selfangerkjerringa Skrevet 24. juli 2007 #2 Skrevet 24. juli 2007 Forskjell: mormor er mors mor. farmor er fars mor. Ligger i navnene egentlig... Så det er en forskjell der ja, søte mayaya... *le av blondie*
Gjest Sekretøsa Skrevet 24. juli 2007 #3 Skrevet 24. juli 2007 Farmor er fars mor, og mormor er mors mor... Neida, bare tulla Tror nok forskjellen ligger i at en mormor vil alltid vite at barnebarnet virkelig er hennes barnebarn, mens farmoren aldri kan være sikker (dette er lest av en forskning, gjort sammen med at mødre ofte sier at barnet ligner far, for underbevisst og forsikre han om at han er far til barnet)
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #4 Skrevet 24. juli 2007 trådtræsjer! ka-plæsj! jeg mente selvfølgelig i deres forhold til ungen. hvorfor mener noen at noe er greit fra mormor, men ikke av farmor? at mormor er nærmere familie?
mammatilpia Skrevet 24. juli 2007 #5 Skrevet 24. juli 2007 Tror ikke HI mente språklig, men følelsesmessig? Mange sier de har et bedre forhold til mormor og det er ofte fordi deres egen mor har et bedre forhold til sin mor enn svigermor.
selfangerkjerringa Skrevet 24. juli 2007 #6 Skrevet 24. juli 2007 mormor og farmor er like nær familie for barnet - med mindre mayaya har vært litt mer kreativ når hun søkte i den store genpoolen når produksjonen av mayaya-ungen skulle ta til... og det er vel der saken ligger - rent biologisk kan farmor aldri være 100% sikker. nåh? har du din sti ren? feid for døra? ingn glass å kaste i steinhuset? hæ? hæ?
Stratos med 3 barn Skrevet 24. juli 2007 #7 Skrevet 24. juli 2007 Jo, feks hos oss da så er det sånn: Mormor er litt doven og lat. Rolig og småtjukk. Dessuten er hun syk. Farmor er ernergisk og "masete", slank og veldig matfiksert (sundt kosthold!) Hvorfor de er slik? Aner ikke! Skal spørre de om jeg husker det
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #9 Skrevet 24. juli 2007 hihihi, det var et kreativt svar, stratos :-p venter sent på å høre fortsettelsen :-)
barn_3 Skrevet 24. juli 2007 #10 Skrevet 24. juli 2007 som regel har man et bedre forhold til sin mor, jeg syns i allefall at det er lettere å spørre min familie om hjelp enn svigerfamilien...
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #11 Skrevet 24. juli 2007 veeel - nå har det seg sånn at en del unger ligner veldig på pappan da... hvordan er det da?
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #12 Skrevet 24. juli 2007 men ungen? for jeg regner jo med at min mann synes han er nærmere SIN mor en sin svigermor også?
Maisie Skrevet 24. juli 2007 #13 Skrevet 24. juli 2007 Man er vel ofte nærmere sin mor enn sin svigermor (emosjonelt, eller forholdsmessig, mener jeg). Man har jo kjent sin mor hele livet, mens svigermor har man bare kjent så lenge man har vært sammen med barnefar (som regel da), og da er det vel lettere å spørre mor om ting. Men alt er jo relativt. Var det noe sånt du tenkte på da, mayaya. Når det gjelder i forhold til barnebarn, så blir det vel mye av det samme, man har mest kontakt med mor, og dermed får mormor mer kontakt med barnebarnet enn farmor. Sånn er det i alle fall hos meg.
Monajenten Skrevet 24. juli 2007 #14 Skrevet 24. juli 2007 Men er det kun ditt barn da? Er det ikke din mann sitt barn også? Sånn sett høres det helt merkelig ut at ungene skal ha mer kontakt med mormor. Bryr ikke far seg om sin egen familie da?
selfangerkjerringa Skrevet 24. juli 2007 #15 Skrevet 24. juli 2007 Vi er nærmere mine foreldre rent fysisk enn gubbens foreldre. Det gjør at det er lettere å spørre dem - fordi de er 8km unna, og ikke 90 mil. Jeg har et godt forhold til begge, men mamma er mer praktisk å forhlde seg til egentlig, siden hun ser både mine dårlige og gode sider mens svigermor fastholder at jeg er KUN positiv, det gir meg noe så innmari til prestasjonsangst :/
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #16 Skrevet 24. juli 2007 nettopp min mann og jeg er like mye foreldre for ungen min mor og hans mor er like mye bestemødre for ungen hvorfor får jeg inntrykk av (her inne på dib) at farmor er annenrangs da??
