Gå til innhold

nå er biomor vanvittig urimelig, i forhold til ungens eget ønske og behov....


Anbefalte innlegg

Skrevet

biomor har akkurat fått et barn, og har et barn på 2 år fra før.. barnet på 2 er sykelig sjalu, og mor får ikke ta borti nybarnet, uten at 2 åringen hyler.. biomor har en baby å ta seg av, stefar prøver å kontrolere2 åringen.. det er et helvete (stesønnen min sine egne ord) men.. skla han få lov å dra til faren sin, som er 7 mil unna.. nei!!! ungen SKAL være der, til det er fars tur å ha han.. så, guttungen sitter å ser på tv, data, og gommler snop.. og kjeder seg, fordi verken mor eller stefar har 5 minutter til han.. blir så irritert.. sett dine egne ønsker til sidens, og tenk på hva ungen vil.. hva som er best for han...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kanskje hun ser det som et nederlag og ikke klare å "takle" alle barna sine? Det er jo selvfølgelig helt urimelig, det er ikke et nederlag å få litt avlastning når man har to så små barn som begge krever mye.

 

Noe av det samme skjedde hos oss da barna var små. Biomor hadde lungebentennelse og var skikkelig syk. Mannen min ba om å få ha begge barna så hun kunne bli frisk i ro og mak. Men NEI!, det kom ikke på tale, hun trengte ikke hjelp tenk!! Noen mnd senere var de i en konflink og da kom den klassiske "Og hvor var du da jeg var syk og alene med barna?!" *himler-med-øynene*

 

Vi må bare godta at noen ganger skal det ikke være lett. Jeg velger allikevel å tro at vi får belønning for å holde ut til slutt. :o)

Skrevet

nei, ikke sant, det er jo ikke et nederlag å måtte be om hjelp.. de 2 minste tar jo all tid og energi nå.. så hvorfor ikke la han dra til far, og ha det bedre og at han i det hele tatt ha lyst å dra til mor neste gang..

 

 

skrev dette inne på skravle også.. men mange som missforsto.. de har jo ikke lest alt jeg har skrevet her.. så måtte skrive litt mere utfyllende..

Skrevet

Jeg har lest hva du har skrevet, og er fremdeles ikke enig med deg. Han er endel av søskenflokkene, og da hører også dette med. slik er det faktisk i alle familier der det kommer nye babyer. Jeg vet at mine "store" barn av og til føler seg virkelig lei av lillebror, men hjelper å forklare at han bare ønsker vår oppmerksomhet.

Kan vel være at de prøver å inkludere han, men møter stor motvilje fordi han også er sjalu? Og han vet at dere støtter hans motvilje, han vet at dere vil reagere. Og lager det ekstra vanskelig hos moren. be han prøve å hjelpe til, prøv å gjør det positivt å hjelpe til med lillebror. Det kan være vanskelig etter konflikter, men er til barnets fordel å se at dere støtter mor og hennes familie. Da vil kanskje hun gjøre det andre vegen også.

Skrevet

Litt rart å lese dette innlegget egentlig.

Jeg har lest mye på disse sidene, og har lagt merke til at mange mener at når stemor får sitt førstefødte barn har ikke hun "lov" til å ha et ønske om fred og ro fra stebarn like etter fødselen, og litt tid til å bli kjent med sitt barn og lære seg nye rutiner og en ny rolle.

 

I dette innlegget virker det som om HI faktisk synest det er nesten uforskammet av biomor å IKKE sende bort sitt eget barn, når det faktisk er det tredje(?) barnet hun har fått og vet hva hun går til.

 

Konklusjonen blir vel den at biomødre tydligvis skal sende sine egne barn bort når de får en baby, mens stemødre blir betegnet som fæle hvis de ikke tar imot sine stebarn med åpne armer helst rett etter fødselen..

 

Søren meg ikke lett å gjøre folk til lags nei...

 

Or hur?

Skrevet

He, he. Artig det du har merket deg.

