hvordan fridde du/ ble fridd til??

[Guttemamma til tusen :)]

Her var det jeg som fridde:o)

 

Hadde bestemt meg for å fri på nyttårssafta, tre etter vi ble sammen!

 

Jeg grua meg så fælt da jeg var på nyttårsmiddag med noen venninner, at jeg ikke klarte å prate med mannen da jeg møtte han i et stort selskap i elleve tida på kvelden! Han prøvde å prate med han, men jeg var for nervøs til å smile!

Da klokka særma seg tolv, tok jeg mot til meg og gikk bort til han! Dro han til sides, og sa jeg måtte prate med han!

Hadde ringene i vesken, og fant de selfølgelig ikke:/

Da skjønte mannen min hva som var på gang, og smilte fra øre til øre:o)

Da slapp nervøsiteten min seg, og jeg fant ringene og fridde:o)

Fikk mitt JA, og mannen min var ovverlykkelig og tok meg på armen, og sprang rundt til alle og fortalte hva som hadde skjedd:o)

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Mannen min hadde vært å kjøpt de ringene vi hadde sett på, uten at jeg visste. Så var han og hilste på meg i göteborg(bodde der da) Vi tok en tur ut på en av øyene utenfor göteborg og når vi var høyst opp der så vi hadde god utsikt over øyene og byen. Da gikk han ned på kne og spurte om jeg kunne tenke meg å gifte meg med han=)=)=)

[manonym]

Nei så skjønt!!=)

 

Her var det gubben som fridde. Hadde laga god middag til meg, da jeg hadde satt meg ned med bordet så gikk han ned på kne=) Kjempe koselig!

 

Men viste jo at noe var på gang for vi hadde snakka en del om det, hadde valgt sånn halvveis ut ringer ilag, men viste ikke akkurat når det skulle skje da, eller hvordan=) Men skjønte litt da jeg ble jaga ut på soverommet for at han skulle lage mat=)

[blimbaby]

Hehe.. var ikke så romantisk her i gården.... Sambo fridde hjemme på stua:) Men han gikk da ned på kne... Han hadde venta på riktig anledning i 2 mnd.. men med tre små unger, full jobb og hele pakka fant han til slutt ut at riktig anledning ikke kom til å oppstå med det første:P Hehe.. som han sa selv.. "skulle jeg venta til en romantisk helaften kunne det tatt noen år..." Hehe... synes det var deilig at han trives med det livet vi har og ikke går og venter på at noe skal forandre seg - for det blir det vel minst 10 år til... Stod bare med tårer i øynene jeg...

[suseduse]

det var dagen vi kom hjem fra sykehuset med det lille nurket... han maste om at jeg måtte gå inn og prøve vugga på viktor, jeg blei nesten litt irritert, men gikk inn (litt sliten og ville bare slappe av, hvorfor prøve den akkurat nå????)..

oppi der lå det en gave, og jeg bare "åhh, har du kjøpt gave til meg???". jeg åpna og inni lå det to ringer, snur meg mot han, og da står han på kne.. jeg var overbevist om at han tulla (spøker med så mye rart) så jeg sa " ikke tull a`!!!"

men var ingen spøk, så slik ble vi forlova :)

er en veldig nysgjerrig person, så imponert over at han klarte å skjule dette for meg, hadde planlagt det i et par mnd, i samarbeid med min mor

 

[*Rutletutt*]

Ble fridd til på 30-års dagen min for et par mnd siden. Har vært sammen i over 11 år og har snart to barn sammen, så selv om det var på tiden var det veldig overraskende:o)

Han og Tobias kom opp med frokost på sengen til meg, med stearinlys og det hele;o) Så gikk han ned på kne og gav meg verdens vakreste diamantring:o))) Selvsagt sa jeg ja, mens tårene bare trillet...og det gjorde de hos han også;o)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg tror jeg har det minst romatiske "frieriet" her inne :oD Vi var studenter og hadde vært sammen i 1,5 år og var begge enige om at det var seriøst. Snakka litt frem og tilbake og var vel enige om at et bryllup var på sin plass. Så en dag dro vi til byen og ble enige om ringer og bestilte med inskripsjon og alt, go et par dager senere tok gubben bussen til byen alene og hentet dem. Jeg visste jo om alt dette, så at jeg skulle få ring på fingern i løpet av dagen var ikke akkurat noen overraskelse. Han hadde TENKT å møte meg i foajeen på skolen og gå på kne der, men det tørte han ikke, så det ble hjemme på studenthybelen i stedet ;o)

[Arb.ledig husmor]

Sambo måtte fri to ganger han da, for eg ødelagte det første frieriet hans... Eg var i praksis, på hjemstedet hans.. Vi hadde ikke flyttet sammen da, og han ville fri til meg på 3mnd dagen vår. Men så kom jeg hjem fra arbeid litt før han trodde, så når eg låste meg inn stod han med en kinakål i hånda, og på kne... Eg begynte å le, og sa noe om at eg måtte jo få komme fram... Skjønte ikke at han fridde... Han hadde til og med vært hos gullsmeden og sett på ringer, men hadde ikke funnet noen, så han hadde bare fått med seg en brosjyre hjem... Men det ble en koselig 3mnd dag for det da!

 

Men 12 dager etterpå, gikk vi på fin restaurant å spiste deilig middag, og da fridde han på nytt, over bordet... Eg visste jo da som ville skje.. Ringen plukket vi ut sammen, noen dager senere..

[Guttemamma til tusen :)]

åå, dette var koselig lesing:o)

 

dytter den opp igjen jeg:o)