Gjest Sekretøsa Skrevet 24. juli 2007 #17 Skrevet 24. juli 2007 Jammen kjære allpakka da! Jeg sa det som sto i en artikkel om dette, ikke hva jeg syns! Her er dattra mi som snytt ut av nesa på faren sin, det var da ikke poenget... Klart ungene ligner på foreldrene!
selfangerkjerringa Skrevet 24. juli 2007 #18 Skrevet 24. juli 2007 og din dårlige samvittighet er som barkebiller som jobber seg sakte men sikkert gjennom de en gang så solide veggene i den perfekte mayaya-fasaden...
Stratos med 3 barn Skrevet 24. juli 2007 #19 Skrevet 24. juli 2007 Er jo så mange seriøse her, så jeg må prøve jeg også! I starten var det litt forskjell fordi jeg og svigermor gikk å følte litt på hverandre. vi var nok redde begge to for å tråkke hverandre på tærne og jeg syntes derfor det var lettere med min mor som jeg kunne gi klare beskjeder uten at det ble tatt ille opp. Vel, gutten min var en skikkelig hissigpropp når han var liten og syntes ikke det var så så spennende med andre enn mamma og pappan sin, så det var litt slitsomt med bestforeldre som ikke leverte han tilbake når vrælinga begynte, men at vi måttte ta han fra de for å få en slutt på bråket. Nå er han 10,5 mnd og elsker oppmerksomhet fra andre! Mamma og pappa er bare så kjedelige altså :DDD Nå har svigermor sett at det ikke er henne jeg synes er vanskelig eller at jeg forsøker å være vanskelig med henne, bare at gutten var litt vanskelig når han var liten og at jeg ønsket smidige og rolige løsninger og minst mulig gråt. Moren min forsto liksom dette hun, hun kjenner meg jo litt bedre. I dag er det fremdeles letter å be min mor passe sine egne saker og å holde kjeft om hun har noen lure forslag, men farmor og mormor ser guttungen ca like mye. Min mor foretrekkes for kortere samvær og pass pga hennes sykdom, mens min svigermor tilbringer sjeldnere men lengre tid sammen med han av gangen (hun bor også lengre unna). Men hvorfor er dette opp at og opp at en diskusjon? Hva med om dete r forskjell på morfar og farfar?
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #20 Skrevet 24. juli 2007 skal jeg skrive henne et brev og fortelle om dine negative sider? jeg har svigers 2 min unna, mens mams og papa er 10 mil og ei ferge unna. tøff, tøff
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #21 Skrevet 24. juli 2007 *gulp* skal ringe skadedyrkontrollen i morgen den dag. om jeg ikke drar til byen istedet.
selfangerkjerringa Skrevet 24. juli 2007 #22 Skrevet 24. juli 2007 Palmesus: jeg har også lest en artikkel på dette. Det at farmor har et snev av tvil handler om instinkter. Tror nok de fleste kvinner stoler relativt greit på sønnene og svigerdøtrene sine at de ikke presenterer illegitime barnebarn som sine egne... men det handler altså om instinkter, biologi - ikke rasjonell tankegang. Og det er som du sier en generalisering, ikke fakta fra hverdagen. Det HI mener er noe jeg har lagt merke til selv faktisk, det er utrolig mange som forskjellsbehandler sin egen mor og barnets farmor.
barn_3 Skrevet 24. juli 2007 #23 Skrevet 24. juli 2007 Jeg snakker av egen erfaring, min mann er mye borte på jobb, og da er det mormor som oftest stikker innom, så det er ganske naturlig at våre barn får litt bedre kontakt med mine foreldre. Mine svigerforeldre er innom av og til, og jeg har ikke tid og overskudd til å gå så mye på besøk heller( går på skole).
selfangerkjerringa Skrevet 24. juli 2007 #24 Skrevet 24. juli 2007 Se der ja. Ut på byen med en gang, er det virkelig det eneste du tenker på, du gale kvinnemenneske?!? her har du sønn og ektemann, men neeeida, du skal ut og fiske i genpoolen igjen du tenker jeg! *fnyse og sette seg på sin høye hest og ri ned i solnedgangen med min perfekte familie på slep*
mayaya Skrevet 24. juli 2007 Forfatter #25 Skrevet 24. juli 2007 nei, jeg tror ikke jeg kan bli gravid skjønner du, for jeg har ikke fått tilbake tanten ennå-
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå