huff trenger råd:(:(

[cerina:o)]

setter pris på om noen vil gi meg ett lite råd her.... er så forvirret om dagen, har ei datter på ni mnd. har nemmlig blitt bettatt/forelsket i en som jobber med typen min(pappan til jenta) vet jo egentlig at d aldri kunne blitt noe der, men har fått inntrykk at han også føler det på samme måte.har i ganske lang stund nå vurdert og fra sam min, men det er fordi jeg føler meg som en alene mor,selv om jeg ikke er det, er alltid så mye om og men når jeg spør om ting..... klarer bare ikke og få denne andre ut av hodet mitt.... puh, måtte bare få det ned,har ingen og prate med dette om:(

[Gjest]

Jeg hadde det sånn stund med en jeg jobbet med(var "intr" lenge). Hoppet over til den andre siden av gresset, men der var det ikke så grønt som jeg hele tiden hadde trudd. Fant fort ut at det er mannen i livet mitt han jeg er sammen med nå. Heldig som jeg var tok han meg tilbake, men det var på nippet...Og det skjønner jeg jo! Men ting ble prøvd, og jeg angrer bittert.. Men ting er tilgitt og sårene er slikket så alt er bra, og ting mellom meg og sambo er faktisk BEDRE!

Så det å følge "hjerte" har jeg gjort, og det ble ikke noe bra for meg.. men det kan jo være at du har det annerledes. men ta i betraktning at du har barn så trur jeg du skal være ekstra varsom!

[mamma til 2 små:=)]

off det er en vanskelig situasjon du har havnet i:=(

 

du skriver lite om faren til dattera di så derfor er det vanskelig å råde....jeg er egentlig langt fra den beste til å råde om noe som helst når det gjelder kjærlighet- men en ting vil jeg si og det er at jeg tror du bør sette deg ned å tenke over forholdet ditt og følelsene dine for kjæresten din.

 

 

jeg vet veldig godt at det er vanskelig og fortrenge forelskede følelser men det er nok det beste i din sit..ihvertfall til du eventuelt er ute av ditt nåværende forhold og har det stabilt følesesmessig

 

 

 

lykke til og klem fra meg til deg:=)

 

håper du finner ut av det!!!

 

 

[cerina:o)]

tusen takk for svar:) skal prøve mitt beste og glemme han,men er ikke så lett, føler at sam.min aldri er her.... og når han er det ser han enten på tv eller ligger på sofaen og sover, har vært sånn siden lille jenta kom til verden. den dagen jeg kom hjem fra fødehjemmet lå han fyllesjuk på sofaen til langt ut på natt, er bitter på han for det ennå,huff.....

[Stor_smil]

Cerina:o)

 

Har du snakket med samboeren din om hvordan du syntes dere har det? Det kan være tøft for ett forhold å få barn.. statistikken viser at de som går fra hverandre gjør det oftest innenfor barnets første leveår. Kommunikasjon er kjempeviktig i ett forhold, samme som respekt. Om dere snakker sammen og du forteller at du er lei av å ha det slik dere har det, og også har vært på tanken om det hadde vært bra med en tid fra hverandre for å se hva som er best, så kanskje han forstår alvoret. Om han ikke tar hensyn til det og prøver å gjøre noe med det, så vet du jo hvor skapet står.

Ang det at du føler du har følelser for en på jobben. Jeg tror det er normalt å bli "småforelska" i andre, selvom man er sammen med den man elsker og som man vet man vil leve livet med. Det er helt normalt og jeg syntes også "lov" å bli betatt av andre og drømme litt om dem, uten at det gjør deg til en dårlig person eller kjæreste. Det er om man setter drømmene og fantasiene til live som er avgjørende. Fortsett å drømme og leve.. du vil nok oppdgage at han å jobben neppe blir den siste. Mangel på kjærligethet, nærhet og omtanke hjemmefra kan forsterke følelsen av å se på andre, drømme om andre og ikke minst bli smigret av andre. Lykke til, uansett hva du velger

[Venupi]

off det høres ikke noe hyggelig ut! men har du prøvd å prate med sambo om det? virkelig prate om det mener jeg? få han til å forstå alvoret! min sambo var en skikkelig dritt det første året vi flyttet sammen...han viste ikke interesse for hverken meg eller vennene mine! etter hvert ble jeg så lei at jeg vurderte å gjøre det slutt! Men etter mye om og men satte jeg meg ned med han å forklarte hvordan situasjonen var, og at han kunne velg selv om han skulle begynne å bry seg mer og forsatt ha meg eller fortsette slik han hadde og da ville jeg pakke sakene og flytte! Dette hjalp tydeligvis, for nå ( 3 år etter) er vi forlovet, kjøpt hus og bil, samt skal prøve å bli gravide:)

 

Masse lykke til i alle fall:)

[cerina:o)]

å,tusen takk for alle råd her inne:)