Barna

[Anonym bruker]

hvordan taklet barna deres det da dere gikk fra hverandre? Jeg har to stk, en på 4 og en på 2.. er redd for at de skal synes det er vanskelig ..

[Hannemor]

Barna får en sorgreaksjon. Den er forkskjellig fra barn til barn. Og det er bare dere voksne som kan hjelpe dem gjennom det, ved at dere forstår.

[Anonym bruker]

..

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

er jo ikke så lett å være foeldre heller... vi forstår jo ikke alltid ting helt selv. Jeg er så utrolig redd for at barna skal ta samlivsbrudddet hardt. Noen som har gått fra hverandre når barna var 4 år som kan gi meg noen tilbakemeldinger?

[yinyang]

Mine var 2.5 år og 6 år. Han største tok det tungt i 2-3 uker, ved at han i ny skole var litt stille og innesluttet, men det kan jo være sjenanse også, med nye venner og ny skole. Men da var savnet etter far stort.

Hun minste så ofte ut vinduet og spurte etter faren i starten, men ikke så mange uker da.. Hun har blitt veldig knyttet til meg dette halve året. Kan ikke sette henne fra meg noe sted. Ikke noen kan passe nesten, for hun er så mammadalt. Men jeg forstår, og vil ikke gjøre livet verre for henne... Hun skal begynne i barnehage nå. Tror det blir bra for oss begge to.

 

Vi er i en litt spesiell situasjon da, at vi bodde i utlandet, og flyttet hjem til Norge. Alt nytt, med mat, vær, klær, skole, språk, uten far, osv. Men vet du, barna har nå blomstret opp. Har blitt gladere og livligere enn før, ser ut til at de trives godt, og har tatt forandringen fint. Jeg tror nå i ettertid at ungene har hatt det tungt, i periodene som jeg og barnafar slet. Vi så det ikke da. Og at de nå har det mye bedre faktisk, selv om ett savn etter pappan alltid vil være der. De har kun kontakt på telefon. Men ungene gråter aldri når de snakker med pappan, eller spør ikke om å dra til pappan... (Heller jeg som gråter..)

 

Unger tilpasser seg fort. Og kan flytte, skilles osv, så lenge de har det tryggeste i livet sitt med seg, og det er vel deg sikkert...