Et spm ang pappaene..

[Anonym bruker]

Dere som følte at pappaene var lite engasjert og hjalp lite til da barnet var nyfødt/noen mnd gammel, hvordan er det nå når babyen har blitt større? Har en sønn på 3 mnd, og pappaen her kunne vært flinkere for å si det pent. Håper noen kan svare.

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Pappan'n her i huset er flink. Nå tror jeg han føler seg mer komfortabel enn da lillegutt var nyfødt. Da var han så hjelpesløs på mange måter (pappa'n altså). Nå som lillegutt prater en del, så ser jeg at pappa'n koser seg på en helt annen måte enn i starten. Koste seg da også, men var litt "redd" for å gjøre noe feil m.v. Tror det går seg til for de fleste pappa'er....men selvfølgelig, noen forblir hjelpesløse dessverre.

[Anonym bruker]

Her gikk pappa`n alltid litt i bakgrunnen. Men jøsses å det forandret seg når babyen var rundt 8 mnd. Da skjedde det liksom noe. Babyen var mye mer med og gjorde morsomme ting. Tror det er ganske vanlig at fedrene føler seg litt usikker og kanskje de til og med syntes det er litt kjedelig med en baby som ikke gir så mye av seg selv (dessverre).

Nå er pappa`n til babyen en av disse "tulleruskene" som går rundt til alle og forteller siste nytt om hva babyen har gjort i det siste : )

[FrøkenSprøken]

Pappa`n her i gården var helt udugelig den første tiden, og så knapt guttungen. ALT var viktiger enn å være pappa, og han var rett og slett en DUST!!!

Nå når lillegutt er 16 mnd, har han forandret seg til å bli en superpappa, som på mange områder er flinkere enn meg med lillegutt.

Han er framdeles litt for egoistisk på å få nok søvn, så jeg må ta mesteparten av våkenettene og morgenene, men bortsett fra det er han super:)

 

Tror de fleste menn er dårlige på å være baby-pappa, men at det blir lettere for dem å engasjere seg når barnet blir stort nok til å vise at det setter pris på den innsatsen pappan gjør.

 

Lykke til, og ikke gi opp forholdet bare på grunn av dette. Mest sannsynlig vil det forandre seg!

[Anonym bruker]

dytt

[Verdens tøffeste mamma]

Hmm.. Hos oss har pappaen vært delaktig hele tiden. Vi deler 50/50 på alt som gjelder jenta vår.

 

Han var nok litt tilbakeholden da hun var mindre men jeg "presset" ham nok endel.. Sa han måtte ta sin del. Han gav henne mat, la henne, kledde henne osv osv.. Alt tok mye lenger tid og det ble endel sutring og dill underveis, men for oss var det viktigste at jeg lot ham slippe til.. Han var jo usikker han også, så jeg måtte nok gi ham et spark bak. Jeg tok noen kvelder i måneden der jeg besøkte venninner slik at han måtte ta hele kveldstellet osv.. Da kunne han ikke rope på meg om hjelp.

 

Idag er han superflink med jenta vår. De har en egen flott kontakt. de forguder hverandre! :-) I dag deler vi virkelig halvt om halvt. Husarbeid og slikt er det nå så som så med, men det å ta seg av jenta vår er han kjempegod på!!! :-)

 

Han sier selv at han er veldig glad for at jeg sparket ham bak, for å si det sånn!! Men det som må ligge i bunn, er jo fars ønske om å delta! HVis de ikke vil, vet jeg ikke om en kan tvinge dem...

[alvefrøken]

hehe - pappaen her egagerte seg veldig lite de første månedene. Følte jeg var alenemor. Heldigvis bedret det seg, etterhvert som hun ble større.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Gud det er godt å høre at det har blitt bedre etterhvert for noen. Er rimelig oppgitt for tiden, og har hatt mange stunder jeg har vært bekymret for hvordan det kommer til å bli i fremtiden. Jeg har også tenkt at det er stor sannsynlighet for at pappaen vil synes det blir mer moro etterhvert som gutten vår blir større. Ja det er veldig synd at det er sånn, for det burde absolutt være moro nå også. Skjønner meg egentlig ikke helt på han. Har prøvd å ta det opp, men det går ikke helt inn. Føler meg også som en alenemor, og er trist på gutten vår sine vegne og drittsur fordi jeg får så lite hjelp. Er veldig glad for at jeg spurte dere, for da kan det hende det blir bedre for oss etterhvert. Jeg skal i alle fall gi alt av meg selv for gutten min, for jeg elsker han over alt på jord. Tuuuuuuuuusen takk for responsen jenter!!!!!!!

 

Klem fra HI

[Anonym bruker]

Må bare legge til ar det var likt hos oss også. Da poden var 4,5 mnd var jeg så frustrert at jeg gråt mine bitre tårer og krevde at han stilte opp. Og det gjorde han...men kun når jeg ba om det. Nå er poden 16 mnd og han er blitt en super pappa. Tror underet skjedde rundt 13-14 mnd her....og nå er mini så knyttet til pappa at det er nesten underlig at det går an. Og pappan har begynt å handle til han (enorme mengder) og planlegger ALT med mini i fokus. Helt utrolig. Men det tok sin tid, og for å være helt ærlig; tanken på å gå fra han pga dette slo meg titt og ofte, så ille var det å føle seg alene om ansvaret...

[Meg&gutta~prøverpånr3]

pappan her i huset er blitt veldig flink..han har hele tiden vært engasjert,men nå tar det helt av ,for å si det på den måten:D tror han er mer komfortabel med å leke med biler og legoklosser enn å dingle med en rangle,sånn sett.. eller så har han bare blitt mer tryggere i papparollen=)

[Anonym bruker]

Her er pappa kjempeflink! I starten laget han alle middager og vasket hus og ordnet alt praktisk og administrativt i hjemmet. Etterhvert tok han ofte initiativ til at jeg skulle på cafe med venninner eller finne på noe etter at babyen sov. Etter 6mnd har han nesten tatt alle nettene!! (men så tok jeg alle frem til 6mnd stort sett) Han bysset eller byttet bleier når jeg spurte om hjelp, men oftest var det jo mat som var ønskelig og det måtte jo jeg gjøre selv siden jeg ammet.

 

Nå har han hatt 4 mnd hjemme og tulla er ett år. Han har fått et nært og godt forhold til henne selvom hun er litt mammajente.

 

Jeg er veldig fornøyd med pappa jeg