vil bare dele noen tanker med dere...(langt)

[Duo-yoghurt]

Jeg er da 21 år, og samboeren min er 24 (blir 25 i år) Vi prøver på våres første.

 

Forrige mnd startet vi den ordentlige prøvingen. Kjøpte inn mange eggløsnings tester, og graviditetstester... sånn at jeg kunne teste helt vilt:)

 

Vi hadde mye kosestunder, mest rundt eggløsning selvfølgelig. Jeg leste masse her inne på bli gravid, og mye på 1. 2. og 3. trimester... Suger til meg all info jeg kan få.

 

Jeg følte meg ikke gravid i det hele tatt etter denne første prøve perioden... jeg lette etter symptomer, men fant ingen... mensen ble forsinket... og jeg testet, men fikk alltid negativt svar. Så kom tr, 5 dager over tiden...

 

Det ble hardt for meg, for siden jeg hadde gjort alt det "riktige" hadde jeg altså ikke blitt gravid. Men det er jo veldig få som klarer å få det til på første forsøk, så tok ikke akkurat DET så tungt. Men mest at kroppen min lurte meg... Jeg hadde stresset så mye, tenkt på baby hele tiden... "tenk om, hva om jeg er, kanskje jeg er, hvis ditt og datt"

 

Så nå er jeg bare oppgitt på meg selv. Jeg er så ung, jeg har det ikke travelt.. Jeg har roet ned, tenker ikke på det i det hele tatt omtrent. Jeg føler meg ikke gravid nå heller, så det er sagt. Men jeg slapper hvertfall av.

 

Når jeg og sambo koser oss er det fordi vi vil, og ikke fordi vi må lage baby akkurat nå..

 

Men hadde den lille testen blitt positiv hadde jeg blitt så glad. Men vil ikke lille spire komme enda, er det greit... jeg har goood tid:)

 

Godt å få lufte tankene litt:)

[Miss Misantrop]

Så fint at du har klart å roe ned å kose deg i nået. Æsj det er rart sånn som mensen kan luren en fra tid til annen. Lykke til med neste prøveperiode.

[Duo-yoghurt]

ja, er merkelig det der...men men...tusen takk hvertfall:) lykke til, til deg også

[Sol :)]

Hei!!

Du satte ord på det jeg føler!! Kjente meg så godt igjen i det du har skrevet. Er forts i 1. pp og har vært utrolig oppjaget etter at vi bestemte oss. Som du så suger jeg til meg all informasjon og tenker på det hver dag.

 

Men her om dagen bestemte jeg meg for at nå er det nok. Det som skjer det skjer. Jeg blr 26 og samboeren min er 27, vi har jo mange år fremover vi også...

 

Utrolig godt å høre at det er flere som har det slik. Så får spiren komme når den er klar for det:)

 

Nå koser vi oss,SLAPPER AV og har ferie:) God sommer til deg!!

[JulieF*Victoria*]

Hei;)

 

Det er ikke så lett å tenke på noe annet, når man først har bestemt seg for at man vil starte prøvingen:)

Vi er også inne i første pp, men bestemte oss for at vi hardde kjempe god tid.

Men helt siden jeg sluttet på pillen, har jeg vært helt på styr! Jeg gjør jo ikke annet enn å tenke på baby og graviditet.

 

Enig med deg "Sol :)", nok for være nok, nå må jeg klare å slappe av, og heller bare nyte tanken på at jeg en gang i kort fremtid vil bli positivt overrasket, jeg er gravid!!!!

 

JulieF

[Duo-yoghurt]

Hei igjen..

 

Så godt og høre at det ikke bare er meg:) Jeg har slappet av hele denne mnd, ikke stresset med noen tanker ang graviditet. Men NÅ derimot... jeg har ikm i morgen... jeg har ikke merket noe til tanta, ikke i det hele tatt.. så nå kjenner jeg sommerfuglene i magen ja.. håper bare det er en spire der også.... da kommer jeg til å bli overrasket ja!

 

god sommer til dere:)