klippe, klippe, sa kjærringa

[Burugla]

Det er en interessant meningsutveksling om hvem som har rett til å klippe sine barn... Stemor kan ikke ta styring over sveisene; ok - men det er ganske forbausende at ikke fedrene skal ha noen rett til å bestemme over hvordan de håpefulle skal se ut...

 

Det her går rett inn i debatten om hvem som har makten over barna. Hvis mor har omsorgsretten (f.eks 60 %), så skal ikke far få bestemme? Hvis mor ikke vil ha delt foreldrerett - og far gir seg - så gir han samtidig fra seg retten til å ha like stor innflytesle over sine barn?

 

Min innrømmelse er at her i gården er det vi som er hår-mestere. Det er mange år siden mor har tatt med seg storesøs til frisøren. Men det er nok ikke sånn at det er jeg den onde stemor som drar henne etter håret til frisøren for å terge biomor. Storesøs ønsker selv å være med oss når vi klipper oss, og hun ønsker å bruke samme frisør som oss. .

 

Men nå bor hun jo 50% hos oss - som da automatisk gir far rett til å bestemme like mye?

 

P.S: forskjellen på 40% og 50% er en natt i uka... D.S

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå har pappaen her småen bare 6 timer i uka. men om han skal klippes så hadde jeg sakt fra til pappaen først så får han utale seg om hva han syns og evetnuelt bli med (det blir jo førtse gangen han klipper seg).

hadde blitt skuffa om han bare hadde klippet småen uten og "spurt" først.

nok et eksempel på ting man burde kunne gjøre sammen selv om man ikke er sammen.

 

[~~DoraDora~~]

I de fleste familier er det som regel moren i huset som tar seg av ungenes klipp... og har far et sterkt ønske om en spesiell frisyre, så kan han få ytre sitt ønske...men mor avgjør... sånn er det bare !!!

 

...Jeg hadde blitt dritsur dersom far plutselig kom hjem med en nyklippet unge, uten mitt samtykke... ( og vi er gifte...)

[ana baroma]

Herlighet, det er HÅR!!! Det vokser ut igjen, hehe.

Dersom det er noe som betyr mye for en, så ville jeg sagt at frisør og klipp, det tar vi sammen, evt om det er greit at jeg tar det...

Jeg synes det er mange verre ting som er verdt å diskutere enn akkurat det. Men jeg tror nok at far i huset hadde blitt forarag dersom guttungen hadde kommet hjem med hull i øret... men akkurat hår er jo noe som gror til etter hvert:)

[~~DoraDora~~]

Hull i ørene kan også gro igjen... for å være litt "firkantet" nå...

[freebird]

Det er noen mødre som føler et overdrevent eierskap til barna sine ja... Det er nok ganske utbredt at mor kan gå og gjøre hva hun vil med barna, men far eller andre må ha godkjennelse først.

 

Hos oss hadde mor og far blitt enige om at eldstejenta skulle få hull i ørene først nå hun ble 10 år. Far mente at hun burde være stor nok til å forstå litt av hvor viktig det er med renslighet og stell osv og mor sa seg enig. Vel, godt over et år før hun fylte 10 ringte hun gledesstrålende til sin far og fortalte at hun hadde fått hull i ørene av mamma. Far ble irritert og da smalt det fort fra jenta at "Jammen pappa, dette bestemmer ikke du!" Det er jammen flott med avtaler og lik bestemmelsesrett ja...

 

...kan legge til at jenta fikk etterhvert til dels hovne øreflipper og betente sår da hun ikke behandlet det riktig...

[ana baroma]

Jeg har hull i ørene jeg ikke har brukt på mange år, og de har nå ikke akkurat grodd igjen. Men jeg synes det er en smule mer drastisk å ta hull i ørene enn å klippe håret. Så er jeg litt firkanta tilbake, hehe;)

[Nyseryllikberta]

Er så barnslig at jeg begynte å grine da jeg skulle hente jenta mi jeg. Kjente ho nesten ikke igjen bakfra der hun satt i en flokk med andre barn. Da hadde samboer til far klipt henne fra å ha hår nesten ned til rompa og til skulderlangt! (30 cm hår det...ikke akkurat en liten stuss..)

 

Det er bare hår, og det vokser ut. Men, hadde han ikke kunne ringt eller sendt en sms om at han hadde tenkt å klippe henne, eller at det var gjort da?????

[freebird]

Jeg er helt enig med deg om at man bør høre med hverandre, men jeg tror at de fleste mødre ikke ville tenkt på å spørre far... Mamma klippet meg guttekort da jeg var 7, pappa ble skikkelig lei seg for han elsket mitt lange hår. Men han hadde jo ikke noe han skulle ha sagt??

