UL i går, alt bra med barnet, men...

[FrkGull]

Fy for en behandling jeg og min sambo fikk på sykehuset... Er fortsatt litt i sjokk nesten jeg. Først satt vi i en halvtime og ventet, men det er jo ikke ille. Når vi omsider kom inn, ble vi tatt i mot av en lege el gyn som jeg ikke fikk tak i navnet på, var av utenlandsk opprinnelse og snakket fort. Han hadde med seg en stud tror jeg, heller ikke hun nork. Nå er ikke poenget det at de var utenlandske, men det hjalp ikke på kommunikasjonen i alle fall.

 

Jeg kom inn, han spurte kjapt om alt var bra, og før jeg fikk svart måtte jeg nærmest løpe etter han til benken for undersøkelse. Han sattet i gang uten å si så mye, og når den sprelske babyen min kom på skjermen, var det til legen og ikke meg og sambo han forklarte fant jeg ut etter hvert. Han gjorde seg ferdig på 1-2-3 uten noe ekstra enn det nødvendige, jeg skyndte meg å spørre om kjønn med det var han ikke intr i å sjekke. Men han mumlet noe om morkaka mi, at den lå lavt eller noe, slik at jeg skal til ny UL i svskapsuke 32. han utdypte det ikke mer, og vi var så forfjamsa etter det hele at vi klarte ikke si noe særlig enn okey. Vips så var det over, fikk med to krøllete bilder som en nesten umulig å se at er er foster og skysset oss ut etter 20 min.

 

Hadde det ikke vært for at vi var på privat UL uke 12 og fikk veldig mye god info og ble ivaretatt der, hadde jeg styrtet gråtende ut. Heldigvis så det ut til at Lille Krill har det fint, turnet og herjet fælt inne i magen! Men det er nesten så opplevelsen med undersøkelsen overskygger det at jeg har et sprell levende barn i magen.

 

Skal ringe jordmor i dag, trenger å snakke med henne og så får vi se om det blir ny UL på et annet sykehus. Hvis ikke blir det ny tur på privat, koste hva det koste vil.

[Anonym bruker]

Uff.... stakkars deg, for en opplevelse. Jeg hadde også en liknende historie. Pga at jeg har diabetes tar jeg ofte ultralyd på sykehuset for å sjekke om barnet har det bra, og i siste del av svangerskapet, at ikke det vokser for masse. Disse ULene er ment for legen, og jeg blir ikke noe særlig informert om hva som er på skjermen. Da tid for UL i uke 17-18 kom, gledet jeg meg veldig til å endelig få en UL sånn som jeg har hørt andre får. Regnet med å telle fingre og tær sammen, kanskje få se kjønnet, hjertekammer m.m. men jeg fikk bare samme behandlig som vanlig og ingen bilder. Gikk ut med klump i halsen, og begynte å gråte så fort jeg kom i bilen. Mannen min var også skuffet og skjønte at jeg hadde det vondt. Han ringte jordmor og forklarte situasjonen, og hun ringte sykehuset for å klage. Fikk telefon fra en annen jordmor som jobber på sykehuset som sa at de beklaget så masse og at jeg kunne få komme inn til henne om to dager... Da tok vi med oss videokasset og fikk UL på video. Det var stor stas, selv om hun ikke klarte å se kjønnet da....

 

Så det kan hende at det går an til å klage og få en ny UL

[Vestlandske meierier A/S]

uff sånn skal det jo ikke være da....! er ofte slik p åsykehus har jeg fått inntrykk av... har prøvd begge deler selv og er myyyye mer fornøyd med privat gyn.

[*Vetlis*]

Hei!

Synes det er utrolig kjedelig at det er så mange som opplever det samme som deg. Jeg har hørt mange lignende historier her inne. Tror nok at dersom det ikke er noe spes. eller at man har et risiko svangerskap så blir man mer eller mindre overlatt til seg selv? Tror du at kanskje vi jenter burde blitt litt flinkere til å si i fra når vi først er der? Vet det er utrolig vanskelig, men tror det kunne hjulpet litt. For det virker som vi bare kommer inn på løpebånd og at alt blir sjekket på rutine. De glemmer at vi er veldig følsomme og har litt behov for omtanke når vi er der.

Et lite tips hvis du skal på ul en annen gang. Si fra før du legger deg ned at dersom de ser kjønnet, så er det fint om de sier i fra. Da er de obs på at du vil vite før du legger deg, å ser kanskje litt ekstra etter.

Jeg har vært på mange UL og har opplevd noe av det samme som deg flere ganger. Spes det med språk. Skjønte ingenting av det damen sa og hu skjønte tydeligvis ikke hva hu skulle se etter. Hu satt i 30 min å prøvde å finne blodgjennomstrømningen til hjernen på sønnen min, til slutt ba jeg om å få en annen lege, som kom inn å fant det på under 30 sek! Bare et lite bevis på at det kan lønne seg å si i fra :-)

 

Du kan også be om en annen lege når du skal tilbake i uke 32. Spør etter noen du har fått anbefalt av andre feks?

 

Ønsker deg lykke til!

[elimor]

Det er heldigvis ikke sånn alle steder. Jeg har vært til UL på kvinneklinikken på Haukeland sykehus og møtte en kjempeflink jordmor som tok seg god til og forklarte masse. Jeg var også kjempefornøyd forrige gang på samme sted (4 år siden), men billedkvaliteten var enda bedre nå.