Skikkelig mammadalt

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei,

 

De siste dagene har lille gullet blitt skikkelig mammadalt. Griner hver gang jeg går og iallefall når hun skal legge seg for kvelden. De siste to kveldene har pappan måttet legge henne selv om hun skriker som ett uvær. Tøft å høre på, men det er vel verdt det tenker jeg. For hvis hun skal legges av meg hver kveld blir det jo ikke bra. Det er vel bare en fase dette også. Men du hvor morsomt det er å se at det er skikkelig temperament på gang.

Hun kan f.eks ligge på leketeppet sitt og sette i gang med å hyle for å få oss til å komme. Når vi så kommer så ser jeg at hun ligger og tenker på om hun skal skrike litt til. Morsomt å se hvordan de gjør det litt mer bevisst for å få oppmerksomhet. Noen av dere som har merket noe av det samme?

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Det høres noe kjent ut ja ;-)

Mia har hatt perioder med mammadalting, men så er vi sammen hele tiden også så det er ikke rart. Tidligere kunne ikke pappa'n ta henne med noe sted uten meg, men det har faktisk gått over. Men temperament, det har hun.

 

Kjenner godt igjen den skrikinga for å få oppmerksomhet, her skal vi opp og stå hele tiden, ligge er barnslig og det er vi SÅ ferdige med, så det må jeg visst lengre ut på landet med. Hun hyler til jeg kommer, og da drar hun i pysjen (eller hva enn hun har på) for å vise meg at hun vil komme seg opp. Søt og frustrert hehe.

Jenta kommer aldri til å lære å krabbe sånn som hun holder på :-/