 

Poenget mitt er vel at skilte foreldre burde lage avtaler på dette og bli enige om "reglene" på forhånd, det er nok en del sånne småting man ikke tenker over før det skjer og da skaper det mye irritasjon og sinne.

[~~DoraDora~~]

Helt enig med deg madam butterfly

 

...og jeg ville aldri klippet datteren min sitt lange hår, uten at faren var enig.

[Nyseryllikberta]

Hadde kommet til å sagt fra til far jeg også dersom det var jeg som sto for den før omtalte "stussinga" av håret!

[freebird]

Godt å høre at dere ville tatt det opp med far i forkant, mine referanser begrenser seg til min egen mor og biomor til mine stebarn og de har ikke vært sånn... Biomor har riktignok ikke gjort noen drastiske ting med jentenes hår, men det har helt tydelig vært "hennes domene" alene. Helt fram til hun fikk dårlig råd, da fikk vi kjeft for at hun alltid måtte betale for frisør... *himler-med-øynene* Men resultatet er nå i allefall at vi står fritt til å ta med jentene til frisøren og de er jo så store nå at mer eller mindre får velge frisyre selv. )

[Burugla]

Jeg mener seff ikke at far (eller jeg... hehehe - hos oss bestemmer vi ting sammen - og det gjelder alle barn uansett gener) skal kjøre på og gjøre hva han vil uten å avtale med (bio)mor. Han tar ikke hull i ørene på hverken den store eller minste uten å diskutere med de mødrene

 

Men jeg må innrømme at jeg blir provosert over anakronistiske (fra mitt ståsted) holdninger om at det er mor som bestemmer over barnet.

 

 

[~~DoraDora~~]

Nei nå kjenner jeg at det koker inni meg...

 

Etter å ha lest innlegget om deg som gråt da du skulle hente datteren din i barnehagen, og fikk sjokk da stemoren til jenta hadde klippet det lange håret...

 

Hvilket kvinnfolk er det da??? Ærlig talt, går det an? Hun må jammen være noe for seg selv som tar seg slike rettigheter. Det er så frekt som det går an å bli. Hun kan da umulig være helt oppegående.

 

Nei, som stemor hadde jeg aldri tenkt tanken på å gjøre det med stedatteren min... det er jo helt sykt ! Da hadde moren hatt grunn til å hate meg da ja...

[Nyseryllikberta]

Hvilket kvinnfolk er det ja... du kan så si.... At hun er noe for seg selv er hevet over enhver tvil.

 

Siste nå er at hun i løpet av ferien leste i dagboka til jenta og konfronterte henne med det som sto der. Men det er en helt annen sak. Aner forresten ikke hva jeg skal gjøre med det... Men jeg har hvertfall tenkt å ta en prat med pappan til jenta. Hvis jeg får lov... Dama lar jo ikke oss få prate heller vettu... Kan vel ringe han på jobb kanskje...

[~~DoraDora~~]

Vel...jeg hadde nok heller ikke likt at moren til stebarnet mitt, ringte til mannen min på jobben hans. Og min mann hadde heller ikke akseptert at hun gjorde det... Råder deg i stedet til å heve deg over hennes nivå. Du kan vel bare si til datteren din, at hun ikke trenger å ta med seg dagboka når hun skal på samvær... Og nå er hun vel også så stor at hun selv kan si hun ikke vil klippes... :-)

[stavangermamma3]

Min xmann klippet datteren vår da hun var ca 1 år. Hun hadde laangt hår til ned på ryggen og var rett og slett skamklippet. Det var kort og skjevt med en rett (skjev) lugg. Har sagt at han kan få klippe henne, men at han da får ta henne med til frisør. Ellers er vi enige om at hun skal ha langt hår.

Min samboers datter hadde også langt pent hår, der klippet moren henne selv, noe som førte til at det ikke så særlig bra ut.

Min svigermor er frisør selv, men om jeg forstår det riktig så får hun kjeft om hun så mye som stusser barnebarnet.

 

Tror det viktige her-som i de fleste andre settinger er å prate sammen.

[*-*]

Hos oss klipper faren barna og sånn har det alltid vært. Moren er fornøyd over at barna kommer nyklippet hjem, hun vil ikke klippe selv. Det klippes når det passer, uten planlegging eller skissetegninger mellom mor og far. Jeg tror heller ikke min samboer ville blitt spesielt deppa om barna hadde kommet hjem etter å ha blitt klippet av kjærsten til mor. Den eneste som er litt deppa er jeg, hehe, jeg digger å klippe hår men får aldri lov, siden det er pappa som er 'hårmester'

 

Hadde hår vært noe som var veldig viktig for mor her hadde hun vel sagt fra, på samme måten som at vi sier fra om det er ting som skjer som vi tenker vi burde vært med på. Og da lønner det seg jo ofte å la den parten som har mest følelser rundt et tema få bestemme det akkurat, evt gjøre det annehver gang hvis det er like viktig for begge og man ikke klarer å bli enige.

[Maud]

Jeg mener at far og mor må ha samme rett til å klippe håret til barna sine. Min eks liker ikke hår-klipping i det hele tatt, så vi har ikke hatt det problemet. Hadde sønnen kommet hjem velfrisert, ville det vært bare fint. Stemødre er imidlertid noe annet. Har en venninne hvis barn kom hjem hjemmeklippet, skevt og rart og fortalte at det var "Britt" som hadde klipt ham. Venninnen min reagerte sterkt på dette, det skjønner jeg.

 

Har også lyst til å kommentere "månestråle" som mener at det ikke er greit at barnets mor ringer barnets far når han er på jobb. Det synes jeg er veldig rart! Om min eks' kone eller min nåværende skal bestemme når vi som er foreldre skal snakke sammen om sønnen vår, så blir det vanskelig å samarbeide til guttens beste!

[*-*]

Tja, jeg kan jo skjønne det hvis foreldrene syntes at barnet blir veldig stygg på håret og ville unngå det i framtiden, da vil man kanskje ha andre løsninger. Men hvis barna hos oss, som er skolebarn og bor hos oss 50/50, gjerne hadde villet at jeg skulle klippe dem - la si at mor ikke ville klippe hår og far av en eller annen grunn ikke kunne - så ville jeg vel ikke tenkt at det var noe galt i at jeg gjorde det tror jeg. Iallfall ikke hvis far syntes det var en god ide og ville at jeg skulle gjøre det. Vi hadde nok ikke ringt mor og spurt om lov da. Da er det jo bare far som har bestemt hvem som skal klippe håret til barna hans som moren ville gjort hvis hun skulle fått noen andre til å klippe dem. Det ville vært mye rarere hvis jeg klippet håret til min niese men sa til stebarna mine at jeg ikke ville klippe dem eller ikke fikk lov av mor....

 

Hvis man vet at et tema er sårt så kan man jo prøve å unngå å provosere unødvendig, jeg ville vel ikke ha klippet hvis jeg trodde mor ble rasende. Men i utgangspunktet er det jo den foreldren som har ansvaret som bestemmer, om hun/han enten klipper selv eller overlater det til frisør eller steforeldre. Og bor barna 50/50 så har jo begge foreldrene likeverdig ansvar for hårklippen og må få ta selvstendige avgjørelser uten alltid å diskutere alt. Syns jeg ser oss bli rasende på mor hvis hun har klippet barna... Man får heller ymte frampå etterpå da om at man syns barnet er fint med kortere eller lenger hår. Selv når man bor med begge foreldrene tror jeg ofte mor tar ansvar for hårklipp uten å spørre far. Det handler kanskje vel så mye om at barnas utseende fortsatt av mange oppfattes som mors domene.

Men utfra innleggene over her så skjønner jeg også at det føles annerledes med små barn som skal klippes for første gang hvor ting er mer et rituale, enn skolebarn som man bare er glad for å få ryddet litt opp i håret på iblant.

Vanligvis så føler man jo ofte selv hva som er greit og hva som er over streken i forhold til ekser, stebarn og steforeldre - men hvis noen trår over streken iblant kan det likevel fortsatt bare ha vært godt ment:)

[Singelmamma og banden]

Jeg må bare få legge til i denne rare debatten: Forestill dere at barnet har vært hos bestemor en helg (drit i mormor/farmor/stebestemor etc). Barnet på si 4 år kommer hjem med ny frisyre, skikkelig stygg en. Som bestemor påstår barnet ville ha. Hvordan reagerer du?

 

Jeg var borti at farmor skamklippet luggen til datteren min tre dager før barnehagebildet (som jeg hadde planer om å gi i julegave til familien) fordi "ungen ikke kunne se med luggen". Det ble en annen julegave det året...

 

Akkurat nå ordner JEG håret på ungene mine (bare eldste som har samvær og ho er sjelden der). Når eldste blir eks tenåring og har en mening om dette selv blir det feil av meg å klandre noen for å tukle med håret hennes om hun klipper seg hos far og stemor. Men da er ho stor nok til å ha en mening om det selv, og jeg regner med at faren er oppegående nok til å sette ned foten ved skinhead.