Enig med mamma til stor og liten på mye.......

[Anonym bruker]

....men aldri hørt om ei som stoler sååå lite på egne innstinkter, fornuft og ikke minst selvfølelse som mor at hun legger all lit til tilfeldige psykologer hun leser om...

 

Hilsen mamma til snart 1-åring

[mamma tiL 1stor+2små]

Vel,hvem har sagt at jeg gjør det da,men det er lov til å sjekke kilder og så se om en skal stole på det som blir sagt.

 

En annen ting,der skal mye til før jeg setter spørsmålstegn ved noe av det Dr. Phil sier.

[Anonym bruker]

Prøv å stole på deg selv...du ser sikkert en flott mor!!!

[mamma tiL 1stor+2små]

Trodde nå det var kommet godt frem her på disse sidene at jeg stoler på meg selv og ja,jeg ser på meg selv som en kjempegod mor.Jeg setter barna først,det er det viktigste,synes nå jeg.

[Anonym bruker]

INGEN tvil om at du setter barna dine først. Men ikke glem å ta vare på deg selv i det hele....ikke vondt ment.

[mamma tiL 1stor+2små]

Å sette barna sine først er også å ta vare på seg selv*S*

[Anonym bruker]

 

Å alltid sette sine barn først er vel mer som å oppgi sine egne personlige behov, og dermed kan man ende opp med å ikke være så mye som man kunne ha vært for sine barn..

Å ta vare på seg selv er å sette sine barn først..

[mamma tiL 1stor+2små]

hm,var det ikke det jeg sa at å sette barna sine først er også å ta vare på seg selv.

[Helene <3 Sarah]

Mamma til stor og liten.

 

Hmm var ikke meningen å være anonym på innlegget kl 16.21...

 

Slik som jeg ser det er det du og jeg skriver to motsetninger.

 

Slik som jeg ser det: Å ta vare på seg selv, ha litt egentid/voksentid vil gi mere overskudd til å være der for barna. Kvalitet. (fEKS å kunne ha barnevakt en kveld i mnd eller litt sjeldnere)

 

Jeg forstår det sånn at du mener: så lenge barna har absolutt alt de trenger og alt er gjort til punkt og prikke er det et tilfredsstillende liv for en voksen. Jeg ser for meg en zombiemamma som gradvis mister evnen til annet enn mammarollen.

 

Min datter på snart 3mnd har overnattet borte hele 2 ganger. Begge gangene hos min mor. En gang da pappaen og jeg var ute, og en gang fordi vi skulle få sove ut etter mye skriketokter og nattevåk. Jeg har vanskelig for å tro at hun på noen måte skal ha tatt skade av dette, da hun treffer sin mormor flere ganger i uken ellers også.

 

Personlig tror jeg det er mer traumatisk for mor enn for barn å ha en barnevakt innimellom. Har man ikke barnevakt(overnatting) før ungen er voksen vil jeg tro det blir traumatisk for barnet når det først skjer, og i værste fall ender man opp med uselvstendige barn som ikke kan unnvære sin mamma i det heletatt. (og kanskje bor hjemme til de er 40?! )

Min 12år gamle nabo har vokst opp under slike forhold og der er det _grining_ og kosing og klemming med mamma HVER DAG før hun går inn på skolen. Sikkert et ekstremtilfelle, men dog.

 

Tror også det er lettere for en mor som aldri har tid for seg selv (tenker ikke på festing) å ende opp med "Empty nest syndrome". Hvordan skal man plukke opp tråden igjen når man ikke har pleiet seg selv og sine egne behov?

 

Hmm, dette hørte vel egentlig til i den andre tråden, men kom på gli når jeg først satte igang..

 

Og forresten, ingenting her er vondt ment, bare tanker jeg har gjort meg etter å ha lest gjennom trådene til/om deg..

 

 

 

 

 

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Å være en god mor er også å ta vare på seg selv,men ikke tenke ensrettet at ja,jeg må ha voskentid for det er bra for barnet.En kan ha voksentid når barnet har lagt seg.

