LEI meg idag! Kan dere si noen ord? OBS: Syteinnlegg!

[Gjest]

Jeg har gått ferdig 1 år som barnevernspedagog på høyskole, og er usikker på om jeg trives såpass at jeg vil fortsette. JEG føler at jeg ikke passer til dette der, for det er ikke det mest enkle yrket, men samtidig så er det jo en så fantastisk jobb der man hjelper andre. =) =) =)

 

Problemet er mora mi, som kjent for noen her så kan hun være ganske så striks. Og vi har ikke god kontakt i det hele tatt, snakker aldri skikkelig sammen, men slik har det alltid vært, så det er ikke det som er hovedproblemet.

 

Jeg har fått beskjed fra både jordmor og fysio at jeg bør sykemelde meg fra dette halvåret på skole pga den isjiasnerven jeg har i klem, som fører til at jeg har bekkenplager. Jeg kan ikke sitte stille for lenge om gangen, gå for lenge om gangen, kjøre bil for lenge om gangen eller sove for lenge om gangen. ALT gjør at jeg får smerter. Og begynner jeg på skolen så blir det jo mange forelesninger å gå på som varer i mange timer, som gjør at jeg får vondt. Og så tar det 4-4.5 time for meg å kjøre ut dit, og jeg tenkte å pendle fordi jeg bare vil møte opp på det mest obligatoriske dagene, og for å så studere hjemme. Jeg kan ligge hos noen gode venninner dersom det blir flere dager i strekk. Jeg vil pendle fordi jeg trives verken på skolen eller plassen i det hele tatt pga fest-miljøet på skolen. Der skal det visst drikkes hver dag omtrent, og det er ikke helt min greie - særlig ikke nå som jeg er gravid og da faller jeg jo utenfor med en gang :-S

 

MEN mamma mener jeg bare overdriver, og at jeg bare har bestemt meg for å være negativ å bare slutte på skolen. Hun kaller meg udugelig og at jeg aldri klarer å gjennomføre noe som helst uten at jeg syter og bærer meg. Alt jeg gjør er galt for henne skjønner dere. Enten er jeg for lat, ellers så gjør jeg for mye. Ikke ser jeg bra ut, og ikke har jeg fine klær, ikke passer jeg brødrene mine nok, og samtidig så er jeg visst for ofte hjemme hos de synes hun. Så jeg føler at jeg ikke tør å si eller gjøre det jeg vil, i tilfelle hun bare klager på det likevel.

 

Men om jeg sykemelder meg fra skolen nå så får jeg jo sykepenger i en viss tid, før jeg får fødsels-stipend når barnet er født. For jeg VIL jo studere, men akkurat nå er jeg ikke i form til det.

 

Uff, har dere noen trøstende ord til meg =)

[Gjest]

Uff, forferdelig vanskelig situasjon du er kommet opp i. Men dette må du ikke la din mor bestemme! det er snakk om helsen til deg og babyen din, og da må du prioritere det.

 

er det mulig for deg å kunne ta et par fag og være sykemeldt fra resten? så kanskje du kan lese på de fagene hjemme uten å måtte gå på forelesninger, og heller ikke slite deg helt ut? Skoler har på samme måte som arbeidsplasser plikt til å tilrettelegge for gravide, for å unngå at du blir helt sykemeldt.

 

Og hva hvis du IKKE sykemelder deg - kommer moren din til å kjefte for det også? høres litt sånn ut for meg...

 

nei, tenk på deg selv, babyen din og det DU ønsker. Du er voksen og har rett til å bestemme dette selv!

[doffine]

Om du ikke klarer å gå på skolen, så tar du ut sykemelding.. Vond rygg og bekken er virkelig ikke noe godt. Og slik pendling når du har så vondt er ikke gunstig, vennen.

Men sorry at jeg sier det, men fy for en slem mor du har. En mamma sitter ikke å kaller sitt eget barn for udugelig... Og hvorfor er det din jobb å passe dine brødre?? Og mener moren din at du skal gå rund i galla kjole hele tiden`? Jeg ble sikkelig sint på dine vegne nå... den dama skal virkelig få høre et ord eller to av meg om jeg møter på henne. Makan til oppførsel av en voksen dame. Jeg syns du skal gjøre hva DU føler og ikke hva hu mener og syns. Er du ikke klar for å ta et nytt år grunnet isjas nerven, så hører du på fysio og lege... de vet hva de snakker om... Også kosemoseoverdose klemmer fra meg

[Gjest]

Jeg skal møte opp de 3 første obligatoriske dagene nå i august for å se og høre hva de kan gjøre for meg... Takk takk for råd og tips.

 

Og mamma blir nok sur uansett dessverre.

[Gjest]

Takk, jeg gråter her nå, for vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Mamma er jo mamma, og hun er jo god å ha, men hun pirker så mye på meg støtt. Uansett hva det er så MÅ hun ha et ord med i laget. Og jeg VET at hun bare vil det beste for meg sikkert, men det er virkelig feil måte å vise det på. Jeg er ei jente som er usikker av meg fra før, og da hjelper ikke den pirkingen hennes noe særlig.

[~Roskva~]

Heh, jeg kjenner meg liksom litt igjen, jeg, men på gærne siden..

 

Jeg har en bror som i mange år ikke klarte å gjennomføre NOE han begynte på. Alt var morsomt når han begynte på det, men før et år var gått, så var det blitt helt uutholdelig... Det var vondt for alle oss andre å se på at han rotet bort så mye tid uten å gjennomføre noe, og jeg tror nok han følte at vi hakket litt vel mye på ham.

 

Men etter hvert fant han måten han ville leve livet sitt på. Han klarer seg godt, og vi andre har sluttet å mase.

 

Poenget mitt er: Det er lov å ombestemme seg, eller ta pauser. Moren din er nok bekymret for deg, men når du etter hvert finner ut hvordan du vil ha livet ditt, så slutter hun kanskje å mase. Inntil da får du bare gjøre det som føles rett for deg.

 

Når legen anbefaler at du skal sykemeldes, synes jeg du skal gjøre det. Med mindre du virkelig VIL gå på skolen, da kan du prøve å legge studiene til rette for deg selv. Kanskje en pause med sykemelding og barselpermisjon er det du trenger for å finne ut hvor du vil gå videre. Det er ikke bare lett å vite hva man vil med resten av livet.

 

Lykke til, med en liten oppmuntrende hilsen fra

[twoboys & a girl]

Huff, kjenner meg litt igjen når det gjelder mor. Tror det kan telles på en hånd de gangene hun har sagt noe positivt eller støttende.

Men gjør det som er best for deg og babyen.

Vis du vil fortsette å studere så dra å se hva skolen event kan gjøre lettere for deg. Det går ikke ann å ta noe over nett?

Jeg har vært sykemeldt hele svangerskapet til nå, er 17 uker, og blir mest sansynlig å være det frem til fødselen. Kjedelig, men jeg vet jeg ikke hadde klart jobben. Får vondt av å ligge, sitte og gå. Stå kan jeg bare glemme pga lavt blodtrykk. Så jeg får bare smøre meg med tålmodighet, og ta en dag av gangen.

Håper du finner en løsning som passer deg og masse lykke til fremover:o)

[Gjest]

Takk for tips =)

 

Men jeg er ikke som broren din for å si det slik... begynner jeg på noe så fullfører jeg det, samma faen om jeg liker det eller ikke - BARE fordi jeg ikke orker å krangle med mamma, eller høre vonde ord fra henne. Jeg er jo redd henne på en måte. Vil jo ha skryt for det jeg gjør.

 

Jeg har spilt fele i alle år siden første klasse fordi HUN vil det, men jeg liker det ikke. Og når jeg gav meg ifjor så var det verdens undergang og hun ble skuffet over meg. Jeg gikk musikklinja på videregående fordi HUN mente det var det beste for MEG. Og jeg fullførte det. Men nå er jeg drittlei av å gjøre ting som HUN vil og mener er best for meg, for jeg har det jo ikke bra i det hele tatt nå pga pirkingen hennes. Jeg vil gjøre noe som JEG vil for en gangs skyld.

[Erisa*]

Huff, det høres ikke ut som at du har det helt greit, Lalla!

Men du er stor jente og kan gjøre dine egne beslutninger! Jeg ville sykemeldt meg om jeg var i din situasjon. En bra ting med det er at du får brukt et år og vel så det på å kjenne etter hva du virkelig vil! Det er ikke noe stort poeng i å fullføre et studium bare fordi man har begynt på det! Men det er greit å være sikker før man bestemmer seg for noe sånt....

 

Lev ditt eget liv, ingen vil takke deg senere for å ha kastet bort verdifulle år på å gjøre som mamman din sa! Men det er jo tøft å si nei, lettere sagt enn gjort... Men akkurat sykemeldingen, der har du jo legens og fysioterapautens råd i ryggen! Om du velger å fullføre studiene eller ikke bestemmer du ikke før du er ferdig med permisjonen uansett!

 

Ønsker deg lykke til med alt, både ryggen og mamma og studiene...

 

Stor klem

[Gjest]

Tusen takk for trøst Erisa. Er så godt å ha dere inne her å "prate" litt med. Godt å få litt tips og råd fra "utenforstående" noen ganger =) Skal nok gå bra denne gangen også, for mamma bare er slik, og har alltid vært det. Og jeg kan ikke tvinge henne til å forandre seg =)

 

Tusen hjertelig takk for råd fra alle dere andre også =) Dere er GODE! Masse lykke til videre dere også. Klemmer fra meg

[bell3, fikk gutt]

Hei. for en kjiip situasjon.... Viss du virkelig vil gå på skolen, kan ikke du høre med de om du får ta den desentralisert? altså via internett? Det vet jeg om flere som har gjort. Men om det går på den linja du går på aner jeg ikke.... Lykke til!

[Gjest]

Tviler egentlig siden det er litt praksis inni bildet også. Men jeg skal ha et møte med rådgiver, så da får vi se hvordan dette ordner seg =)

[amalie 10.08.07 og thea 12.10.]

Hei!

jeg sliter med bl i svangerskapet og gikk på skole fram til sommeren. I samråd med lege og lærer fikk jeg laget til et opplegg som gjorde at jeg var på skolen når jeg var i form og gjorde resten hjemme.

 

Var det noe jeg lurte på kunne jeg kontakte lærer på telefon eller mail. Dette opplegget fungerte kjempe fint for meg, så slapp jeg sykemelding og jeg fikk faktisk fullført utdanningen før barnet kom.

 

Hjemme studerte jeg deler av tiden i sengen, noe i stuen på sofaen og noe stående ved spisebordet. Hadde bærbar pc som gjorde det enkelt å flytte på seg i løpet av dagen.

 

I tillegg hadde jeg en kjempe grei lærer som forstod problemet og hun sendte meg mail/sms hvis det var noe viktig på skolen som jeg burde prøve å få med meg.

 

Lykke til videre i svangerskapet, det beste er å lukke ørene for de negative kommentarene og tenkt på deg selv. det er det som teller nå.

 

ta kontakt med fastlege nå, forklar problemet i forhold til studiene, tenkt igjennom hva du selv kunne tenke deg. Det er lurt å komme til legen med alternativer og diskuter dem med han/henne. Frigi legen fra taushetsplikten i forhold til akkurat dette, slik at skolen kan ta kontakt hvis det er noe de lurer på i forhold til tilrettelegging.