Min samboer løy om barna da jeg traff ham

[Anonym bruker]

Han fotalte meg at han var unkar,og fri "spellemann".

 

Og vi var lenge sammen før han til slutt kom med sannheten om at han hadde vært gift, og at han hadde tre barn. Vi var samboere, og rett før juletider, kom han med denne tilståelsen. Hans unnskyldning var at alle han hadde datet før, trakk seg da de fikk høre om barna. Da han fortalte meg dette, var det alt for sent for meg å snu. Selv om jeg er fullstendig klar over at han har løyet for meg, så kan jeg godt forstå ham også. Hadde han sagt dette til meg i starten, så ville jeg nok trukket meg tilbake jeg også. Men nå er jeg glad for at det ikke ble slik. For han er virkelig den rette for meg, og vi har det fantastisk sammen. Vi har nå et felles barn, og vi er en lykkelig familie, som får besøk i ferier, av de tre andre barna. Heldigvis bor de i en annen by, så derfor er de her kun i feriene. De er såpass store nå at de klarer seg selv, og de hjelper mye til med gullet vårt når de er her. Men det jeg ville frem til, er at ikke alle stemødre vet hva de går til. Og jeg vet om flere tilfeller, der mennene har unngått å nevne barna de har fra før av, slik at dama blir så knyttet til de at sjansen er mindre for at hun trekker seg.

[Anonym bruker]

oj... det er jo en ganske ego greie å gjøre det! Tenk å starte forholdet med en såpass stor løgn? Hadde samboern latt være å fortelle at han hadde sittet i fengsel eller noe i den duren, så hadde det i grunnen vært greiere, men å juge fra seg sine egen unger så lenge - den hadde vært vanskelig å svelge.

[~~DoraDora~~]

Jeg fikk heller ikke vite at mannen min hadde et barn da jeg traff ham... Ikke fordi han ville skjule det, men han tenkte ikke på det akkurat da... Jeg fikk vite det 3 uker etter at vi traff hverandre... og da hadde vi tilbragt hver eneste dag sammen. Plutselig sa han " blir du her i helgen, selv om ...kommer?" Hvem er det spurte jeg. "ungen min" svarte ham, som om jeg visste det. Han ble paff da det gikk opp for ham at han hadde glemt å nevne det. Han hadde ikke gjort det med vilje...

[Anonym bruker]

Opplevd det jeg også. Da jeg møtte en fyr, så han at han hadde en datter som var 8 år gammel. Etterhvert ble en til to, og to til tre. ( de to andre var den gang 12 og 14 år gamle). Han fortalte også at det ikke var sjangs for ham å få seg ei dame, så lenge han hadde tre barn fra før av. Jeg fortsatte forholdet i den naive tro at det skulle gå greit. De bodde jo ikke hos ham. Men jaggu ble det styr hver gang de kom på besøk. De innvaderte jo huset, og jeg følte meg nesten overfalt. Til slutt orket jeg ikke mer, og trakk meg vekk. Nå er ungene hans voksne ( 22, 25 og 27 år ), og jeg og denne fyren fant tilbake til hverandre for 5 år siden. Vi har to egne barn, og venter nr 3. De eldste er snille "tanter" som kommer på besøk av og til. ( overnatter ikke nå når de er voksne, så da går det jo bedre).

 

Det er jammen ikke lett for enkelte menn å komme seg videre etter et brudd, hvor det er barn involvert. Kan forstå at de sliter, for de vil jo som alle andre ha et godt liv videre de også. Og selvfølgelig vil de ha den de mener er den rette. Og der igjen, så ønsker nok de også å få barn med den rette. (ikke bare bare når en har flere barn med i bagasjen fra før av)

[Anonym bruker]

Min og "glemte" å fortelle det de første ukene. Jeg tilgav ham det, heldigvis

[Anonym bruker]

Det hadde jeg aldri tålt om en mann hadde løyet slik for meg. Det er jo å starte forholdet på en løgn. Veldig egoistisk.

De årene jeg var singel med barn, fortalte jeg alle menn jeg møtte at jeg var enslig forsørger. Klart at mange rømte. Men det var jo like godt, så slapp jeg å bruke tid og krefter på noe som aldri kunne bli. Min nåværende mann syns det var artig at jeg hadde barn. Han fikk vite om dem etter fem minutter! Han møtte dem kjappere enn vi hadde planlagt. Jeg ble positivt overrasket over hvor omsorgsfull han var mot dem fra dag en. Jeg har selv dårlig erfaring med steforeldre og vet at jeg og mine barn har vært heldige.