 

En annen ting,jeg ser ikke noe galt i å ha barnevkat et par timer en kveld i ny og ne,men når nyfødte babyer blir plasert bort for natten,bare fordi en må ha voksentid reagere jeg.

 

Helt enig i at barnet også må lære at det skal være borte fra foreldrene,men alt til sin tid.Barnet har ikke forståelser for at personen som blir borte kommer tilbake før det er 2-3 år,da kan en begynne med skikkelige fravær på et barn,men som sagt ser ikke noe galt i barnevakt en gang av og til for å ta en tur ut å spise,gå på kino eller til et vennepar uten barn.

[mamma snart ;o)]

Hadde med meg niesen min på halvannet år på hytta noen dager, jeg... I dag er hun 13 år og veldig oppegående jente.

[mamma tiL 1stor+2små]

Ingen som sier at noe må skje,men faren er der,det er det jeg har sagt hele tiden.

[Anonym bruker]

Min gutt på 6 mnd sover kanskje 1 natt i mnd hos min mamma. Så trygg på dette, da han ser henne flere ganger i uken og smiler hemningsløst når hun kommer. Men i følge mamma til stor og liten burde jeg revurdere dette...traumer traumer..

 

Ærlig talt, mamma til stor og liten.....kan du ikke bare godta at babyer også er ulike. Din baby har kanskje ikke andre nære enn deg og samboer som den er trygg på...

 

Og du snakker hele tiden om nyfødte som overleveres til andre...der er jeg HELT ENIG...men du er jo like steil når det gjelder eldre babyer. Jeg har hvertfall en mor som er innom oss mange ganger pr uke..tror ikke jenta mi ser henne noe sjeldnere enn faren sin som er i full jobb - er 110% trygg på at hun har det bra hos henne enten noen timer eller en natt i ny og ne...

[mamma snart ;o)]

Hva mener du med "noe kan skje...". Hva kan skje når en harmonisk unge er sammen med tanta si eller en mormor som han/hun er 100% trygg på som ikke kan skje når foreldrene er der?

 

Virker på meg som du ikke stoler på noen andre enn deg selv og sambo...synd for deg

[Anonym bruker]

PS..har jente på 2 år og gutt på 6 mnd....

[Helene <3 Sarah]

 

Jeg mener heller ikke at folk skal "sette bort ungen fordi de bare MÅ på fylla hver/annenhver helg".

 

Det eneste jeg sier er at i det lange løp kan det ende i en tap/tap situasjon med et så strikt opplegg.

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg stoler på mange.Har folk rundt meg som gullgutten stoler på og er blid og fornøyd sammen med,men forskning har vist at der er fare for at de kan bli urolige,de kan få depresjoner og dette trenger ikke vise før de er langt oppi ungdomsåra.Ingen sier at det skjer noe med 100% sikkerthet,men at faren er der og med det i bakhode overlater ikke jeg ham til noen,samme hvor god omsorgperson jeg ser dem er og at de er glad i gullgutten og ham i dem,så enkelt er det bare.

 

Et par timer er greit,men ikke en hel helg.

[Anonym bruker]

Men mamma til stor og liten. Ære være deg for at du gjør som du gjør. Men du må godta og synes det er helt greit at andre velger å gjøre annerledes???? Ville heller ikke satt bort en nyfødt under, ja....4 mnd, bort hos noen. Men over det, ja...hos mormoren sin en natt..ikke en helg..., men en natt kanskje??

 

Ellers må jeg si, uavhengig av disse trådene, jobber som spesialpedagog ved barnevernsinstiusjon i Oslo..........så vet jeg hva jeg snakker om. Du kommer til å oppleve så fort barnet ditt er skoleklar at det er MANGE og MYE store farer der ute for barnet ditt...at du en gang vil kanskje smile av din egne rigide tanker.

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg har en stor jente på 18 år,så jeg vet hva farer det er som truer der ute og enda verre er det nok blitt,derfor beskytter jeg også barnet mitt så godt jeg kan og ikke utsetter det for noe som kan gjøre at det møter verden med mindre resurser enn det trenger.