Når barna snakker babyspråk, blir gal!!

[Anonym bruker]

I 2 uker har mitt stebarn snakket babyspråk heeeeeeeele tiden og jeg blir gal!!!!

Hun er snart 5 år og det er nå som bhg har vært stengt i sommer som hun har startet med dette. Far mener at vi ska vente til bhg åpner igjen for da vil de andre barnen og "barnehagstantene" kommentere dette så at hun etterhvert slutter.

 

For at være helt ærlig så synes jeg det er flaut at være ute bland andre folk når hun snakker som en baby.

 

Denne uken har jeg vært hjemme med henne på dagen og konsekvent rettet på henne når babystemmen kommer frem. Prøver at være flink og ikke dra inn akkurat ordet babyspråk men "jeg hører ikke hva du sier når du snakker sån- snakk ordentlig er du snill".

Etter 4 dager sammen har hun faktiskt sluttet med babyspråket, når hun prater med meg. Når pappa kommer hjem er hun tilbake i babyspråket.

Barn kan være utspekulerte og hun vet såklart når og med vem hun "får lov" at være baby.

 

Er litt i tvivel her, ska jeg svelge en kamel og la bhg og de andre barnen mobbe henne for hennes språk og at det med tiden blir borte. (som pappa mener)

Eller fortsette som jeg gjør nå, som faktiskt har vist resultater?!

Det er faktiskt så ille at jeg ikke klarer at være i samme rom når dette skjer..

 

Hver gang jeg er usikker i forhold til mitt stebarn så stopper jeg og tenker, "er det sån jeg ville behandlet mitt eget barn?!"

De gangene jeg svarer nei til det så spør jeg far om hva han synes og vi finner en mellomting. Så ikke noen sinte kommentarer om at jeg er en "slem stemor", takk!

 

Anonym, i hvilken grad man er anonym her med naoboer og biomødrer på BIM..

[Anonym bruker]

Man svelger mange kameler som stemor, men siden du er så godt i gang synes jeg ikke du skal svelge denne. Her må du fortsette det gode arbeidet ditt. Synes også du skal fortelle far at det er en total ansvarsfraskrivelse å vente til barnehagen tar jobben. Han har jo ansvaret for oppdragelsen han også.

Siden metoden din fungerer ypperlig synes jeg dere bare må kjøre på. ingen vits i å vente til hun kommer i barnehagen og alle ler av henne før hun skal skjerpe seg. Synes det er en vondt måte å lære på.

 

Stå på ditt, jeg er sikker på at du er en god stemor. (Jeg synes ting begynte å løsne når jeg startet å tenke som deg: Hvordan ville jeg behandlet mitt eget barn)

 

Lykke til og håper du får med deg mannen din på dette:)

[~~DoraDora~~]

Sønnen min på tre holder på med det nå, og det har sønnen min på snart fem også gjort. Det er en fase ungene går gjennom en eller annen gang. Helt normal. Jeg blir også irritert på det, men fikk råd fra helsesøster om å overse det. ( Det er noe de gjør for å få oppmerksomhet... ). Pass på at du ikke "tråkker" på henne( er nedlatende mot henne) og får henne til å føle seg dum. Prøv som sagt å overse det, eller forklare henne på en voksen og fornuftig måte, at dere vet at hun er stor jente, og at dere vet at hun er så flink til å snakke sånn som store gjør. Det funker iallfall litt hos oss... Kan trøste deg med at det går snart over.

 

Jeg husker faktisk at jeg gjorde det selv rundt den alderen.... husker jeg ville folk skulle synes jeg var en liten og søt jente.... det er kanskje noe barn gjør for å få bekreftelse på at de er søte...?

[Anonym bruker]

 

Men jeg føler at hvis jeg lar henne snakke sitt babyspråk så er det på en måte en ok signal fra meg og at hun da kommer til at fortsette at snakke sån?! Eller?!

Til hun er 10 skulle jeg tippe siden hun er mamma sin prinsesse....

 

[~~DoraDora~~]

Som stemor ville ikke jeg heftet meg med det.... sånne ting blander ikke jeg meg opp i....

 

 

[Anonym bruker]

Såklart er hun mamma sin prinsesse!!!

Slik som min sønn er min prins. Skulle da bare mangle.

[mednr5imagen]

jenta mi på 5 begynte så smått med det for en stund tilbake....men ikke skikkelig babyspråk, bare en bitteliten anelse...dette har hun uten tvil fått fra nabojenta som skal begynne i tredjeklasse nå....

Hun snakker ikke direkte babyspråk men har et mindre nydelig tonefall når hun snakker, og har tendenser til å snakke som en 4 åring....litt sånn " jeg har fått ny geeeeeenser" (hvis noen kjente igjen den)

jeg tok fatt i det med en gang min datter begynte med det, for det er IKKE søtt å høre store jenter snakke sånn....synes JEG

[ana baroma]

Jeg pleide å si følgende til men stesønn når han holdt på med dette som verst:

-Når du leker, kan du snakke sånn som du vil, men npr du skal snakke til meg eller andre voksne, og spørre eller fortelle om ting, så er det fint at du snakker sånn som vanlig. Da skjønner vi at det ikke er lek, og hva du sier. Også skjønner vi at du ikke er baby lenger, for du er jo en stor gutt.

 

Han hadde en periode med dette da jeg kom inn i livet hans, muligens pga de endringene som oppsto da, og akkurat det samme skjedde da mor fant seg ny kjæreste. Og det var med et drøyt års mellomrom:)

 

Det jeg tror på er å ikke gjøre narr av barnet, men forklare at det er forskjell på lek og ikke lek. Det fungerer helt fint her i huset, selv om han enda kan finne på å glemme seg bittelitt av og til.

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for tilbakemeldinger!!

 

Noen ganger er det veldig greit at holde lav profil og la far ta seg av oppdragelsen.

MEN i dette tilfellet så plager det meg så mye at jeg noen ganger velger at bytte rom.

Denne kamelen er for stor at svelge...

 

Klønete skrevet av meg, såklart hun er prinsessen til mor men det jeg mente var at mor snakker til henne som hun er 2 år og at hele forklaringen sikkert ligger i det.

Og ja, har bett far prate med mor om dette men han mener at han ikke kan legge seg i hvordan hun behandler barnet i hennes uke.

[smillas]

Jeg skjønner så veldig godt hva du mener, dette er uutholdelig fra barn uansett. Min nevø holdt på sånn lenge, uten at noen grep inn. Han ble jo sett på som mentalt tilbakestående av noen venner av meg som tilfeldigvis traff ham. Han snakket babyspråk da han var 7-8 år! Han hadde stor respekt for meg, og jeg så meg nødt til å snakke helt alvorlig med ham om dette. Hvorfor voksne syns dette er så rart, særlig voksne som ikke er vant til ham.

 

Jeg tror moren hans oppmuntret til dette her, fordi han var minstemann og hun ikke ville gi opp babyen sin. Men i forhold til eldre søsken og fettere og kusiner virket han jo bare utrolig teit, stakkars, og fikk dårlig kontakt med dem. JEg er veldig glad for at jeg snakket med ham om det, for han tok det alvorlig. Men jeg måtte minne han på det ofte, for han skled tilbake til gammel praksis hele tiden. Kanskje en tante av ungen kan hjelpe deg? Eller en annen voksenperson han ser opp til, selv om jeg syns faren burde trå til.

 

I vårt tilfelle syns foreldrene ikke dette var noe problem, men det var det virkelig. Stakkars liten, men ikke SÅ liten...

[Anonym bruker]

Det var et bra forslag!

Hun er veldig ofte hos besteforeldrene men der er det samme "problem" som hos moren. Det er veldig mye babysnakk fra farmor sin side så det føles litt feil at be henne om at be støtte oss i dette.

Trå forsiktig hos svigers vettu... =)

 

Setter veldig pris på konstruktive tilbakemeldinger, takk!!

[smillas]

Nei, besteforeldrene var heller ikke til noen hjelp i dette tilfellet. Da jeg nevnte det for bestemoren, sa hun bare - Å, sier du det, det har jeg ikke lagt merke til. Hvor tjukk i huet går det an å bli? Faktisk har bestemoren (som også er min mor, da, det må sies) veldig dårlig kontakt med dette barnebarnet sitt som nå er i tenårene. Hun syns alltid han var så rar, men det kan jo ha vært fordi han ikke ble tatt ordentlig på alvor. Jeg har hatt god kontakt med ham, og aldri behandlet han som en baby med unntak av de månedene han var det, da...

 

Nei, ikke legg deg ut med svigers, de vil bare tro at du er ute etter å kritisere. Kanskje du bare må vente til barnehagen starter, av ren feighet. Men jeg mener at du gjør en bra jobb, da. Det er riktig av deg å ta dette opp med barnet, og jeg syns du løser det bra. Og så får du HÅÅÅPE at det går over til høsten, ellers så får du kalle inn ekstrapersonell.

[Anonym bruker]

IKKE overlat dette til bhg.! Du skrev jo selv at barnet sluttet å snakke babyspråk til deg når du minnet han på det..og snakket babyspråk til far som ikke sa noe. De i bhg tar det helt sikkert, men situasjonen hjemme blir ikke nødvendigvis noe bedre av den grunn! Mitt stebarn på 6 år snakker babyspråk med farmor, men ingen andre...og det er ene og alene fordi hun orker å høre på det...irriterende!