Noen irriterer mer enn andre og absolutt alt kan være irriterende om det kommer fra riktig person:-)

Skrevet

Jeg føler jeg gjentar meg selv i det uendelige, og jeg føler også at jeg er alene om å mene det jeg gjør. Jeg mener at det ikke er særlig sunt for barn å skulle få bestemme selv hvor de skal være, ungene skal ikke kunne få velge en forelder/hjem på bekostning av den andre, og det skal heller ikke kunne få velge bort et hjem. Det er alt for mye ansvar og det er alt for mye makt. Foreldrene skal heller ikke nøre opp under slike følelser og valg. Jeg mener at ungene har det best med god og stabil kontakt med begge foreldre, og hvordan det best utformes bør de voksne stå for.

Det er et enormt følelses kok knyttet til dette både for de voksne og ikke minst for barna. Selvsagt skal barna bli hørt, men de skal ikke bestemme. Foreldrene seg i mellom må bli enige og gjøre hva de selv mener er riktig for barna. Blir de ikke enig får andre komme inn å megle/bestemme.

Tenk for en lojalitetskonflikt, maktbruk dete barnet befinner seg i, som en kasteball. Dere mener det bør gjøres sånn, og støtter i vei, for det er det beste for barnet. Mor mener noe annet, og kjemper i vei. Det har nå ikke barnet særlig godt av.

Da jeg var barn var vi barna med hjemmet på godt og vondt, vi ble både passet for en dag av gangen og i lengre perioder. Foreldrene jobbet til tider borte fra hjemmet og vi kunne gå lange perioder uten å se vår far. skulle vi flytte så var det ikke snakk om å kunne bestemme at vi ikke skulle det. Foreldrene bestemte det som var best for oss alle, som samlet enhet. Det er trygghet i det.

Skrevet

som nører opp under stesønns følelser her. For meg er det en helt naturlig ting at mor ønsker å inkludere alle barna sine i den omveltningen det er å få et nytt familiemedlem, selv om denne tiden gjerne medfører både gleder og vonde følelser, som sjalusi. Og når mor da er tydelig på at hun ikke ønsker at dere skal ha ekstrasamvær (utover det avtalte), synes jeg dere foran ungene bør støtte henne i dette valget.

 

At stesønnen din gir uttrykk for å bli forsømt overfor dere er jo en ting, men vær klar over at barn ofte spiller på det om de ser muligheter for å sette foreldrene opp mot hverandre.

Skrevet

Denne stesønnen bor fast hos far, han flyttet til far og stemor en gang ut på vårparten her. Det ble da inngått et forlik der mor gikk med på at gutten skulle flytte til far, men at hun fikk ha gutten 6 uker i sommer. Dette er noe gutten i følge trådstarter ikke ønsker og gutten føler at han ikke bli hørt i saken.

 

Jeg tviler sterkt på at trådstarter hadde stått på like friskt om det var hennes sønn som nektet å komme på samvær. Tror ikke at hun hadde ment at gutten skulle kunne velge å ikke komme til henne.

Skrevet

Jeg reagerte sterkt på at en 13 år gammel gutt har så lite forståelse for at søskna hans som er så små trenger mest oppmerksomhet av mamma og får lov til å kalle en liten gutt på 2 år for sykelig sjalu uten å få noe reaksjoner på det. Sjalusi fra en 2 åring er normalt, men jeg tror jammen at det er 13 åringen som er mest sjalu tross at han skulle greie å se verden litt mer utenfor seg selv. En 2åring forstår ikke fullt ut at din mamma er også babyens mamma. Vanskelig å skulle dele på mamma når man er vant til å få mye oppmerksomhet.

Skrevet

koselig å høre at jeg er irriterende...

 

hvis jeg om min mann skiltes, og sønnen min ikke ville til meg, pga mye støy, lite søvn, og at jeg ikke hadde tid til han.. da hadde jeg ikke nektet. er det ikke viktigst å ta vare på barna? akkurat nå trenger babyen og 2 åringen det mest, og de er jo kun 2 voksne, med 2 armer hver. tror det hadde vært bedre for dem alle, hvis ting kunnet roet seg ned, slik at de alle 5 kunne hatt det koselig i lag, istede for at alt er et slit, og føle seg utilstrekkelig, fordi man ikke har tid til alle barna..

 

13 åringen har bodd hos mor i 2 år før han flyttet til oss. han er glad i henne og lillesøster, kjempemasse!! og vil gjærne tilbringe tid med dem, men det går ikke nå.. så hvorfor tvinge det igjennom? hvorfor ikke vente til neste ferie, som ikke er så lenge etter skolestart.. er det galt av han å ønske oppmerksomhet fra sin egen mor??

