I går avlivde vi hunden vår :-( (litt lang)

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Han var bare 3 år... helt grusomt. En slik type hund som du alltid drømmer om å få. Alle som møtte han, ønsket seg han, og alle ble sterkt påvirket av hans situasjon. Han var en border collie, en type hund som er skapt for å arbeide.. Han var verdens smarteste i mine øyne, og gjorde alt fra å rydde opp etter ungen, til å rydde skittentøy. alt på kommando. han gjorde skjeldent noe galt, og visste hva som var rett/galt...

 

Han har alltid hatt lidelsen sterk hd.. Noe som er veldig smertefullt. Vi operterte den ene hoften da han var et år, men merket fort at vi igrunnen ikke skulle gjort det, for det var en meget smertefull prosess, og han ble aldri 100% bra. Vi visste at når neste hofte fikk symptomer (at han begynte å halte) var livet hans over... Vi var hos dyrelegen i juni, og han så fort at hunden vår hadde blitt mye værre. det var like rundt hjørnet sa han, og i juli haltet han. Han gikk på smertestillende en stund, og fungerte like godt som en annen hund, men vi visste hva som måtte skje.

 

i går bestilte vi timen, og dro ned til klinikken. han var like fornøyd som alltid, og spratt inn til doktor dyregod som hele verden var perfekt. Det var vondt å se han så glad, og tungt.. jeg klarte ikke bli med inn, men sambo var der med han til siste slutt.

 

utrolig tungt å se han komme ut med et kobbel og et halsbånd i hånden....

 

fælt hvor glad man blir i dem.... grått masse, og gråter igjen... godt å bearbeide tanker..

[Gjest]

Føler med deg! Klem til deg!

Men nå har hunden din det bra, for første gang på lenge! Nå kjenner han ikke smerte mer!

 

Sorgen vil være der, men tenk at dere har gjort noe godt for hunden deres, nemlig befridd han for smerten han har hatt.

 

Man blir utrolig glad i dyr..

Jeg måtte desverre avlive min ene katt her om dagen,det var utrolig trist og jeg sørger enda... Men det var en nødvendighet... Nå lider pus ikke mer.

[Fabelaktiv]

Uff - det var nok det beste.. og kanskje bare bra at hunden var glad til siste slutt da. Det betyr at hunden har hatt det bra, på tross av smertene og at dere har gjort alt riktig..

 

lykke til med bearbeidelse..

 

skal dere ha ny hund? Jeg trur jeg anbefaler det.. har aldri hatt hund men alltid hatt katter og selv om en ny ikke erstatter den gamle så fyller den en viktig plass i hjertet som er litt sår

 

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

vi skal mest sansynlig ha ny hund.... sambo ville egentlig ikke før i går etter at det skjedde. jeg ville veldig. Nå er det han som virkelig vil, og jeg som stritter litt i mot... Det er liksom ingen andre som han... om du skjønner... høres sikkert litt rart ut.... Men Jeg ombestemmer meg nok... skal se på noen valper i dag (hatt kontakt med oppdretter en syund) så får vi se.... jeg savner han jeg :-( det værste er det tomrommet han etterlot seg :-(

[goldenticket *BLITT MAMMA*]

Uff, jeg sitter her med tårer i øya..

Så fælt, men så lenge han ikke har det bra så er det uansett den beste løsningen for han å få slippe.

 

Jeg har en hund på snart 10år, han er min "lille" (28kg) øyensten, kan ikke forestille meg livet uten han, men jeg vet at den dagen kommer og jeg gråter bare av tanken... vet ikke hvordan det vil gå...

 

Men jeg tenker at når den dagen kommer å vi kanskje må til dyrlegen, så har han det ikke bra mer...og jeg vil vite innerst i hjertet mitt at dette er det eneste rette.

 

Uansett, så er han er frisk og fin gutt i dag, uten et eneste helseproblem, så jeg satser på å få ha han her hos meg i mange år til

[Gjest]

*snufs* Stakkars hunden, og stakkars dere...

 

Vi blir jo så glad i dyra våre, ikke noe moro å måtte oppleve noe som dette

 

Sender deg en god klem!

[Gjest]

Uff, så trist. Sitter her og er helt på gråten, jeg. Jeg avlivet hunden min i februar i år. Han ble litt over 12 år, og jeg synes også han var den beste hunden man kunne få. Så utrolig snill og alltid der for å trøste og få deg i godt humør. Jeg hadde hatt han siden jeg var 11 år og hadde liksom forestilt meg at han skulle være der for alltid. Han var liksom et familiemedlem på lik linje med alle oss andre. Den eneste trøsten er at de slipper å ha vondt mer! Min hadde kreft i magen, og ville til slutt ikke gå tur eller spise eller noe. Jeg var med inn når han sovnet inn, og vil bare at du skal vite at det er helt smertefritt og går kjempefort. Tok bare et par sekunder, så var han borte. Og som venninnen min sa til meg; Han har det fint nå, det er deg det er synd på nå. Det hjalp litt. Sender deg en kjempestor klem! Det blir bedre med tiden, men jeg forventer ennå at han skal spise den ostepopen jeg mister på gulvet eller møte meg i døra og være så glad som ingen andre kan være!

[doffine]

Uff... koseogklemme og trøste..... det er så grusomt å måtte avlive et dyr pga sykdom.. jeg sitter her og er så takknemlig for at jeg har min kjære doffen i fanget. Hundene våres blir jo som barna våre, og kjærligheten til de er ubegrenset og kjærligheten vi får er jo ikke å veie opp... Og når en sånn kjær ting må vandre videre, så er sorgen stor og vond. Tørket selv en tåre når jeg lese innlegget ditt.. det er ufattelig trist:-( Men lag deg et stort bilde av han, også rammer du det inn og henger på en spesiell plass i hjemmet ditt. Så du alltid vil ha han der alikevel:-)) doffen og jeg sender store varme klemmer og trøster masse....