har prøvd å manipulere datteren vår til å ikke like meg.Kommet med antagelser og løgner. Har også skremt henne og gjort henne redd med vilje.Sist var i fjor sommer da jeg gikk gravid,hun presterte å si til 15 åringen at jeg kom til å bli kjempesyk etter at jeg hadde født, for hun kjente maaaange som ble det (jeg har ms) og aldri vært i bedre form:))) Om hun tror det,og kanskje andre også tror det..så får de holde det for seg selv og ikke skremme jentungen som klart er redd for mamman sin...Det sier litt om det kvinnemenneske. Dette er ting som ligger i underbevisstheten vår og irriterer...jeg prøver å finne verktøy som kan hjelpe meg til å få det på avstand,for tror ikke det er sunt å lagre på sånt. Hmmm...ikke funnet noe enda,annet enn å prate med dem som forstår.Og skrive sinte mail(som jeg ikke sender
Attpåklatten :-)™ Skrevet 27. juli 2007 Forfatter #8 Skrevet 27. juli 2007 Det er helt utrolig hvor lite gjennomtenkte noen mennesker er - tenk å skremme henne med sykdom!!! GRRRRRRRR..........vi kan brøle i kor for vi er helt sikkert ikke alene..... Inne på dine, mine, våre er det stort sett stemammaer som hater biomødre, så der orket jeg ikke være lenge.....Men her er det oppegående og fornuftige jenter som har levd en stund og dermed har med seg visdommen man får i løpet av årene..... Jeg tror med hånda på hjertet at en 35-40 åring har mer å fare med enn de fleste 25-åringer.....så får de protestere de som er uenige, men jeg tror faktisk at det er flertallet..... .....og ja, stemoren er MYE yngre enn både ham og meg:-)
Gummelillan Skrevet 27. juli 2007 #9 Skrevet 27. juli 2007 Huff, kjenner at dette innlegget engasjerer mer enn godt er. Hva er det med slike stemødre som feller for menn som de ikke vil innse har en ganske stooor bagasje med seg? MIn kjære sambo hadde ingen barn da vi møttes, men det hadde jeg og der er jeg faktisk 100% trygg for at han falt for oss begge to like mye ;-) Min eks har prøvd litt av hvert etter vi ble skilt. Første forsøk var en slik dame som helst skulle ha sett ungen min "ugjort". Men ære være min eks, da han skjønte hva hun holdt på med avsluttet han hele forholdet! Når stemor kaller tamponger for tyveri...Blir bare trist, jeg. Sånt er da felleseie i et hjem med flere enn ett eksemplar av kvinnekjønnet? Sender en stoooor medfølende klem til både deg og hormonbomben deres. Og en virituell pakke OB ;-)
Attpåklatten :-)™ Skrevet 27. juli 2007 Forfatter #10 Skrevet 27. juli 2007 Takk for det du:-) Gjett hvem som skal pakke en stor pose med alt en tenåring måtte finne på å få bruk for i løpet av en helg av stæsj og shampo etc.....;-))
Dailis Skrevet 27. juli 2007 #11 Skrevet 27. juli 2007 Kjenner jeg blir skikkelig sint av å lese det.. Å kalle det stjeling! At det går ann! Jeg er fra et hønsehus selv, og det har aldri vært dine, mine ting av slike forbruksvarer. Og det som var våre egne ting om vi hadde noe spesiellt så hadde vi det på rommene våre. Synes ikke steforeldre skal blande seg for mye inn i oppdragelsen når foreldrene er enige og det er fornuftige ting til barnas beste, og ikke noe som bør forandres for barnets beste. Og man skal aldri, aldri aldri la det være synlig om man ikke liker et barn man bare må forholde seg til! og hvilke tenåringsjenter er ikke plaget av litt hormoner innimellom. Er jo voksne som skal oppføre seg voksent da...Grrr. Skjønner du er sint! Lykke til, håper det løser seg. Klem!
Dailis Skrevet 27. juli 2007 #12 Skrevet 27. juli 2007 Flink samboer du har da...Godt forbilde for henne skulle han vært....
Attpåklatten :-)™ Skrevet 28. juli 2007 Forfatter #13 Skrevet 28. juli 2007 Takk:-) Problemet er jo når voksne ikke klarer å se virkeligheten, hvordan forvente at barna skal gjøre det da? Uff, nei det er bare trist........Vi får gjøre så godt vi kan....
dritgrei hei hei! Skrevet 28. juli 2007 #14 Skrevet 28. juli 2007 Jeg har hatt ei sånn stemor, som sa at søstra mi var en tyv, fordi hun lånte hårbørsten hennes... hun kalte henne for forbryter. Men dama er jo sprø!!! Jeg kjenner at det som var trist i de ti lange årene var at pappa heller ville redde forholdet og forsvare henne, i stedet for å være på vårt lag. Det er svik!
Ronja65 Skrevet 29. juli 2007 #16 Skrevet 29. juli 2007 Blir bare helt rystet..... Er ikke barna det kjæreste vi har???? Hvis du elsker en som har barn, så er jo det en del, av den du elsker.. Det kan jo ikke være så morro for deres døttre og besøke pappa og småsøsken, hvis hun må gå på tå...HUN ER JO FOR FAN HOS SIN PAPPA!!!!....Hvorfor i hele friden... kjemper ikke pappaen for sitt barn??. Han må jo fortelle sin kjære! at HUN ER MIN DATTER, OG JEG ELSKER HENNE!!!!! (upps! blir lett sint, når jeg er nattevaktstrøtt:-) Hvis sjampoen er så veldig verdifull. Så får hun vell spørre hvilken sort hun liker og kjøpe inn hennes egen????...Lit penger koster det nemlig å ha barn....bidraget er dekker på langt nær alle utgifter. Forstår jeg på mange måter er heldig. Min eks har funnet en dame som i hvertfall de to yngste liker godt. Den eldste jenta sier. Hun synes inget om meg, og jeg synes inget om henne. (Hun kom inn i deres liv, som en virvelvind. Min eldste datter og henne, ble straks venniner). Noe som selvfølgeli dabbet av da hverdagen kom. Men jeg tror egentlig at det går greit, der hjemme. Det som kan irritere meg lit, er at barnas pappa, ser på henne som en erstatter for meg. (De liker ikke at jeg møter på arrangemanger, som hun er med på, som faktisk gjelder mine barn.)... Men det skiter jeg langflat i. Heldigvis så har det også dabbet av. Hun møter mer og mer sjeldent på div arrangemanger. Men i det store og hele, så fungerer dette med barna, veldig bra. Tror egentlig jeg og ungene er heldig.
Reveenka Skrevet 2. august 2007 #17 Skrevet 2. august 2007 Herlighet! Her er jo allerede det meste sagt, men jeg slenger meg på likevel og sender over et tonn med sympati til dere mammaer som må slite med stupide, forstokkede og kanskje litt egoistiske ufølsomme stemødre til barna deres...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå