PrincessBabbel

[Anonym bruker]

Hei, hvordan går det med dere? klart å jobbe dere gjennom problemene i forholdet? Er han tilgitt?

[Gjest]

Hei

Joda går mye bedre.

Vi var til rådgiver 5 ganger, det hjalp noe sinnsykt.

Hun fikk meg på rett spor igjen, fikk ikke lov å bare sitte å synes synd på meg selv nei! hehe....

 

Jeg måtte tilgi han, men i det mente rådgiver at jeg ikke fikk lov å bruke utroskapen imot han under krangler eller lignende.

Det vil ikke si at jeg syns det var greit det han gjorde.

 

Jeg har selvfølgelig skikkelig ned dager, der jeg har bare lyst å kvele mannen og knuse ballene hans, hehe.. Men dem blir det mindre av heldigvis.

Men å få noe nytt barn med han eller gifte meg med han noengang det vet jeg ikke om kommer til å skje. Skrekken sitter godt i meg :/

[Gjest]

Vi skal forresten 1 uke til Tsjekkia, f.o.m 29 Juli bare meg & han

Det blir nok godt for forholdet tenker jeg

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk, men er man en gang utro, er man aldri sikker på om det kommer til å gjennte seg.

har han gjort det en gang, kan det fort skje igjen.

[Anonym bruker]

Det var jo utrolig snilt å si til ei som prøver å jobbe igjennom problemene sine og kunne stole på mannen sin igjen... Noen ganger er det best å holde ting for seg selv. Ihvertfall i dette tilfellet!

 

Synes du er kjempesterk PrincessBabbel, og tror at forholdet deres kan bli reparert igjen. Kanskje tar det tid, men det med at én gang utro alltid utro er ikke alltid sant. Noen klarer ikke være trofast. Mens andre gjør en feil én gang, og angrer resten av livet og innser hva man er redd for å miste. En grusom måte å finne ut hvem man egentlig elsker på, urettferdig for den som har blitt bedratt. Men det hender.

 

Håper dere kommer dere igjennom dette!

 

 

[Gjest]

Men jeg vil aldri ha en garanti for at NOEN aldri vil være utro mot meg

Uansett hvem jeg er sammen med, uansett hvor mye dem bedyrer at dem hater utroskap så vil jeg ikke kunne stole på noen... Sånn er det bare... Jeg stolte på han 110% og fikk meg et godt spark i trynet da jeg fant ut han hadde vært utro....

 

Jeg håper & tror dette var noe han gjorde bare 1 gang, han har hvertfall fått en god smell etter det... Dvs alle vet det så han skammer seg godt...

 

MEN... er han utro igjen så er det på rævva å huet ut fortere enn F! hehe...

[Gjest]

Takk

 

Ja jeg håper det ordner seg, for oss & den lille familien vår sin skyld.

Tror også dette var ett engangs tilfelle, men jeg vil aldri tørre å stole helt på han igjen.

Det vil jeg nok uansett aldri ta sjangsen på med noen andre igjen, sånn er det bare.

 

Det er helt greit at folk sier meningen sin om dette, for jeg vet jo at mannen kan være utro igjen.

Men det kan jo faktisk alle... :/

 

Vet at jeg må slippe han løs igjen også, dvs at han må få dra på fester osv igjen alene, han kan ikke være fengslet her med meg.

Jeg vil aldri ta vekk friheten hans... Men gud som jeg kommer til å bite negler når han først er alene en plass på fest eller hva det måtte være

 

Men, kommer meg vel gjennom dette også tenker jeg

Ser jo alt lysere på fremtden enn hva jeg gjorde da jeg fikk vite det så har jo blitt bedre

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd utroskap for 3 måneder siden og!!! Vi prøver å jobbe oss igjennom dt men jeg er sååå langt nede noen dager og klikker for den minste lille ting han gjør.

 

Føler meg så utrolig sviktet. Han angrer og har vært helt utrolig snill i ettertid. (ikke at det er noen unnskyldnng) Men jeg føler meg så råtten fordi jeg ikke klarer å legge det bak meg! Høres ut som om du har kommet litt lengre i den prosessen enn meg!

 

Tror ALDRI jeg kommer til å stole på ham(eller noen andre) for den saks skyld.. Det som er det verste er at jeg føler han ikke må "slippe for billig unna". Og det gjør jo ikke saken enklere! Det fører jo til at jeg nekter ham ting og bruker det han har gjort, mot ham! Og det er jo dettedin terapaut har sagt du ikke må gjøre!!!

 

Har du noen tips til hvordan klare dette?? Jeg vil så gjerne få et bra forhold igjen. Synes du virkelig de hjalpå snakke med en utenforstående?? Går dere sammen eller hver for dere? Er det familievernkontoret??

 

Signerer med

[Gjest]

Hei

 

Vi gikk til et privat drevet rådgivningskontor.

Det var betalt av en kirke eller noe, men ikke noe kristent snakk da. hehe.. (så det var gratis)

 

Jeg syns det hjalp noe sinnsykt å få snakket med henne, vi gikk der sammen.

Hun fikk meg inn på "rett spor" igjen når vi var der, ga meg masse råd for at jeg skulle greie å komme meg videre osv. Det som var det beste var jo det at hun fikk meg til å slutte å "straffe han"... For det var jo det jeg ville, ville at han skulle ha det like jævlig som jeg hadde det... Sa skikkelig mye stygt til han osv.

 

Hun sa jo noe som er veldig rett, driver jeg på slik vil jeg jo bare få han til å slutte å elske meg... Og det vil jeg jo ikke

Så jeg fikk beskjed om å tilgi, slik at jeg ikke kunne bruke det imot han mer.

Og hver gang tanken kommer inn på hva han har gjort, så gjøre alt for å komme på noe annet å ikke la fantasien løpe løpsk.

Ikke at det er like lett alltid, ikke mye som skal til for at jeg husker det for å si det sånn :/

 

-Hotell.... æsj, var jo på et hotell han gjorde det med henne

-jobben hans... var jo på kurs

- begynte en ny på jobben min, som hadde vært sjef for butikken så hu kjerringa jobber i.. hehe..

-Begynte ei ny jente på min jobb, som hadde akkurat samme dobbeltnavn som hu kjerringa, det navnet har jeg aldri hørt før.

-Fant ut at jeg faktisk har vært på fest med samboeren hennes en million ganger for noen år tilbake... hehehe...

 

MEN..... ting har blitt mye lettere, og jeg har det veldig bra om dagene.

Alle mine venner, familie osv vet om hva som har skjedd så jeg har fått mye god støtte gjennom de.

Men den beste hjelpen fikk vi hos rådgivningen da

 

Det er helt sinnsykt vanskelig å komme seg gjennom det, men det går Har selvfølgelig skikkelig dritt dager nå også, men jeg har bestemt meg for at verken han eller hun skal få ødelegge mitt liv.

 

Så om det skjer igjen er det jo ingen tvil om at han ryker på rævva ut.

 

Hvordan fant du ut at samboeren din var utro??

 

[KineMor ♥C&M&O♥]

Synes du er kjempesterk ღPrincessBabbel♥!

 

*klapp på skuldra og en god klem*

 

=)

[Gjest]

Tuuusen takk for det :)

[Anonym bruker]

du, har du snakket med henne eller samboeren hennes? mener du skulle det...? Og har mannen din byttet jobb kanskje? For å unngå gjentakelse? :-)

[Gjest]

Jeg har snakket med både henne & samboeren hehe...

Jeg fikk tak i nr hennes og navn på samboeren.

Når jeg prøvde å ringe henne la hun på heeele tida så jeg sendte den helvetes mld'en om at samboeren hennes ******' skulle få vite dette blabla... hehe...

Neste dag ringte hun min samboer og spurte om han kunne snakke (dem hadde jo en hemmelighet sammen vettu)

Han sa bare, "ja men du kan snakke med dama istedet"

Jeg snakka med henne, mest kjefting og banning fra min side da men... hehe... Hun unnskyldte seg masse, sa at samboeren hennes hadde slått henne og hun hadde ingen plass å bo.

Men det var visst en annen samboer enn det jeg hadde fått vite.

Etter denne samtalen satt jeg å funderte på at hun hadde vært ENIG i alt jeg hadde sagt, alt dritten jeg hadde slengt og hun ville jeg skulle ringe til hennes nye samboer for å høre at hun hadde sagt det.

 

Så jeg greide å finne adressen hennes, fant navnet på første samboeren som jeg hadde fått oppgitt av min lille kilde

Ringte han, og jo det stemte det... Han bodde med henne!

Så han fikk vite det og ble en smuuuuuule forbanna

 

Samboeren min driver å søker etter ny jobb.

Men noe gjentagelse vil ikke skje, da sjefen hans har fritatt han fra alle kurs i fremtiden. For min skyld

[Anonym bruker]

Jeg er der hvor jeg vil at han skal ha det like jævlig som meg. Og har jo skjønt at hvis jeg fortsetter sånn kommer han til å slutte å elske meg som du sier!! Og av og til lurer jeg på om jeg er sånn fordi jeg (i underbevisstheten) vil at han skal gjøre det slutt. For sånn som jeg ser det hadde det kanskje vært den enkleste løsningen for meg!! Men jeg elsker ham jo og vil være med ham innerst inne! Ikke lett dette!

 

 

Er også livredd for at han skal gjøre det igjen! Da sitter jeg der dum, og får det enda vanskeligere. Men jeg tror det var et engangstilfelle.

 

Er også masse som minner meg om det som har skjedd som du sier! Hvis noen har samme navn, samme alder osv... (bilr sprø av det og håper det går over)

 

Tror jeg må gå dypere i meg selv for å finne styrken jeg trenger til dette her!!!!

 

Det verste er at jeg fant det ut ved en tilfeldighet(orker ikke gå inn på detaljer), ca 1 måned etter det hadde skjedd! Han hadde ikke tenkt å fortelle dt til meg! Me jeg skjønnte de var noe om plagde ham, men trodde jo aldri han hadde vært utro!

 

Jeg har fortalt det til 1 av mine veninner. Ville ikke involvere alle. Men ringte til hans familie og fortalte det og til vennene hans! Så har støtte fra dem!

 

Håper ting blir lettere med tiden. Skal ikke dette ødelegge livet til meg og min nydelige sønn.

 

Takk for svar! Greit å vite at det er andre som går gjennom det samme selv om jeg ikke unner min verste fiende å oppleve dette!!

 

Lykke til videre...

[Gjest]

Ja min samboer hadde nok ikke sagt det hadde det ikke vært for det GODT plasserte sugemerke han kom hjem med da! Grrr...

Han kom hjem på fredag'en, og ikke før på mandag'en kom han frem med sannheten.

Da hadde han ringt ned til hu kjerringa samme dag for å passe på at hun ikke hadde sagt det til noen osv.

Han sier selv at han hadde sagt det uansett, han orket ikke leve med en løgn men DET vet jeg er bare bullshit.

Hadde han ikke hatt det sugemerke og jeg hadde vært så forbanna hele helga hadde han nok aldri sagt det.

 

Jeg følte meg sinnsykt dum når han gjorde det, for jeg trodde vi hadde det perfekte forhold. Dagen før han kom hjem fra kurset (faktisk dagen han var utro) var jeg og ei venninde å hentet giftepapirer and so on... Sååå lykkelig!

Så jeg følte meg sinnsykt dum...

Om han gjør det igjen vil jeg ikke føle meg dum... Jeg syns selv jeg har et stort sinn som går videre i dette forholdet, og om han gjør det igjen så er han dummere enn dummest! hehe...

 

Han skrev jo et innlegg inne på skravlesiden noen dager etter han hadde stått frem med utroskapen, skikkelig smiske inlegg som jeg ikke syns noe stort om da.. hehe... Men det gikk ikke som han ville tror jeg, for da trodde alle det var JEG som hadde skrevet det.,.. til meg selv! haha...

 

 

Du får bare tenke positivt, hvergang du begynner å tenke på utroskapen så prøv så godt du kan å tenke på noe annet.

Som min rådgiver sa, så styrer man følelsene med viljen.... Viljen først, så kommer følelsene etter...

Har du bestemt deg for å elske han, gjøre ditt beste, være positiv osv så kommer følelsene etter.... Og omvendt

 

Ønsker dere begge masse masse lykke til :) Håper det ordner seg!!!

*klem*

[Anonym bruker]

Takk. Vi hadde en liten ned periode i forholdet vårt(hadde vart en stund). Var vel helst den store omveltningen med å få et barn som lagde skurringer hos oss. Men han sier det har ingenting med det å gjøre, for han har alltid villet dele resten av livet med meg siden den dagen vi møttes! HAn sier det bare var en stor tabbe!!

 

egentlig har utroskapen gjort forholdet våres bedre igjen, hvis du forstår. Vi er blitt mer åpne og av og til nesten som nyforelsket igjen. Men dette vanskelige ligger selvfølgelg bak og skurrer hele tiden!

 

 

Sliter litt med det at han ikke fortalte det til meg! Er av og til verre enn selve utroskapen!

 

Men jeg har bestemt meg. Så fremt det ikke skjer igjen så er det han jeg ville dele livet med! Alle kan gjøre en tabbe men ikke to.

 

Ble littrotete dette tror jeg. Lillegutt skriker, så pliktene kaller.

 

*Klem*

[Gjest]

Jepp, begge 2 har brukt opp tabbekvoten sin hehe....

 

Ja forholdet vårt har blitt litt til nesten nyforelska igjen, de bra dagene Plutselig blir man mere obs på dem igjen, lett for at hverdagen med barn og alt tar vekk fokuset på det å faktisk pleie forholdet også

 

Ordner seg for snille jenter vettu, så ordner seg nok for oss også skal du se