 

 

dere får synes hva dere vil om meg og mine meninger. jeg ønsker kun at han skal ha det bra, uansett hvor han er. jeg har vært hannes stemor i 10 år, og han eier en stor bit av hjertet mitt...

Skrevet

og utrolig imponerende av mor at hun har gått inn i den samværsordningen dere har. Det tviler jeg på om min stesønns mor hadde gjort, selv om også hun er en oppegående og trivelig dame.

 

Jeg tror du og mannen din gjør stesønn en stor bjørnetjeneste ved å ville legge opp alt etter hans premisser. Det er bare sunt for en så pass stor gutt å se at verden ikke bare kretser omkring han, og å få være tilstedeværende i både hverdag og fest i begge familiene. Her var det ikke noe spørsmål engang, da fellesbarn kom til verden. Særkullsbarna burde være tilstede, selv om jeg ikke var oppegående på flere uker etter sist fødsel. Det ble selvfølgelig hektisk for mannen min, men så lenge alle voksenpersonene fokuserte på at det var flott og spennende å få et nytt familiemedlem gikk det ganske knirkefritt med barna.

 

Det er ikke galt av stesønn å ønske oppmerksomhet av sin egen mor, men det er galt av dere å nøre opp under sånne følelser. Har du selv barn så vet du jo at perioden omkring fødsel kan være hektisk, og da bør dere heller oppfordre stesønnen din til å spille på lag. Kanskje kan han finne på noe sammen med to åringen, sånn at han avlaster mor og stefar litt?

 

Dere har en avtale angående samvær, og det er direkte drittsekkaktig gjort av dere å prøve å omgå den. Det virker ikke som du har sidesyn i denne saken, men heller som at du er opptatt av å vise for en fantastisk stemor du er og at mor ikke klarer å nå over alt. Dessuten ser hun i følge deg ikke sin sønns beste. Jeg mener tvert imot at det er utydelige voksne som ikke ser barnas beste. Sånne som føyer barna hele veien i stedet for å stille krav til dem, og som ikke holder seg til avtaler. Som heller sier til barna at de er enige med dem, og at den andre parten er urimelig.

 

Våkn opp, du får kanskje virkeligheten i hodet snart.

Skrevet

hva vet du egentlig om jeg/vi nører opp under hannes ønske om å dra fra mor??

 

han er vandt til å være 4 uker hos vær om sommeren, og nå skulle han plutselig være 6 uker en plass der han ikke har venner.. i stede for å få seg venner hær han har flyttet..

 

før han dro herifra, sa jeg til han, at han skulle være snill med mamman sin, og hun kom nok til å trenge hjelp, og jeg ba han hjelpe henne, uten sure miner (slik det har vært de 2 årene han har bodd hos mor, og dette vet jeg fordi mor selv har sakt det) i meldinger han har sendt til meg, for å klage, på hvor mye de gråter og hyler.. har jeg skrevet at det jo er normalt at det blir litt gråt, med 2 små barn...

 

 

så.. hva vet egentlig du.. alle er så forutinntatt om forskjellige ting.. det var en selfølge at han bodde hos mor, det er en selfølge at vi snakker drit til han, og nører opp.. som dere skriver.. hva med å faktisk spørre, istede for å skrive slike ting.. ærligtalt.. dette gidder jeg faktisk ikke. denne tråden legger jeg død. for dette ble for dumt...

  • 2 uker senere...
Skrevet

Hei!

 

Får meg liksom ikke til å tro at en 2-åring sier at det er et h****** hjemme? Fremmelig barn!;)

 

Det er helt normalt med sjalusi. Tror det er ekstra viktig å opparbeide en fin dynamikk i hjemmet i sånne situasjoner, og det oppnår man ikke ved å sende 2-åringen bort! Dette kan tvert i mot føre til MER sjalusi (-mamma sender meg bort når hun får ny baby- er ikke glad i meg lenger). Så jeg tror at biomor NETTOPP tenker på sitt barns beste her.

  • 4 uker senere...
Skrevet

Er det dere som har hatt omsorgen, men så fikk moren det da barnet selv ville prøve å bo hos henne, og så fikk dere omsorgen igjen i våres/sommer?

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...