OK

[Gjest Bjørnen Collargol]

Nå har jeg sendt forespørsel til de 3 adopsjonsforumene jeg har fått med meg at eksisterer :-)

 

Vi skal i gang med 2 IVF forsøket etter sommerstengningen på sykehuset, men dersom vi ikke blir gravide på dette forsøket blir det nok adopsjon. Da tror jeg ikke at jeg orker mere. En del bivirkninger av denne prosessen så...

 

Men nå har vi i alle fall tatt første steget i denne prosessen så er det enklere dersom vi faktisk går til dette skrittet :-)

 

Klæm

[cristina]

Hei

 

Vi har også bestemt oss for adopsjon, etter 4 år med ivf. Nok er nok! Vi har hatt 7 ivf forsøk, 3SA og 1 MA (tvillinger i uke 10). Etter det 7. forsøket som endte med SA i uke 9 fant vi ut at vi orket ikke mer. Kroppen og psyken har fått nok, og jeg orket ikke mer hormoner, uttak, innsettinger, venting og stress. Vi har hatt vår dose. Har diskutert adopsjon tidligere i ivf prosessen, men klarte ikke å ta avgjørelsen fullt ut før etter siste abort. Har bl.a. vært på adopsjonsmesse ifjor, diskutert land og samlet informasjon. Plutselig var avgjørelsen enkel å ta, og vi er nå overbevist om at vi har gjort det riktige. Vi blir familie til slutt, men det tar lang tid, og jeg er fryktelig utålmodig - etter 4 år med prøverrørssirkuset. Kanskje ikke så rart?

Vi er godt igang med sosialrapporten og håper å bli godkjent i Bufetat en gang etter jul. Håper at papirene våre kan bli sendt til Colombia i februar neste år...kanskje...Ting tar tid. Regner med at vi må vente ca 2 år deretter på å få barnet vårt hjem. Men vi får bare smøre oss med tålmodighet. Har valgt Colombia, da vi alltid har hatt en forkjærlighet for Sør-Amerika. Har dessuten venner som har adoptert fra Colombia, og vi har hørt bare positive ting. Så valget ble i grunnen ganske enkelt. Vi går gjennom Adopsjonsforum, det er en ryddig og god organisasjon, med masse erfaring. Fikk dårlig inntrykk av Inoradopt, de er små og virket ikke så "serviceminded". Tror at Verdens Barn og Adopsjonsforum er ganske like, det er bare landene de tilbyr som er forskjellige.

Tror dere gjør lurt i å begynne litt med adopsjonsprosessen selv om dere har flere forsøk igjen. Det syns iallefall vi var greit. Hadde det liksom der i bakhånd, i tilfelle forsøket ikke skulle gå bra. Da var vi allerede et stykke på vei, og det var bare å kontakte kommunen for å begynne sosialrapporten som gjensto.

Men jeg må også si at det var tungt å innse at vi ikke skulle få et barn som er biologisk vårt, det tok litt tid å bearbeide. Men jeg tror også at når vi får vårt adoptivbarn så blir det vårt med en gang. Da betyr det ikke noe at jeg ikke har født det, og det ikke har våre gener. Det blir vårt likevel. Vi gleder oss veldig!, det er en flott måte å få barn på!

Jeg håper at dette ga litt informasjon, og jeg ønsker dere masse lykke til med neste ivf forsøk. Ha en fortsatt fin sommer, og som sagt; lykke til fremover!!!

Klem fra

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jeg og har 3 SA og 1 kjemisk bak meg så begynner å ha fått kvota mi for å si det slik. I tillegg så har jeg det ganske så jævli i IVF karusellen med bivirkninger. Så valget er nok ikke så vanskelig når det kommer til stykket.

Jeg og min mann har snakket om at adopsjon kan bli vår mulighet for å få et barn over lengre tid så er sikre på den delen i alle fall.

 

Har lest igjennom det vi har fått fra Inoradopt og adopsjonsforum (ikke fått noen tibakemelding fra Verdens barn enne...)

Blir helt syk jeg når jeg ser alle disse nydelige barna i brosjyrene :-)

 

Som sagt så har vi bestemt oss for å prøve 1 IVF til med evt fryseforsøk før vi i tilfelle kaster oss på adopsjonskarusellen. SÅ vi har spennende tider i vente.