Deppedag

[2. gangs]

Det verste med å gå gravid....er alt man ikke kan gjøre.....klarer å gjøre.....men har LYST til ågjøre.....

Tenk å bli deppa over at far i huset må gjøre alt. Jeg HATER å gå/sitte/ligge å føle at jeg ikke er tess noe. Jeg som til vanlig klarer ALT SJØL!!!

Som om ikke det er nok at man blir stressa og sliten av å ikke strekke til, så får man og beskjed av JM å SLAPPE AV!!!!!

Det er lett det....når man ikke er skapt til å slappe av i hytt og pine...når man er vant til å ta i et tak og mere enn det.....Gråten tar meg snart.....

Å er begynt å grue meg til fødselen....for di jeg ikke orker å ha mere vondt.....har hatt nok vondt dette svangerskapet.....leeeeenge nok.....Huff å huff......=(

 

Er jeg den eneste som gleder meg til å BRUKE kroppen skikkelig igjen. Å bli¨utmattet av å gjøre et skikkelig arbeid....ikke bare sliten for di man er gravid....Er jeg heeeeelt alene eller om å ha slike tanker....

[Genusa&Andreas3mnd]

Nei du er ikke alene!! Jeg føler meg også så deppa om dagen, og er så lei av å være kvalm og uvel, og ikke orke noenting. Prøver å bare sove meg igjennom dagene... Er nesten så det overskygger gleden over å bli mor snart, jeg gleder meg så masse til å bli "frisk" igjen....Men i motsetning til deg kommer jeg bare til å omfavne riene når de kommer, fordi jeg da vet at det snart er over:)

[Tpop]

Ikke mye som skal til for at det brister over her heller. Jeg orker ikke gjøre mye pga bekkenet og kynnere, men da jeg gjør noe så blir alt galt i tillegg. Jeg skulle være flink og ta ut av oppvaskmasinen i stad, off og det gikk til helvete. Tre glass gikk i tusen knas, da kom tårene og sinnet så da tok jeg plastmugga jeg hadde i handa og kasta på kjøkkenbenken så da smadra jeg den også. Blir såååå lei av å ikke få til nesten noe uten at jeg dytter borti, slepper ned og ødelegger noe. Også så lite jeg gjør enda så blir det slik. Bra jeg har klypetanga mi, ellers så hadde jeg søtti å grini av fortvilelse hele dagen.

[Elle melle deg fortelle]

Du er absolutt ikke alene nei. Jeg vil å gjøre alt selv og er vant til å klare alt selv. Å måtte være avhengig av hjelp fra andre, mens man selv ligger på sofaen og ser på er det værste som finnes...

[Gjest]

Takk for at det ikke bare er meg! Har ikke orket være her inne noe særlig i dag, for jeg kjente at jeg orket ikke flere fødsler som er på gang eller lykkelige fødselshistorier. Er så langt nede som jeg aldri har vært i hele mitt liv det jeg kan huske. Er så lei av å ha det vondt, og sitter stuck her siden jeg verken kan kjøre eller gå noen steder. Og så blir jeg så lei sambo som klager over vondter her og der, men jeg prøver å ikke vise det. Han og faren min har vært kjempeflinke og malt og gjort masse på huset siste uken, og så klager han på at han er sliten og verker alle veier. Og jeg tenker at han skal jo være såå glad for at han faktisk kan bruke kroppen sin og at alle vondtene hans faktisk er der for en grunn, mens mine er totalt meningsløse. Hvorfor skal andre få danse seg gjennom svangerskapet og slippe både kvalme og bekkenplager og den knusende trøttheten, mens jeg blir helt invalidisert? Jeg syns bare det er så blodig urettferdig og meningsløst!

[2. gangs]

stygg tanke her.....nesten godt at det er andre som har det slik som meg.....slik at jeg ikke er alene.

 

sukk......*prøver tenke happy thoughts*

 

lage en god middag kanskje..... =/

 

Kan ikke noen komme på en god "oppskrift" til hvordan gjøre siste dagene/ukene lystbetonte.....!!!!!!

 

Misforstå meg rett....jeg er ikke deppa heeeeeeeele tida......