Sur og "vrang" jente på 17 mnd....

[Anonym bruker]

Hun er blitt et mareritt til tider og jeg er ganske fortvilt over situasjonen nå.

Hun sover greit om natten, ca 11-12 timer i strekk men når hun våkner om morgenen er hun SUR! Vil ikke ha på bleie eller klær, raser og hyler. Siden hun er veldig sulten på morgenen får hun melk før vi skifter og så brødskive, hun spiser maten sin men klager og bråker under hele måltidet.

Tiden frem til hun skal sove kl 12.00 går med til å trasse, hyle og skrike igjen, måltidet kl 11.00 spiser hun i ro.

Hun sover ca 2 timer på dagtid. Hun hyler og bærer seg på trilletur, butikken, i lek osv hvis det ikke går hennes vei hele tiden. Jeg er bestemt med henne, skriker aldri til henne og prøver å ha helt klare grenser på hva som er lov og ikke lov samtidig som hun får masse kos og kjærlighet.

Så hva gjør jeg galt??? Alt var så bra frem til for ca 2 mnd siden, nå er hun stort sett sur og jeg blir så lei meg av det..føler meg misslykket som mor :-(

[Kakeåndsen]

Du er garantert ikke mislykket som mor!!

 

Vi hadde en liten periode med en del trass rundt 18 mnd, men vi fikk nr 2 da så vet ikke om det skyldes alderen eller at hun ble storesøster. Det som har funket hos oss er å gi masse oppmerksomhet når hun gjør "positve" ting. Dessverre vet jeg bare hva som funker på min datter.....

[Anonym bruker]

Jeg prøver også det, gir henne masse ros når hun er blid og snill.

Hun har begynt og slå når hun ikke får viljen sin også....

Hun blir storesøster om 2 mnd så jeg håper virkelig ikke det blir værre da :-( Hjelpes!

[Anonym bruker]

Hei, vil bare du skal vite at det er flere i samme situasjon!

Snuppa begynte med "trassen" da hun var 17 mndr også. På helsestasjonen sa de at denne alderen var den mest emosjonelle, så kanskje det er derfor? Snuppa her kan sitte og syte eller i verste fall ligge og vri seg mens hun vræler av full hals -hele trilleturen.. ikke særlig festlig! Men mest om hun er trøtt.

Og så har hun begynt å slå om hun blir snakket til! Dæljer til liksom..

[Kakeåndsen]

Her er det fryd og gammen nå mellom jentene (10 uker og 20 mnd). Storesøster skal kose med lillesøster hele tiden. Etter å ha prøvd seg litt med å slå og sparke med en gang, er hun aldri slem med vilje mot lillesøster.

 

Masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere i samme situasjon!

Jenta mi dæljer også til når jeg sier nei eller noe annt hun ikke er enig i, samtidig skriker hun DAHH, det betyr visst at hun er sint ;-)

 

Hun legger seg også ned i vogna og hyyyyyler hele veien hjem hvis hun finner ut at det er gørr å sitte der. Hun kan ikke gå enda heller så hun må pent sitte helle veien.

Jeg har to venninner med barn på samme alder, deres barn er veldig rolige og jeg har aldri sett en av de ha sånne utbrudd og det føles så ille når det skjer sammen med de.

[Anonym bruker]

Hvordan skal du takle tenårene når du ikkje takler babystreker ?

[Anonym bruker]

Kjærre vene, hva er poenget med et slikt innlegg??? Hjelpes...

 

Det er sjelden jeg blir provosert, men jeg føler at slike innlegg kommer fra de som har vært heldig med sitt barn og ikke fått prøvd seg når det gjelder sine egne unger. Jeg selv har to gutter, og var overbevist om at det var min fantastiske oppdragelse som var årsaken til at førstemann var så eksemplarisk. Men så kom nr 2 og ødela hele det bildet! Han har vært en utfordring fra dag 1, med et temperament og en vilje av en annen verden.

 

Alle barn er forskjellige, og det er slitsomt i blant å være foreldre. Minstemann her blir ekstra krevende når det er noe som plager han, f.eks jeksler som kommer. Han trenger ikke være syk eller noe, men det er akkurat som om han får mark i rumpa og en ekstremt kort lunte i kortere og lengre perioder.

 

Jeg har ikke så mange råd å gi deg, annet enn å være konsekvent i det du gjør, og ikke gi etter for mye selv om hun skriker og bærer seg. Min gutt reagerer bedre på at jeg ignorerer slåing og skalling- hvis jeg later som jeg ikke bryr meg, slutter han med en gang, mens hvis jeg irettesetter han, setter han opp et triumferende blikk og fortsetter med atferden. Jeg lar han selvfølgelig aldri slå andre, det er som regel oss i familien det går ut over... Heldigvis er han grei å ha med i vogn, så vi går ofte turer:-)

[Anonym bruker]

Man bør kunne takle et så lite barn som et voksent menneske!

De er tross alt BARN!

Jeg vet at de som sliter med bitte små barn vil få store problemer oppover i barneårene...

 

Ta dere sammen folkens, det er vi voksne som baner vei for våre barn!

[Anonym bruker]

dytt

[Mikaelle7]

Anbefaler følgende artikkel på det varmeste, angående såkalt trassalder. Selv mener jeg at det burde hete "tiden barnet oppdager mer om seg selv og sitt forhold til omgivelsene", men det blir jo unektelig litt tungt

http://mothering.com/articles/growing_child/discipline/tantrums.html

 

 

Lykke til