Hvordan forholde seg til at ens egen mor ikke kommer i bryllupet?

[Anonym bruker]

Min mor har kranglet med noen andre i familien og har satt det ultimatum at dersom en viss person blir invitert, så kommer ikke hun. Har sagt at dette er faktisk ikke hennes valg... hun kan ikke fortelle meg hvem jeg skal be i MITT bryllup og ikke... Dermed så kommer ikke min mor... Tror dette bare er en unnskylding for å slippe, fordi hun tidligere har sagt hun gruer seg til bryllupet pga uoverensstemmelser med min far osv. Dessuten sliter hun med angst og dårlig selvtillit...og liker ikke å være i fokus.Hun kjenner heller ikke så mange, da vi har en liten familie, og samboers familie er ganske stor...

 

Det er utrolig sårende for meg å høre henne si dette... hun klarer alltid å knekke meg! Er det en person som jeg virkelig bryr meg om kommer eller ikke er det henne... :-( Vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare å fullføre dagen hvis det skal være uten henne...det ødelegger hele bryllupet mitt! Og hva vil alle de andre si,når min mor ikke kommer?Orker ikke å måtte forklare dette for alle...

 

Er så utrolig skuffet og lei meg... har mest lyst til å droppe hele bryllupet! Burde ikke la henne få ødelegge dagen min, men det betyr så mye for meg at hun er der...

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det - ikke fordi min mor truer med det samme nå, men fordi hun ville ha gjort det dersom vi hadde giftet oss for noen år siden - men ikke nå. Hun har hatt store psykiske problemer og angst, men har nå kommet seg gjennom det - heldigvis! Da min bror skulle konfirmeres for tre år siden ville hun ikke komme dersom min fars nye kjæreste var der (de hadde vært skilt i 5 år). Vi ordnet det da sånn at kjæresten ikke kom - i den situasjonene var min mor viktigst, men det var ingen hyggelig situasjon. I ditt tilfelle skjønner jeg det slik at din mor ikke kommer hvis din far kommer eller? Uansett kinkig og svært ubehagelig og tøft å oppleve for deg - jeg har vondt av deg! Jeg tror i den situasjonen din mor er i, med angst og dårlig selvtillit, så trenger hun bekreftelse og overtalelse. Hun må føle at du virkelig vil ha henne der og ikke denne andre. Jeg ville skrevet et brev til henne og fortalt henne hvor viktig det er for deg at hun kommer, at du er glad i henne, at det er vondt at hun setter deg i en slik situasjon, at du ønsker at hun skal være en del av det hele og at du ville bli knust dersom hun ikke kom. Gi henne brevet sammen med en blomst f.eks. Dersom hun forsatt er like urokkelig og dette ikke når igjennom til henne er det ikke mer du kan gjøre - da har du gjort ditt! Da må du bare prøve å glemme henne og fortsette som planlagt. Kanskje ombestemmer hun seg, kanskje ikke - men da har hun uansett hatt valget og fått vite hvor ønsket hun er. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Godt å høre noen trøstende ord. Er ikke lett å være meg nå... Det er egentlig ikke min far som er det største problemet, men et annet familiemedlem. Liker ikke å bli stilt det ultimatum at dersom jeg inviterer denne person kommer ikke hun... Det har hun ingen rett til, da jeg ikke har noe uoppgjort med denne personen.... er heldigvis ett år igjen, så mye kan skje, men har liten tro på at hun ombestemmer seg her. Ante meg på forhånd at dette kom til å skje, derfor har jeg aldri helt klart å glede meg til dagen... Blir bare så utrolig skuffet over at hun kan gjøre dette mot meg på en av de viktigste dagene i livet mitt... eHar mest lyst til å rømme vekk for å gifte meg jeg nå, men da vet jeg at vi skuffer så mange andre... Føler ikke det betyr noe å gifte seg dersom hun ikke er tilstede, da blir dagen mer trist enn god... :-( Skulle så inderlig ønske jeg hadde en "normal" familie, nå er alle bare splittet....

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid så lett - bare husk at du ikke er alene om sånne problemer og at de færreste familier er perfekte, selv om det ofte kan virke sånn på overflaten. Da venninnen min giftet seg i fjor truet begge foreldrene hans med å ikke komme dersom ikke de fikk bestemme deler av bordplasseringen - samt at brudgommens brors barn fikk være brudepiker å ha blomsterkrans i håret. Min venninne og mannen hadde egentlig ikke noe ønske om brudepiker engang. Under bryllupet satt de der og så sure ut - tror ikke jeg så de smile én gang. Selv om venninnen min og mannen hadde et flott bryllup følte de selv at mye av dagen ble ødelagt på grunn av psykisk stress i forkant. Dagen før stod moren hans og hylgren mens de pyntet lokalet fordi hun var så "skuffet" over ditt og datt... Skikkelig forferdelig kvinnemenneske! Selv har jeg utsatt både barn og bryllup lenge fordi jeg ikke orket alt stresset med skilte foreldre, på begge sider,og en ustabil mor. Først nå var tiden endelig inne og jeg gleder meg stort! Håper du har en god støtte i din kommende mann og hans familie. Vær håpen om situasjonen ovenfor dem, dersom du ikke alt er det - det er ingenting å fortie. Alt er lettere med åpenhet :-)

[Anonym bruker]

Så kjedelig at det skal være sånn!

 

Hva med å fortelle henne at dere har planlagt hvor hun skal sitte, og den plassen står der til hun dukker opp

 

OG hun vil få mye mer oppmerksomhet på seg om hun IKKE dukker opp enn om hun kommer. Og sørg for å plassere dette menneske hun ikke vil møte langt fra din mor.

 

Vanskelig når det er angst inne i bildet, og ikke så lett å sette seg inn i situasjonen, men du må bare få henne til å forstå at det er veldig viktig for deg at hun er der. SPør henne om du vil dere skal avlyse bryllupet bare pga henne?

 

 

 

[Anonym bruker]

Og det med dårlig selvtillit. Mulig antrekk etc er en filleting. Men du kan jo avtale at dere går ut og handler antrekk til henne sammen, bestiller frisørtime til henne på dagen etc...

 

Jeg har selv dårlig selvtillit til tider og hvis jeg føler jeg ikke har noe fint å ha på meg, så vurderer jeg fort å bli hjemme. Og får aldri til hår etc.... Så hadde vært til hjelp for meg.

 

Oppmerksomheten kommer jo for det meste til å være på dere. Og du kan jo si hun kan reise etter middagen om hun ønsker det, så slipper hun den minglingen...

 

Håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig, men jeg synes ikke du har rett når du sier at det er moren din som bestemmer hvem du skal invitere. Moren din sier hvordan hun opplever det og det må du forholde deg til.

 

I andre familier finnes det gode grunner til at folk ikke snakker med hverandre. Om det er tilfellle her vet jeg ikke, men det kan jo hende at moren din har en god grunn. I så fall må jo du vurdere hvem som er viktigst for deg og evt. om du vil ha et annet slags bryllup.