Snuppa (3,5 mnd) er livredd bestemoren sin =(

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Er skikkelig grinete når mamma er her eller vi hos henne, men SKRIKER helt hysterisk når mamma tar i henne. Lurer sånn på hvorfor. Hun har egentlig vært sånn hele tiden.

 

Mamma har mørkt hår, mørke øyne og mørke briller, har noen ganger sterk parfyme og er ganske anspent i kroppen. Kan jo være noe av dette, men...?

 

Syns det er så trist, for vi bor langt unna besteforeldrene hennes og de er jo helt ville etter henne når vi først møtes. Reagerer ikke sånn på noen av de andre besteforeldrene sine.

 

Noen som har opplevd liknende?

 

(PS: Har skrevet et innlegg om dette før, hvis noen husker det)

[♥ Mamma'n til go'jenta GRAVID♥]

Eh, snuppa var reagerte VELDIG på parfymer når ho var 2-3-4 måneder, det kan ikke være det eller? Bare et lite tips å tenke på...

[Jeg vil hete anonym!!!]

Kan være at hun reagerer på parfymen. Men hun ser dem sjelden? Det er jo en faktor. I tillegg tror jeg babyene merker hvis voksne som holder dem er anspente/eller nervøse (les rolig). Flere faktorer inne her. Ville snakket med moren din, jeg.

[M@mm@ mars07]

Hei! Jenta vår var rundt 3mnd da hun begynte å reagere på mormoren og så lik reaksjon på farfaren, begge bruker briller. Hun hylskrek når de kom for nærme. Det vi kom fram til var at hun reagerte på brillene. Da hun også ellers reagerte på andre med godt markerte briller. Så det kan være brillene....

[M@mm@ mars07]

Glemte å si at det er mormoren hun treffer oftest så hun tok av brillene når hun skulle holde på med jenta og da gikk det greit. Så når di hadde blitt ``kompiser`` igjen, begynte hun gradvis å bruke brillene igjen når hun holdt på med henne og nå er det greit igjen...

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Takk for tips.

 

Men hvordan gikk dere frem da? Skal vi f.eks begynne med at mamma bare snakker med henne et stykke vekk fra henne og så nærme seg?

Eller at mammabærer henne med ryggen til snuppa mot seg eller...?

 

Hva gjorde dere?

[manonym]

Her var gutten vår redd for farmora og farfaren sin da han var ca 4 måneder. Hyyyylskrek da de skule holde han eller snakke til han. Begge er ganske store og mørke i håret og stemmen.

 

Men jeg tror hovedgrunnen var at de såg han så sjeldent. Så farmora kom oftere på besøk en periode, ikke nødvendigvis så lenge om gangen, men bare så hun fikk sett han og snakket litt med han. Lot være å holde han før han gav uttrykk for at det var greit. Nå er de kjempe gode kompiser=)