Hvordan gjøre mannen min sjalu

[Anonym bruker]

Helt siden jeg ble gravid har mannen min fått mer og mer en slags "gi faen holdning" type "Nå har han smelt meg på tjukka så da kommer jeg aldri til å dra fra ham". De fem årene vi var sammen før vi ble gravide var han altid opptatt av å vise meg at han var gla i meg og sørge for at jeg ikke følte han tok meg for gitt. Men ikke nå lenger, det virker som om jeg har blitt en annen kvnne for han nå som vi har fått barn, og athan nå tror jeg er "låst" til ham uansett hvordan han oppfører seg.

 

I går fikk jeg en mega teit melding fra en fyr inne på nettby (sann teit "å så fin du var" melding) Jeg leste den opp for mannen min, hvorpå han svarte. "hah, spørs om han sysns du var like deilig om han viste at du fikk barn for tre mnd. siden". Dette fikk meg til å koke. FOR TENK JA! SELV OM JEG HAR FÅTT BARN SÅ HAR JEG VEL FOTSATT NOEN EGENSKAPER SOM VIL VÆRE ATTRAKTIVT FOR DET MOTSATTE KJØN!

 

Så nå er det nok! Jeg vil få mannen min til å svette litt, få ham til og innse at han ikke skal ta meg så jævla for gitt. Så jeg vil gjøre ham sjalu.

 

Noen som har noen forslag til hva jeg kan gjøre uten at det blir for åpenlyst?

 

 

[Anonym bruker]

Kan noen være så snill å legge på skravle?

[Ikkelektuell]

Done!

[Sjefsmegga]

Ufint sagt av ham... Du får begynne å pynte deg litt ekstra når du skal noe der han IKKE skal være med. Stæsj deg opp skikkelig og ta deg en tur ut med venninner hvis du har mulighet. Du kan også spille litt med å vokte over mobilen din som en hauk. Kansje han da blir litt usikker? Men uansett, når mannfolk oppfører seg sånn så fortjener de å få seg en "skræmmar"....

[KaMa]

Hva med å snakke med ham? Si at du har det sånn, og at det ikke er så knall.

Kan ikke tenke meg at det er fornuftig å gå inn for å gjøre noen usikker i et forhold. Selv sveger jeg på kommunikasjon. Det er som regel en fin ting...

[Anonym bruker]

Kommunikasjon er bare en fin ting om man er to om det...

Jeg opplevde mye det samme som hi,og jeg prøvde alle mulige måter å nå fram til han.Ingenting har nyttet,og tilslutt begynte jeg å gi faen også.Og det var ikke meningen engang,men det var som om følelsene ble drept av oppførselen hans og jeg begynte å gi en stor faen i hele han og samlivet våres..Og det funket faktisk,da så han at han holdt på å miste meg.Bare at nå er det forsent,vi skal flytte fra hverandre og prøve igjen om en stund.Jeg kan ike bare glemme at han dreit så mye i meg når jeg trengte han...

[KaMa]

Er enig i det, at man må være to for å ha en dialog.

Men om en har en partner som ikke er åpen for å se at en har problemer, at en part i forholdet ikke føler seg verdsatt osv, da må en jo spørre seg selv om man egentlig ønsker å være i et slikt forhold..?

Uansett har jeg ikke tro på manipulering. Tviler på det kommer noe godt ut av det..

[Anonym bruker]

Enig i det,jeg.Men tenker som så at avogtil trenger mennesker en oppvekking,og det var jo det som skjedde hos oss.Bare det kom litt for sent..Litt trist,egentlig.Vi hadde det bra en laaang stund,kanskje noen mennesker bare vokser fra hverandre..

Og kanskje det er greien for hi også.Jeg har det bedre enn på flere år,har selvtillit og klarer å tenke selv,selvom jeg vet jeg blir alene.Noe som skremte vannet av meg før:)