Hva gjør vi galt???

[Verdens tøffeste mamma]

Jenta vår på 14 mnd har vært en drøm å legge hele tiden. helt til hun passerte et år og lærte seg å stå i senga.. Nå er det nesten umulig.. Hun reiser seg opp og står og roper eller gråter i timesvis.. Vi går inn å legger henne ned, sier det er natt og går ut igjen.. Vi har faste rutiner og begynner leggingen mellom syv og åtte.

Timene går og hun nekter å sove. Det har hendt klokka blir over elleve på kvelden før vi kapitulerer og pappaen må inn, og da legger han henne på brystet og stryker på henne til hun sovner. Det hjelper ikke at jeg gjør det..

Noen som har noen tips til hvordan vi kan gjøre dette? Har ikke lyst å binde henne fast med pose eller noe slikt, hun må jo lære seg at når det er natt så sover vi!!!HUn har i tillegg blitt vanskelig å få til å sove på dagen. Hun har kuttet ned fra to hviler til en og den ene blir kortere og kortere..

 

veldig takknemlig for tips!!:-)

[Anonym bruker]

Gråter i timesvis?? Høres ikke bra ut for noen av dere, mest henne. Hvor ofte går dere da inn til henne??

[IdaJacobine]

Tror ikke dere gjør noe galt. :-)

Min skulle også bare stå lenge etter at hun lærte seg det, men nå legger hun seg ned selv og sovner. Vi bare hadde henne på fanget til hun sovnet en stund og når nyhetens interesse hadde gitt seg litt prøvde vi å putte henne i senga igjen og da gikk det. Trenger ikke stresse med det, tror jeg.

[FrøkenSprøken]

Vi sitetr ved siden av senga på en stol, og ber ham pent men bestemt om å legge seg ned når han reiser seg opp. Gjør han ikke det, legger vi ham ned.

 

Til å begynne med måtte vi stryke han på ryggen til han sovnet, men de siste to kveldene har jeg bare sittet ved han, med øynene lukket, slik at han ikke får kontakt.

Litt sutring blir det, men ikke skriking, og han er hele tiden trygg.

 

Man må selv bestemme hvordan man vil oppdra sine barn, men vi er veldig opptatt av at leggetid skal være trygt og godt, og lar han derfor ikke gråte.

Min mor har gjort det samme som oss med alle sine barn, og ingen av oss har noen sinne nektet å legge oss.

Tror lett man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å la barna gråte, for du vil ofte da få et usikkert barn, som er redd for å legge seg, og det kan dere slite med i flere år.

 

Lykke til uansett hva dere velger:)

[Verdens tøffeste mamma]

Takk for svar..

Vi lar selvsagt ikke jenta vår gråte alene lenge.. Jeg har kanskje trodd at det muligens var problemet..

Går sjelden mer enn etpar minutter før vi går inn til henne,, LIker ikke at hun står alene heller for hun er så ustø at jeg er redd hun faller og slår seg i sengen.. Hun gråter bare til vi kommer inn.. Da er det et eneste stort smil!! :-)

 

I kveld var mormoren hennes på besøk og da var det hun som la henne.. Da var det ingen problem.. HUn reiste seg to ganger og så la hun seg ned og sovnet..

 

Det er som oftest jeg som mammaen som får gjennomgå.. Pappaen gjør hun det heller ikke med.. Lurer egentlig på hvorfor det er meg hun kjører så hardt?????

 

 

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest svar fra de andre.. men

 

Min tass kan også gråte noen ganger når han skal legge seg..

 

Når han blir alene.. Når jeg går inn til han er han stille.. Så jeg har måtte værtinne hos han helt til han har sovna noen ganger.. tror han har vært redd for å være alene.. veit ikke om det er tilfellet for jenta di da...

 

Men syns det er bedre å være inne til han til han har sovna når han er redd enn å gå fram og tilbake i timevis..

 

 

[arcticlight]

Har hatt samme problemet, og har noen ganger tenkt at han er en utspekulert liten tass som vet å snurre mora rundt lillefingern, hvem liker vel å høre ungen sin gråte. Det jeg tilslutt måtte gjøre var å la han gråte litt, når jeg visste at d ikke var noe annet om feilet han som jeg kunne vite om (mat, bleie osv) Jeg startet med å legge han ned et par ganger når han reiste seg opp, men ble like sint når jeg la han ned, så sa jeg at nå er det natt, og du skal sove, mamma sitter oppe og passer på og hører deg, så du skal bare sove. Så gikk jeg ut, lot han skrike i 5 min, gikk inn igjen og gjor det samme, sånn fortsette d, så nå skriker/protesterer han i 5 min så legger han seg ned, virker som han har skjønt at det ikke nytter og egentlig er ganske kjedelig å gråte. Folk har sine egene metoder og synspunkter på hva som er best, og uansett hvor lite jeg liker at han gråter måtte jeg bare gjøre det for å få ro og fred selv og, ungen blir jo sliten av å ikke sove han heller. Unger har vel og en tendens til å skulle teste oss foreldre, men utenforstående som onkler, tanter, besteforeldre er ikke de det nytter å teste ut, det er min teori! Prøv de fram og se hva du liker best! Puh..langt innlegg..

 

[arcticlight]

Han er foressten snart 2 år..

[Sina73]

Sliter med akkurat det samme problemet (14 mnd). Vi har blitt nødt til å ty til vogna flere ganger for å få han til å roe seg ned. Jeg håper det bare er en periode vi må igjennom!!

[FrøkenSprøken]

Barn tør ofte ikke å være helt seg selv til folk de ikke er 100 % trygge på, så da blir det ofte mamman som får gjennomgå.

Sier ikke at jenta di ikke er trygg på pappan sin, men det er nok deg hun kjenner best, og derfor er mest trygg på.

Så at hun "kjører deg så hardt" bør du bare ta som et kompliment:)

 

Jeg vet ikke hva som gjør at barnet er vanskelig å legge, men min teori er at hvis leggetid blir et koselig og trygt rituale uten gråting, vil barnet til slutt legge seg helt uten problemer.

Vet ikke om det funker på alle, men det funker i alle fall her i huset.

 

En stund før leggetid skrur jeg av TV`n, demper lyset, leser bøker med ham, gir ham kveldsmat og et varmt bad.

Så pusser vi tenner, og sitter i en stol på soverommet og koser mens han drikker en flaske velling.

Når jeg da legger ham i sengen er han så trøtt og avslappet at legginga går lettere.

 

Nå for tiden sitter en av oss på en stol ved senga, og bare "er der".

Han får ingen øyekontakt, og ingen oppmerksomhet.

Første dagen satt jeg i 30 min før han sovnet, neste dag i 15 min, og i går satt jeg bare i 5 min!!!!!

Kan være at det tar lenger tid for dere, siden hun har grått litt noen ganger, men jeg tror det vil funke. Vi har sittet ved siden av ham og pusket han på ryggen i en mnd før vi startet med å bare "være der"

 

Målet er å flytte stolen gradvis nærmere døra, slik at han til slutt sovner alene.

 

 

Vet ikke om dette er noe dere vil prøve, men det er det eneste rådet jeg kan komme med,

 

Lykke til:)

[Trine & co]

Lillegutten vår er snart 15 mnd, og har en reist seg opp i senga siden han kunne reise seg (reiste seg siden 9 mnd, 10 mnd i senga) Hos oss er det litt skriking akkurat i det vi sier natta og går ut, men det er stort sett 2-5 min maks. I dag og i går var det faktisk ikke noe skriking i det hele tatt. Grunnen til at i hvert fall vår lille gutt gråter, er at vi går ut. Vet jo at han skriker litt de første min hvis vi overlate han til andre og... Så her i huset er det separasjonsangst, men han legger seg fort ned og sover, og a sover han hele natta (20 til mellom 0800 og 0900)

[Anonym bruker]

Dytte